Denne dukket opp på 12 meters dyp: – Jeg kunne nesten ikke tro det

4 months ago 64

– Da jeg kom opp og la den på båtdørken ble alle helt stille, forteller Jørgen Johannessen, som er marinarkeolog. (Foto: Privat)

– Jeg kunne nesten ikke tro det, sier marinarkeologen.

Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn.

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres.

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

– Jeg ble helt himmelfallen over funnet, sier marinarkeolog Jørgen Johannessen.

Det hele begynte med en rutineundersøkelse.

Kystverket skulle sprenge vekk undervannsskjær, og først måtte området sjekkes for mulige kulturminner.

Johannessen tok på seg dykkerutstyret, hoppet i sjøen og svømte ned til tolv meters dyp.

Her skulle han gjøre et funn som var det første av sitt slag i Norge.

Kunne nesten ikke tro det

– Jeg svømte langs fjellkanten på bunnen der ting ofte samler seg. Da oppdaget jeg ballast bestående av flint, sier arkeologen fra Norsk Maritimt Museum.

Haugen av ballast vekket interessen hans.

– Det ble brukt for å stabilisere skipet under seilasen, spesielt i tøffe værforhold, sier Johannessen.

Tunge materialer som stein og sand ble lastet om bord før avreise.

– Så ble det ofte kastet over bord nær kysten. Det var en enkel og praktisk måte å bli kvitt det på før lasting av gods som for eksempel planker, sier han.

Metoden med bruk av sand og flint som ballast ble brukt fra 1500- til 1850-tallet.

– Hodet mitt var altså skrudd inn på den tidsepoken.

Plutselig så han en gjenstand som minnet om en bronsealderøks.

– Jeg kunne nesten ikke tro det, sier han.

Holkøksen i bronse er den første metallgjenstanden fra forhistorisk tid vi har funnet i havet i Norge

Alle ble stille

Johannessen markerte funnstedet og puttet øksebladet i lomma.

– Jeg visste umiddelbart at det var noe spesielt, men vannets optiske effekter kan lure en.

Ting virker større enn der og fargene blir endret.

– Da jeg kom opp og la den på båtdørken ble alle helt stille, sier han.

Øksen kalles holkøks eller celt. Formen vitner om at den ble laget en gang i midten av bronsealderen, omkring 1100 år f.Kr.

– Hvordan kan øksa ha endt opp i sjøen utenfor Arendal?

– Vi har hatt to ulike teorier, sier Johannessen.

Det var denne øksetypen som gjaldt i bronsealderen (1700-500 fvt.) i Norden. Bladet ble festet til et vinkelbøyd treskaft. Slik fikk man en god øks med minst mulig bruk av dyrebart metall.

Den ene og kanskje mest sannsynlige er at øksa var en del av ballasten på et seilskuteskip.

– Det kan ha skjedd på 1800-tallet. Deretter har den blitt spadd ut for å gjøre plass til ny last, sier han.

Den andre hypotesen var at øksen stammet fra et skipsforlis.

– I så fall hadde det vært det første skipsforliset en har kommet over fra bronsealderen i Norge, sier arkeolog ved Norsk Maritimt Museum og prosjektleder Frode Kvalø.

Arkeologene finkjemmet bunnen med metalldetektor og graveskje. Ingenting skulle gå til spille før kystverket startet sprengingen. Det viste seg at øksa lå alene.

– Øksa har nok ligget i en grav siden bronsealderen, eller vært mistet på stranden. Da de skulle finne ballast til skipet, har de fått den med seg uten å legge merke til den, sier Kvalø.

Graver etter fest

– Er det ikke ganske utrolig at øksa ikke har blitt dekket til med sand i løpet av den tiden?

– Tromøysundet har kraftig strøm som vasker bort sedimenter. Det kan ha bidratt til at øksen ble liggende synlig, sier Johannessen.

Arkeologene får ofte beskjed fra andre dykkere om funnene de kommer over. Denne gangen tok de med seg et funn fra egen tokt. Arkeolog Frode Kvalø (t.v.) og Jørgen Johannessen (t.h.).

Jørgen Johannessen er marinarkeolog ved Norsk Maritimt Museum.

– Øksefunnet var tilfeldig. Hva er det du pleier å lete etter?

– Jeg ser nærmere på sjøfolks festkultur i uthavner. Det var nok mange som tok seg en fest etter å overlevd ferden over Nordsjøen, sier Johannessen.

Det innebærer leting etter gjenstander som krukker, glass og krittpiper.

– Jeg skriver en forskningsartikkel om dette nå, og det er spennende å bruke både historiske kilder og arkeologiske funn for å underbygge hypotesene, sier han.