Denne billen lever bare i Norge, på en truet blomst: – Jeg synes det er mystisk, sier forsker

5 months ago 89

– Vi skal ut og fjerne einer, sier Camilla Lorange Lindberg begeistret.

Som biolog slår hun et slag for de norske artene. Hun er ikke spesielt begeistret for fremmede arter som truer artsmangfoldet, så hun slår gjerne et slag for å dra opp slike med rota.

Det er bare det at einer slett ikke er en truende fremmedart.

Flere personer er i gang med å rydde et område for einertrær. Himmelen er blå og man skimter sjøen i bakgrunnen.

To blå blomster på grønn, naturlig bakke. Rosa blomster og sjø i bakgrunnen, og blå himmel med litt skyer.

Dragehode trumfer einer

I tillegg til å være stipendiat på NMBU, er Lindberg styremedlem i Østfold Botaniske Forening. Sammen med Moss kommune, Skjærgårdstjenesten og en miks av forskere skal de dra opp einer, kartlegge bestanden og slå et slag for fremtiden til dragehode.

Det er en sjelden blomsterplante som finnes noen få steder i landet.

– Den er fredet i Norge, og det er det veldig få arter som er. Den er vurdert som sårbar på den norske rødlista, og forekomstene har gått sterkt tilbake. I 2011 ble den en prioritert art, sier Lindberg.

Dragehode trumfer einer, med andre ord. Einer er nemlig så livskraftig at kartet lyser rødt når man slår opp utbredelsen i Artsdatabanken. Og på øya Bile utenfor Moss er dragehode truet av eineren som stadig brer seg mer utover.

Ikke nok med det. På dragehodeblomsten på Bile finnes et ørlite kryp som er mer truet enn planten selv.

Bitteliten og viktig

En liten, sort bille er helt avhengig av dragehodeblomsten. Den lever på den og av den. Passende nok har billen fått navnet dragehodeglansbille.

– Den er bitteliten! Det er ganske morsomt at en så viktig art er så liten, sier Lindberg.

Med viktig mener nok ikke Lindberg at vi ville blitt foruten mat på bordet eller at livets sirkel ville blitt brutt om billen forsvant.

Det er andre ting som gjør denne billen interessant for forskere.

Den er nemlig ikke bare liten, med sine omtrent to og en halv millimeter. Den er rødlistet og usedvanlig sjelden.

Et vakkert og åpent landskap på øya Bile etter rydding av einer. Grønn og spredt vegetasjon i forgrunnen, sjø i bakgrunnen. Blå himmel.

Camilla Lorange Lindberg løfter en lang grein fra einer. Hun er kledd i hvit t-skjorte og grønn bukse. Hun står mellom einerkrattet og sjøen.

Har dukket opp flere steder - er fortsatt veldig begrenset

Dragehodeglansbillen, Thymogethes norvegicus på latin, lever kun på dragehode. Denne blomsten huser eggene deres, der det ligger trygt skjermet fra vær, vind og sultne rovdyr.

En bille som lever livet på en og samme blomst, er spesielt nok. Enda rarere er det at billen bare finnes på noen få av stedene med dragehode.

I det store bildet er det ikke lange tiden vi har kjent til billen, vitenskapelig i alle fall. Første gang forskere samlet den inn, var i 1926 på de indre øyene i Oslofjorden. Så sent som i 1959 ble den beskrevet som en egen art. Til tross for sen vitenskapelig beskrivelse, er arten trolig gammel.

I begynnelsen visste man bare om den på Fornebulandet i Bærum.

Litt inn i det nye årtusenet ble den oppdaget stadig flere steder, av blant andre forsker Anders Endrestøl. Han jobber på Norsk institutt for naturforskning og er en av de norske forskerne som har kartlagt dragehodeglansbillen.

Det tok tid å få system i utbredelsen av dragehode i Norge, men etter hvert har det blitt mange prikker for dragehode på artskartet. Det gjør det også lettere å gå på billejakt.

Blå blomst med grønn bakgrunn. En liten, sort bille er på blomsten.

Et mysterium

– Det står noen fryktelig tungt til høyt oppe i berget på Sollihøgda. Andre står i fjellsider på Ringebu, sier Endrestøl.

Med andre ord har han kronglet seg frem til en del steder han ikke ville dratt ellers på jakt etter dragehodeglansbillen. Stadig vekk uten billefunn - for eksempel på Ringebu.

Aller lengst vekk fra Oslofjorden bor dragehodeglansbillene på Hadeland.

– Derfra er det enkelte funn i et tynt belte til Ringerike og Hole, før den gjør et hopp over Sollihøgda og dukker opp igjen i Asker, Bærum, Oslo og Frogn.

– Den finnes på Bleikøya, men ikke et «steinkast» unna i Ekebergskråningen der det koker av dragehode, sier Endrestøl.

