Blir vi sett av romvesener fra fremtiden?

Hvis det finnes liv i verdensrommet, er det uvisst om de har oppdaget oss, forklarer astrofysiker Peter Laursen. (Foto: Martina Badini / Shutterstock / NTB)

SPØR EN FORSKER: Finnes det liv i verdensrommet? Og hvis det gjør det, vil de kunne se oss en gang? En leser stiller dette spørsmålet.

Når astrofysikerne utforsker galakser med James Webb-teleskopet, ser de bakover i tid.

Det skyldes lysets hastighet, som gjør at det tar en viss tid fra en lysstråle sendes ut til den fanges opp av øynene våre.

Det betyr at hvis vi ser på lyset fra en stjerne som befinner seg 2,5 millioner lysår unna, ser vi tilbake på hvordan stjernen så ut for over 2,5 millioner år siden.

Dette har fått videnskab.dk-leser Kenneth til å lure på om det er teoretisk mulig at vår nåtid blir observert av andre vesener i universet i fremtiden?

Det finnes faktisk forskere som har noen ganske ville ideer om at fremmede sivilisasjoner på fjerne planeter kan studere jordens fortid akkurat nå.

Men når vi ber astrofysiker Peter Laursen svare på Kenneths spørsmål, mener han at vi ikke bør ha for store forhåpninger om at romvesener spionerer på oss.

Finnes det liv i verdensrommet?

Først må vi ta opp et svært viktig spørsmål: Finnes det liv der ute i universet?

Ingen vet, men i dag er det langt fra kontroversielt for forskere å svare ja på spørsmålet.

Astrofysiker Peter Laursen understreker han at det ikke finnes klare bevis for at det finnes liv utenfor vårt eget solsystem.

Men han avviser absolutt ikke muligheten for det. Han peker på at det bare i vår egen galakse, Melkeveien, finnes hundre milliarder stjerner, og de fleste av dem har planeter rundt seg.

I resten av universet finnes det omtrent en billion (tusen milliarder) galakser – og det er bare den delen av universet vi kan se.

– Så det er veldig mange muligheter for at liv på en eller annen måte kan oppstå. Jeg har vanskelig for å forestille meg at det ikke kan oppstå andre steder. Men jeg vet selvfølgelig ikke, sier Laursen, som er astrofysiker ved Cosmic Dawn Centre ved Københavns Universitet.

James Webb-teleskopet har tatt bilder av planeter, stjerner og galakser siden 2021. (Foto: NASA / D. Stover)

Romvesener trenger et stort teleskop

Dette leder oss til det store spørsmålet: Finnes det romvesener som kommer til å observere oss en gang i fremtiden?

– Hvis det finnes liv, er det ikke sikkert at de har oppdaget oss. Vi har ikke oppdaget dem, sier Laursen.

Problemet med å finne liv andre steder er at det er veldig langt mellom alt i universet. Selv de nærmeste stjernene er mange lysår unna, forklarer han.

– Én ting er om vi ser tilbake i tid og ser på annet liv i verdensrommet. Det er en annen ting å kunne observere og erkjenne at det finnes liv.

Vi kan observere liv gjennom radiobølger, som beveger seg gjennom rommet på samme måte som lys. Derfor kan det i teorien godt tenkes at romvesener kan observere radiobølgene vi sender ut fra jorden, forklarer Laursen.

– Men jo lenger det beveger seg, jo svakere blir signalet. Man skal ikke så veldig langt ut før det skal mye til for å observere signalet.

Som nevnt kan astrofysikere se gjennom James Webb-teleskopet, som ble lansert i 2021 for å observere atmosfærer på andre planeter.

I teorien vil teleskopet kunne gjøre interessante funn i atmosfæren på fremmede planeter, noe som kan gi en pekepinn på om det finnes liv der.

Men selv det høyteknologiske James Webb-teleskopet kan bare observere de nærmeste hundre planetene i tilstrekkelig detalj til å oppdage eventuelt tegn til liv.

Derfor ville det kreve at en utenomjordisk sivilisasjon oppfant et veldig stort teleskop som kan observere mye lenger unna, forklarer Laursen.

Romvesener som ser ned på egypterne

Nylig har utenlandske medier rapportert om en ny studie som argumenterer for at romvesener i prinsippet allerede kan se ned på jorden og observere de gamle egypterne.

Hvis romvesenene befinner seg 3.000 lysår fra oss, ville de kunne observere egypterne bygge pyramider for rundt 3.000 år siden akkurat nå, hevder den georgiske forskeren som står bak studien.

Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Acta Astronautica, er basert på en berømt ligning som kalles Drakes ligning.

Ligningen er oppkalt etter den amerikanske astronomen Frank Drake, som forsøkte å beregne sannsynligheten for liv andre steder i universet.

I studien beregner den georgiske forskeren at en avansert sivilisasjon kunne oppdage oss hvis den befant seg innenfor 3.000 lysår.

Peter Laursen har sett studien, men mener at den i hovedsak er basert på gjetninger.

– Vi aner egentlig ikke hvor stor sannsynligheten er for at en sivilisasjon kan dukke opp. Og vi vet ikke hvor gode de vil være til å bygge et teleskop som er en million kilometer stort, sier astrofysikeren om studien.

Som tidligere beskrevet, er det slik at jo bedre teleskoper du bygger, desto bedre og lengre unna kan du observere andre sivilisasjoner.

– Men selv i denne svært avanserte sivilisasjonen som forskeren regner med, beregner han at de bare vil kunne se oss innenfor 3.000 lysår, noe som er en ganske liten del av universet, forklarer han.

Selv om Laursen ikke vil legge for mye i studiens resultater, forklarer han situasjonen hvis forskeren hadde rett.

– La oss si at det bor noen 1.000 lysår unna som kan se oss. Hvis de ser på oss, ser de oss slik vi så ut for 1.000 år siden, forklarer han.

Ingen tilskuere fra verdensrommet

Fordi det ligger i vår natur å lete etter liv andre steder, kunne man tenke seg at det samme gjelder for andre sivilisasjoner – forutsatt at det finnes liv, og at det er en avansert og dyktig sivilisasjon, forklarer Laursen.

Men verken den nye studien eller annen forskning bekrefter dette, understreker han.

Så for å oppsummere: Hvis det finnes liv i rommet som ser på oss, vil de se tilbake på vår fortid fordi de befinner seg mange lysår unna og dermed ser oss med lang forsinkelse.

Dette vil kreve at romvesenene er i stand til å bygge et veldig kraftig teleskop som kan se veldig langt unna.

 Referanse:

Z.N. Osmanov: Are we visible to advanced alien civilizations?. Acta Astronautica, 2024. (Sammendrag) DOI: 10.1016/j.actaastro.2023.12.054

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.