De vil lære, men kjeder seg: – På tide at skolene får opp øynene

1 week ago 10

Kortversjonen

Mange evnerike barn går under radaren i norske skoler og opplever mangel på utfordringer og motivasjon.
Larvik kommune har satt fokus på å identifisere og tilby skreddersydd undervisning til barn med stort læringspotensial.
I Oslo er det lansert en handlingsplan for bedre tilrettelegging for evnerike elever.

– Jeg bråkte ofte i timen og forstyrret de andre elvene, sier Benjamin Mäki Melsom.

Nå vet han hvorfor.

– Jeg kjedet meg.

Mange barn og unge går under radaren på norske skoler, mener ekspertene.

– Barn med stort læringspotensial sviktes. Hverken barnehageansatte eller lærere klarer å fange opp eller tilrettelegge for disse barna, sa professor i pedagogisk psykologi, Ella Maria Cosmovici Idsøe til VG før sommeren.

– Mange misforstås og blir sett på som problembarn, sier hun.

Det vil Larvik kommune gjøre noe med.

– Det er på tide at skolene får opp øynene, sier prosjektleder i barn med stort læringspotensial Michelle Henriette Mijic i Larvik kommune.

– I over 100 år har man tenkt at disse barna klarer seg selv fordi de er så smarte. At de har det bra på skolen siden de er så flinke. Slik er det ikke.

Elever med stort læringspotensial

Elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende kalles elever med stort læringspotensial. Barn med en IQ på 125+ utgjør ca. fem prosent av en årgang.

Gruppen er sammensatt. Noen har stort læringspotensial i ett fag, eller på ett område, andre i flere. Noen kan være ekstra sensitive og mer mottagelige for nyanser og detaljer, noen sliter emosjonelt eller sosialt, noen kan ha lærevansker, ADHD, ADD, autisme, men ha stort læringspotensial.

Noen har ekstraordinære evner og kan tenke komplekst, er svært nysgjerrige og gode på problemløsning, og er også generelt sett mer utholdende.

Kilde: UDIR

Noen elever er åpenbart skoleflinke og scorer høyt på prøver.

– Men også elever som fremstår umotiverte, som bråker, vandrer rundt og forstyrrer, kan ha stort læringspotensial, sier Mijic.

Noen er klassens klovn. Noen kverulerer, andre er frekke, tar gjerne rollen som klassen politi og er kritisk til nye tiltak. Andre kan trekke seg unna eller ha plutselige utbrudd av sinne eller være lei seg.

Alt dette kan være tegn på at de er understimulert.

– De vil lære, men de trenger ikke å gjøre en innsats og kjeder vettet av seg, sier Mijic.

I hver klasse har 10–15 prosent av elevene såkalt stort læringspotensial med dertil behov for en annerledes undervisning enn sine klassekamerater, ifølge NOU.

I verste fall kan barna kjede seg så mye at de får ufrivillig skolefravær og ikke ser poenget i å gå på skolen, viser forskning.

– Mange møter veggen når de begynner på videregående fordi de ikke har lært seg å lære, og gode arbeidsvaner får man bare gjennom utfordring, sier Cosmovici Idsøe.

I et klasserom på Valby skole i Larvik sitter en gruppe elever fra flere klassetrinn. Noen er ni år, andre 12 år.

– Før var skolen for enkel, nå har jeg det kjempegøy, sier Eremias Andersen (9).

En gang i uken samles de for å samarbeide om mer kompliserte oppgave og bruke undersøkende arbeidsmåter. Eller fordype seg i ting som interesserer dem. Verdensrommet, andre verdenskrig, tyngdekraft.

– Eller gris, sier Ella (9) som synes grisen er et undervurdert dyr.

Nye briller på

Det siste året har Larvik kommune satt fokus på elever med stort læringspotensial. Lærere er kurset og ved 12 av kommunens skoler samles elever i grupper for et eget opplæringsopplegg.

Flere skoler skal nå få tilbudet.

