De lokale høyskolene har hatt nesten null effekt på viktige målsettinger, ifølge forsker

• Høyskolene påvirket ikke utdanningsnivået hos lokalbefolkningen.
• De førte ikke til sosial utjevning.
• De førte ikke til bedre kjønnsbalanse.

– Jeg hadde jo forventet å finne ganske betydelige effekter av den massive utbyggingen av lokale høyskoler, sier Adrian Farner Rogne. Han er forsker hos Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Alle fylker ville ha egen høyskole

Det var på 1960-, 1970- og 1980-tallet at byggingen av lokale høyskoler i Norge skjøt fart. De ble den gangen kalt distriktshøgskoler. Studiene varte som oftest i to eller tre år.

Det var mange målsettinger med utbyggingen av disse lokale høyskolene. 

Blant dem var et sterkt politisk ønske om å bidra til regional utdanning og økt sosial mobilitet for folk i distriktene i Norge.

Alle norske fylker fikk derfor en eller flere lokale høyskoler.

Dette skulle motvirke sentralisering og gi flere mulighet til å studere, uten å måtte flytte til de største byene.

Uten effekt? (Foto: Beate Oma Dahle/NTB)

Høyere utdanning tilgjengelig for alle

Høyskolene skulle i tillegg gjøre høyere utdanning tilgjengelig for hele befolkningen.

Men de siste årene er flere av høyskolene blitt slått sammen med hverandre eller med norske universiteter. Høyskolene i Stavanger, Agder og Bodø er selv blitt til universiteter.

Dette har skjedd i takt med at forskning er blitt vektlagt mer. Bedre ressursutnyttelse i akademia har også vært et argument bak sammenslåingene.

Utjevnet ikke sosiale forskjeller

Adrian Farner Rogne har nettopp avsluttet en doktorgrad i sosiologi. Her oppsummerer Rogne flere studier hvor han og kolleger har undersøkt hvordan høyskolene fikk betydning lokalt i Norge.

– Vi så på hvordan høyskolene har påvirket sosial mobilitet, altså om høyskolene førte til utjevning av sosiale forskjeller i hvem som tok høyere utdanning lokalt.

– Vi så også på om høyskolene påvirket kvinner mer enn menn. De ble jo bygd i en periode da kvinner gikk forbi menn i å oppnå høyere utdanning. Og ett av målene med høyskolene var å gi kvinner bedre utdanningsmuligheter.

– Videre så vi på om høyskolene påvirket studenters valg av studier.

Fant ingenting

– Kort oppsummert fant vi nesten ingenting.

Mange flere kvinner tok i denne perioden høyere utdanning. Men forskeren ser at dette har skjedd over hele landet, upåvirket av om regionen de bodde i, fikk sin egen høyskole.

Adrian Farner Rogne er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). I doktorgraden sin har han sett på de lokale høyskolene, det som tidligere ble kalt distriktshøyskoler. Han fant noe helt annet enn han hadde ventet. (Foto: Privat)

– Folks utdanningsnivå generelt og kvinners utdanningsnivå spesielt økte ikke mer i de regionene hvor man bygget høyskoler enn ellers i landet.

– Vi fant heller ikke at lokale høyskoler bidro til at folk valgte andre studier, sammenlignet med regioner som ikke fikk høyskoler, sier Rogne.

– De påvirket heller ikke det kjønnsdelte mønsteret i høyere utdanning lokalt. Kvinner fortsatte å bli sykepleiere, sosionomer og lærere. Menn fortsatte å bli ingeniører, uavhengig av det lokale studietilbudet.

Påvirket heller ikke arbeiderklasseungdom

At utbyggingen av høyskoler ikke hadde noen effekt på sosial mobilitet hos norsk ungdom, er kanskje det mest overraskende funnet, mener Rogne.

Det var ikke flere fra arbeiderklassen som fikk høyere utdanning, takket være de norske høyskolene.

– Dette kunne vi slå fast fordi vi sammenlignet høyskoleregioner med regioner der slike endringer ikke fant sted.

Når tidligere studier har pekt i retning av noe annet, mener Rogne dette har sammenheng med at disse studiene har sett på utdanningstilbud og sosial mobilitet på nasjonalt nivå. Ikke på lokalt nivå, slik Rogne og kollegene har gjort.

Har lagt videre forskning på hylla

Høyere utdanning har nesten eksplodert i Norge.

