De unges nyhetsdiett: McDonald’s og desinformasjon

Kortversjonen

• Sosiale medier sprer falske nyheter om kosthold, og unge blir lurt av tips som ikke stemmer.
• Opinions UNG-studie viser at 8 av 10 unge mener sosiale medier bidrar til falske nyheter.
• Sosiale medier og nettaviser er de viktigste nyhetskildene for unge.
• TikTok blir stadig viktigere for nyheter, men falske nyheter er et økende problem.
• Norske medier fremstår som mer troverdige og ønsker rask identifikasjon som avsender.

<-TOVE BOTNEN

markedsdirektør og jobber med UNG-studien i Opinion

Sosiale medier kjenner meg godt. Daglig lar jeg meg sjokkere over TikTok-videoer som viser hvor mye mer jeg kan tillate meg å spise om jeg bare erstatter den vanlige brusen med en sukkerfri variant.

En dag dukket en kjent favoritt opp i feeden, nemlig McDonald's.

Om jeg droppet brusen, så kunne jeg legge til to ekstra McFries. Ifølge videoen skulle kaloriinntaket være det samme.

Et kjapt googlesøk bekreftet at dette ikke stemte. Jeg kunne spise en halv pommes frites ekstra, ikke to ved brusbytte.

De neste ukene sjekket jeg kaloriene på alle mattipsene på TikTok.

Dommen var klar: Ingen av erstatningsanbefalingene jeg fikk opp i feeden var sannferdige. «There’s no such thing as a calorie free lunsj.»

Jeg vet at innhold som engasjerer blir promotert i sosiale medier, men disse snuttene er direkte uengasjerende om de ikke er sanne.

Heldigvis er de som tilbringer mest tid på sosiale medier klar over situasjonen i feeden, for hele 8 av 10 i alderen 15–25 år mener sosiale medier fører til spredning av falske nyheter, viser Opinions UNG-studie.

Hvorfor velger de da sosiale medier for å holde seg oppdatert på nyheter og verden?

Sosiale medier og nettaviser er de viktigste kildene til nyheter for de unge. Nærmere 7 av 10 oppgir disse to kanalene som sin viktigste kilde til nyheter (de kan huke av for flere).

Les også: VG-redaktørene: Slik har VG dekket krigen i Midtøsten

De siste årene har nettaviser mistet posisjon. Daglig bruk av nettaviser har falt med 20 prosent siden 2019.

I oktober 2023 oppga 4 av 10 i alderen 15–25 år at de besøkte nettaviser daglig.

I dybdeintervjuer uttrykker flere et ønske om å redusere nyhetskonsumet, fordi klimakrise, krig i Europa og nedgangstider får dem til å føle seg dårlig.

I tillegg har sosiale medier blitt en viktigere kilde til nyheter, så behovet for å aktivt besøke nettaviser er mindre.

Dette gjelder spesielt blant de mellom 15 og 19 år, som foretrekker sosiale medier fremfor nettaviser som nyhetskilde.

De unge forteller at de liker bedre måten nyheter blir presentert på i sosiale medier: Korte videosnutter med høyt tempo, ofte av nyhetsprofiler de kjenner godt.

Dette har flere av de største nettavisene i Norge tatt til seg, og mange av nyhetssakene ligner mer på Snapstories enn tradisjonelle artikler. Kanskje vil dette bidra til at nettavisene beholder sin relevans blant unge?

Les også: De unge må få tilgang på god informasjon

En 19 år gammel gutt fortalte meg i et dybdeintervju: «Jeg søker ikke opp nyheter, det er mest at de bare kommer opp».

På TikTok velger unge sjelden å følge profiler eller nyhetskanaler. Algoritmen til den kinesiske appen serverer engasjerende videoer basert på eget bruksmønster, som i mitt tilfelle stort sett er fordummende kostholdstips.

Med algoritmene som styrer innholdet, har brukerne mindre kontroll over avsender og hva de eksponeres for. Videoen blir gjerne sett på i fem sekunder eller mindre, og det er ofte vanskelig å vurdere avsenderen på så kort tid.

TikTok har blitt en viktigere kilde til nyheter for de unge siste årene. I 2022 oppga 2 av 10 av TikTok-brukere at de holdt seg oppdatert på nyheter via plattformen. I oktober 2023 var det dobbelt så mange.

Opinions UNG-studie viser at bekymringen for spredning av falske nyheter og desinformasjon øker, og halvparten av de i alderen 15–25 år er bekymret for dette.

Mye av innholdet de eksponeres for kommer fra utlandet, og flere forteller at internasjonale profilene ofte viser absurde nyhetssaker samt falske nyheter.

Det gir norske medier et fortrinn, da de fremstår som mer troverdige sammenlignet med mye av innholdet i sosiale medier.

De unge ønsker derfor at norske nyhetsredaksjoner raskt får frem at de er avsenderen, både gjennom logoeksponering og kjente nyhetsprofiler.

Bare så det er sagt, ønsker de at ekte mennesker som formidler nyheter, ikke AI-genererte videoer, bilder eller stemmer fra nyhetsprofiler de kjenner til.

AVDØD: Morgan Spurlock sto bak «Super Size Me» i 2004. Foto: Ian Gavan / Getty Images Europe

Da jeg som 16-åring så dokumentarfilmen «Super Size Me» skulle nylig avdøde Morgan Spurlock spise kun McDonald’s-mat i 30 dager for å se hva som skjedde med kroppen hans.

I dokumentaren gjennomførte legen en helsesjekk og fant ut at leven hans minnet om en som hadde drukket alkohol over lengre tid.

Folk var i sjokk over resultatet.

Senere innrømmet Spurlock at han hadde hatt alkoholproblemer. Dette forklarte trolig den dårlige levertilstanden.

Man kan da spørre seg om det er verre med 9 sekunders urealistiske McDonald’s-tips på TikTok, eller 90 minutter med tvilsom helsejournalistikk på den store skjermen?

En nyhetsdiett på sosiale medier som pusher sjokkerende innhold som vanskelig lar seg faktasjekke er langt fra ideelt.

Riktig ille blir det når svindlere bruker kunstig intelligens for å lage falske NRK-nyhetssendinger, slik NRK avslørte i forrige uke.

Alt var ikke bedre før, men for unge å navigere i nyhetsbildet var lettere før i tiden.

Les også: Skjerpings, GUTTA!