– Vi ser på elevene våre med et annet blikk nå og leter etter elevens evner og ressurser, ikke bare om de har gode resultater på prøver og tester, sier adjunkt Hege Røse, som har ansvar for prosjektgruppen på Valby.

Nå sitter elevene rygg mot rygg. I dagens oppvarmingsøvelse har alle har fått en pose med like legoklosser.

– Vi skal bygge en figur og forklare den andre hvordan vi gjør det før han eller hun må bygge en som er helt lik, uten å se. Poenget er at vi skal lære oss å samarbeide, forklarer Benjamin.

Og bli trygge på hverandre, skyter lærer Røse inn.

Snart har legoklossene blitt en alligator.

Neste time skal de designe biler, bruke formler for stillings- og bevegelsesenergi for å finne ut hvilken bil som får høyest fart og kommer lengst.

Gjentagelse dreper

Røse sier at skolens fokus på elever med stort læringspotensial er i ferd med å endre lærernes undervisning ute i klasserommene.

– Før har vi kanskje bare pøst på mer flere oppgaver av det samme til elevene som lærer raskt. Nå vet vi at det ikke har noen verdi.

Halvor (10) er enig – skole er altfor mye repetisjon.

– Jeg lærer det meste på en-to- tre. Og når jeg har lært det så har jeg lært det. Hvorfor skal jeg da lære det en gang til?

Mange opplever det på samme måte, sier Mijic.

– Det forsterker følelsen av å være ensom og annerledes.

Og det ødelegger motivasjonen til å lære.

Men nå skjer det ting

Larvik kommune mener de er i gang med noe verdifullt. 80 prosent av elevene følte at de lærte mer og 60 prosent fikk mer tro på seg selv, ifølge en spørreundersøkelse blant elevene som var med på prosjektet i Larvik kommune i våres.

I Oslo er det også ting på gang. I oktober kom byrådet i Oslo med en ny handlingsplan for elever med høyt læringspotensial.

– Målet er at disse elevene skal fanges opp tidligere og få et bedre tilpasset skoletilbud, ifølge byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden som skal bruke fire millioner kroner til å styrke Osloskolens talentsatsing.

Professor i pedagogisk psykologi

Ella Maria Cosmovici Idsøe

Professor Idsøe applauderer at flere kommuner nå fokuserer på disse barna, men mener det er prekært at alle barn med høyt læringspotensial i hele landet får et tilbud. Og at det blir en del av lærerutdanningen.

– Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at barn med stort læringspotensial får treffe likesinnede, både for eget selvbilde, læring og utvikling. Myten om at disse barna ikke er sosiale er helt feil. De blomstrer opp når de er i et fellesskap med barn som dem, sier hun.

Una Fresjarå Holm (11) synes det er fint å lære på en ny og annerledes måte.

– Vi lærer også hvordan vi skal forklare. Det er gøy.

Det er Peter enig.

– Jeg liker godt når jeg kan forklare andre hvordan jeg løser en oppgave. Det er ikke alltid de skjønner strategiene mine i klassen min, men her gjør de det.

Han skulle gjerne vært i prosjektgruppen hver eneste time.

– Bortsett fra i gymmen, da, sier Peter.

Men det aller beste med prosjektgruppen er å være sammen med andre som er som dem, synes barna. Som Nathaniel Andersen (11) sier:

– Her kan jeg være meg selv.

Dette sier elevene selv:

Benjamin: – Jeg liker at vi får nye utfordringer, og mer oppmerksomhet. I klassen får vi ikke det så mye.

Halvor: – Det er ganske kjedelig å kunne alt.

Nathaniel: – Vi snakker sammen og kan samarbeide, det liker jeg. Og så er det veldig gøy å få nye problemstillinger vi må fikse.

Amalia: Hvis jeg kan alt fra før, ender det ofte med at jeg ikke gjør noe. Og da lærer jeg jo ikke noe nytt.

Peter: Når man kjeder seg, snakker man med den som sitter på pulten ved siden av og da forstyrrer man jo så de ikke lærer noe heller. Det er ikke bra.

Read Entire Article