– Men i undersøkelsene jeg har gjort sammen med kollegene mine, ser vi altså ingen forskjell knyttet til hvor i landet utdanningstilbudet fantes.

– Årsaken var heller at tilgangen på studieplasser økte generelt.

Sosiologer om utdanning og ulikhet

Det store flertallet av norske høyskoler bestemte seg for å skrive navnet sitt med bokstaven g. Altså høgskole. Her Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Audun Braastad/NTB)

Sammenhenger mellom utdanning og ulikhet blir mye studert av sosiologer.

Rogne trekker fram at særlig 1960-, 1970- og 1980-tallet er historisk spennende å studere for sosiologer. Det er fordi det skjedde så mange endringer i Norge disse tiårene. Det var da mange av de lokale høyskolene ble bygd.

– Selv om høyskolene ikke hadde noen effekt på utdanningsnivå lokalt, på sosial mobilitet og på kjønnsbalansen i høyere utdanning, så kan de likevel ha ført til at flere ble boende og hatt effekt på lokal økonomisk utvikling.

– Slik kan de ha bidratt til å oppfylle noen politiske målsettinger, framholder Rogne.

Doktorgraden til Adrian Farner Rogne består av fem ulike studier/fagartikler. Studiene er ennå ikke fagfellevurdert og publisert i fagtidsskrifter.

Ministeren vil likevel styrke desentralisert utdanning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel representerer Senterpartiet og er selv professor ved Høgskulen på Vestlandet. Han har også sittet i styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Oddmund Hoel (Sp) overtok som forsknings- og høyre utdanningsminister i januar i år, etter at Sandra Borch (Sp) trakk seg. Han er selv ansatt ved en Høgskulen på Vestlandet. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)

Hoel sa i intervju med Forskerforum i januar at han vil «satse på høyere utdanning og forskning over hele landet, tyngre enn det som har vært situasjonen før». Som forsker har Hoel vært opptatt av problemstillinger knyttet til sentrum og periferi.

I et intervju med Khrono i 2021, da som nytilsatt statssekretær i departementet, varslet Hoel at han og regjeringen vil gå gjennom strukturen i høyere utdanning, det være seg finansieringssystemet og hele styringsstrukturen, med tanke på å styrke en desentralisert struktur.

I en kommentar til forskning.no peker statsråden på at Adrian Farner Rogne og kollegene ikke har sett på om de lokale høyskolene førte til at flere ble boende i distriktene.

 – «Null effekt» blir upresist

– Om desentralisert utdanning ved høyskolene hadde noe å si for rekrutteringen til regionale arbeidsmarkeder og geografisk mobilitet, kan jo være et tema for videre studier, foreslår Oddmund Hoel.

– Jeg mener derfor at det blir upresist å si at utbyggingen av høyere utdanning på 60-, 70- og 80-tallet hadde «null effekt».

– Tvert imot vil jeg si at denne utbyggingen over flere tiår har hatt mye å si for landet og for det samlede utdanningsnivået, selv om denne studien ikke kan påvise at selve lokaliseringen av høyskolene i seg selv førte til kjønnsutjevning eller sosial utjevning.

Gir flere mulighet til høyere utdanning

Oddmund Hoel peker på at høyere utdanning neppe hadde blitt mulig i samme skala hvis det ikke var blitt bygd ut flere høyskoler gjennom disse tiårene.

– En forsterket satsing på desentralisering og fleksible tilbud framover vil også være nødvendig for å rekruttere den kompetansen arbeidslivet har og får behov for.

– Det handler om at flere skal ha mulighet til å skaffe seg økt kompetanse i ulike livsfaser, der en campustilværelse ikke er mulig.

Forsknings- og høyere utdanningsministeren synes på tross av dette at doktorgraden til Adrian Farner Rogne er interessant. Han legger til at arbeid som dette er viktig å ta med seg i departementets og politikernes videre arbeid.

Kilde og referanser:

Kifinfo: «En høyskole på hvert nes betyr ikke at flere tar høyere utdanning», nettartikkel 19. juni 2024.07.02

Adrian Farner Rogne· «Assessing theories and mechanisms in sociology: Insights from empirical studies on segregation, education, fertility, and class», doktoravhandling i sosiologi ved Universitetet i Oslo, 2024.

Sammendrag av de fem fagartiklene finner du her.