Så er spørsmålet: Hvorfor finnes billen bare her? Dragehode finnes i flere land.

Forsker Anders Endrestøl tar en selfie og viser frem utsikten fra et berg på Sollihøgda.

Dag Roar Kure klipper grener og røtter langs bakken med en kraftig saks. Kure er kledd i sort t-skjorte og arbeidsbukse. Han har oransje arbeidshansker.

– Forunderlig at den ikke er i Sverige

– Jeg synes det er mystisk, sier Endrestøl.

Han har selv lett etter billen i flere land. Sverige, Latvia og Polen, som alle har dragehode. Dragehodeglansbille, derimot, finnes det ikke spor av.

– Det er gode forekomster av planten i Sverige, så det er litt forunderlig at billen ikke også er der. Noen mener at den er der, men at ingen har funnet den ennå. Men jeg tror det ikke før jeg ser belegg for det, sier Endrestøl.

– Jeg tror egentlig utbredelsen er ganske spikra nå.

Et billeparadis

Endrestøl var en av dem som var med på dragehodeaksjonen på Bile, og forskning.no snakket med ham etterpå.

Redningsaksjonen ga resultater. Både for botanikerne som fikk gleden av dragehodeblomstring på sitt aller vakreste, og ikke minst for Endrestøl, som gløder for insektene.

– Ja, dragehodeglansbillen var der, forsikrer han.

Dragehode var i full blomst. Det var ikke store mengder å se av dragehodeglansbille, sier Endrestøl. Kanskje var det litt sent, for sommervarmen kom plutselig i mai og fikk våren til å eksplodere tidlig. Dragehodeglansbillen legger eggene sine om våren.

Slik formerer den seg

Omtrent når dragehode er klar for å blomstre, flakser hunn-billen rundt. Hun finner en knopp som hun biter seg inn i. Der legger hun egget, som allerede er befruktet.

Etter det er jobben gjort. Da dør den i løpet av et par uker, forteller Endrestøl.

– Rundt midten av juni er den borte. Da finner du bare larvene.

Når egget klekker, livnærer larven seg på blomstens frukt. Endrestøl var den første som klarte å finne dragehodeglansbillens larve.

– Lenger ut på sommeren kan man nappe ut en vissen blomst fra dragehode. Da vil larven ofte sitte i kronrøret på blomsten.

Etter hvert faller blomsten på bakken. Larven forpupper seg og klekker om høsten. Da bruker billen tid på å vokse. Hvordan den overvintrer, vet forskerne ennå ikke. Men overvintrer gjør den, og om våren er det klart for neste runde.

De voksne billene trenger ikke mye mat, men spiser trolig litt pollen, sier Endrestøl.

Rune Aae står med motorsag i den ene hånden og hjelm på hodet. Han arbeider med å sage einer.

Forsker Anders Endrestøl med en fangsthåv han bruker til å samle inn biller fra dragehodeblomsten. Endrestøl har blå skyggelue og firkantede briller. Han står på en grønn naturlig bakke. Himmelen er blå og skyet.

Ikke lenger nord enn Hadeland

– Planten er en prioritert art beskyttet av norsk lov, men ikke billen, forteller Endrestøl.

Dragehode er avhengig av at området den vokser i, ikke gror igjen.

Slått og krattrydding er en måte å ta vare på planten. En annen måte er å brenne vekk krattet som vokser der.

– Hvis man skal brenne av området for å redde blomsten, kan man tenke seg hva som skjer med billen.

Endrestøl sier at slått trolig går fint sent i sesongen, men at man må ha to tanker i hodet samtidig når man skal gjøre tiltak for blomsten der billa også er.

I Indre Oslofjord, der billen har sin utbredelse, er det mange farer som truer. Det gror igjen, er tråkk og slitasje, og det bygges ned.

Ødelegger dragehodes frø

– Har dragehode nytte av dragehodeglansbillen, eller er det bare dragehodebillen som har nytte av dragehode?

– Jeg vil si det siste hvis du presser et svar av meg, sier Endrestøl.

– Den ødelegger frøsettingen til dragehode. Uten at det har noen effekt: Det blir aldri mange nok til å ødelegge fullstendig, så blomsten blir aldri snauspist for frø.

De er få og, så vidt vi vet, like ubetydelige som de er små. Til tross for det mener billeforskerne at vi helt klart bør hjelpe den med å overleve.

– De lever og eksisterer. De har livets egenart, og de har tross alt en ganske lang historikk bak seg med overlevelse, sier Endrestøl.

– Vi har noe å være litt stolte av i Norge av at vi har en bille som bare er her, sier han - og legger til at den er en skikkelig feinschmecher.

– Den skal ha det varmt og godt og leve på de peneste blomstene.

Read Entire Article