Betyr det noe om vi flytter grensen for selvbestemt abort?

Abortutvalget har anbefalt å flytte grensen for selvbestemt abort fra 12. til 18. svangerskapsuke. 

I dag må alle som ønsker abort etter svangerskapsuke 12, få denne godkjent av en nemd som består av to leger.

Finn-Erik Skjeldestad har ledet et studie som ser på utviklingen i aborter i Norden. Den viser at aborthyppigheten nå er langt lavere enn for 50 år siden. (Foto: Universitetet i Tromsø)

En endring fra 12. til 18. svangerskapsuke vil ikke påvirke utviklingen av aborter i Norge, mener Finn-Erik Skjeldestad. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Forskeren har ledet arbeidet med en studie som tar for seg hvordan antallet aborter har utviklet seg i Norden de siste 50 årene.

Den viser at aborthyppigheten nå er langt lavere enn for 50 år siden. 

Tar beslutningen tidligere

I tillegg viser den at kvinner oppsøker helsevesenet tidligere når de ønsker abort. 

På midten av 1980-tallet fikk rundt 43 prosent utført abort før 9. svangerskapsuke. 

Dette endret seg til nærmere 68 prosent fra tusenårsskiftet, da medisinsk abort ble tatt i bruk. 

I hele Norden har det vært en betydelig økning i aborter før 9. svangerskapsuke. Mellom 80 og 86 prosent av abortene skjer før den tid. 

I Norge skjer 95 prosent av alle aborter før 12. svangerskapsuke.

– Veldig overraskende

Forskerne trodde først at denne utviklingen skjedde fordi medikamentell abort ble tilgjengelig. Dette innebærer å ta en eller flere piller eller å sette en tablett inn i skjeden.

I dag gjennomføres nemlig de fleste aborter i Norden med medikamenter, før tiende svangerskapsuke. Mange aborter skjer hjemme, etter at kvinnen har fått veiledning av helsepersonell.

– Det var overraskende at dette ikke var forklaringen. Vår studie viser i stedet at kvinner allerede på midten av 1980-tallet begynte å ta beslutningen om abort tidligere, forteller Skjeldestad. 

Ny abortlov etter sommeren?

Alle de nordiske landene innførte liberale abortlover på 1970-tallet. 

I 1978 ga den norske abortloven kvinner rett til selvbestemt abort innen 12. svangerskapsuke.

Flere land i Norden har endret sine abortlover de siste årene, mens Norges lov stort sett har vært uendret i 50 år. 

Norge, Danmark og Finland har hatt strengere abortlovgivninger enn Sverige. 

Mange i Norge mener at abortloven er moden for revisjon. 

Lovmakerne i Helsedepartementet sitter akkurat nå og lager et forslag til ny abortlov som Stortinget skal stemme over etter sommerferien.

Ikke flere senaborter

Kari Sønderland, som ledet Abortutvalget, forteller at også de gjorde en gjennomgang av abort og abortlovgivningen i Norden. Her kom de fram til mye av det samme som i den nordiske studien.

– Vi trenger en ny abortlov, en abortlov for vår tid. Det uttalte Kari Sønderland da hun overleverte Abortutvalgets NOU til daværende helseminister Ingvild Kjerkol i desember 2023. (Foto: Heiko Junge/NTB)

– Forskernes studie er mye grundigere og mer omfattende enn den gjennomgangen utvalget gjorde. Men kunnskapen som kommer fram om trender og om loven som virkemiddel, er mye lik i de to gjennomgangene, mener Sønderland. 

Hun understreker at den tilgjengelige kunnskapen ikke gir holdepunkter for at økt selvbestemmelse fører til flere senaborter.

– Island, som fra 2019 har grense for selvbestemmelse i 22. svangerskapsuke, har ikke hatt flere senaborter etter endringen, påpeker Sønderland.

Søker seg tidligere til helsevesenet

Den nordiske studien viser at andelen senaborter der det er mistanke om at barnet har en alvorlig sykdom, økte utover 1980-tallet. 

På samme tid sank andelen senaborter på såkalt sosiale indikasjoner. Dette betyr at svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kunne sette kvinnen i en vanskelig situasjon. 

At andelen senaborter på sosiale indikasjoner gikk ned, mener forskerne har sammenheng med at beslutningen om abort tas tidligere og at kvinner søker helsevesenet tidligere i svangerskapet.

– Ikke overraskende

Tilde Broch Østborg, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Stavanger universitetssjukehus, satt også i Abortutvalget. Hun er ikke overrasket over at kvinner søker abort tidligere.  

Det er unødvendig å bruke ressurser på å diskutere uketallet for selvbestemmelse, mener Tilde Broch Østborg. Hun ønsker at ressursene brukes på omsorg og veiledning, i stedet for en «juridisk skinnprosess», når Stortinget skal behandle ny abortlov i Stortinget over sommeren. (Foto: Stavanger universitetssykehus)

– Det er merkelig at noen tror at kvinner vil ta abort senere dersom grensene utvides. De fleste ønsker å få gjort dette så raskt som mulig. Når du er gravid og ikke ønsker å få barnet, vil du ikke være i den situasjonen lenge.

– Om noen velger å ta avgjørelsen noe senere for å bli trygg i sin avgjørelse, er ikke det en kvalitet i seg selv? spør hun.

Svært få unge tar abort

Aldersgruppen 20 til 24 år har hatt høyest abortrate i hele Norden. 

Men i løpet av de siste årene har ratene falt kraftig, ifølge den nye studien. 

– Nedgangen er helt utrolig, og det er interessant at det skjer samtidig i alle nordiske land og mange andre steder i verden. Dette er vanskelig å forklare. Det må være noe i tiden og ikke noe som er spesielt for Norden, mener Skjeldestad. 

Østborg påpeker at nedgangen startet før innføring av gratis prevensjon og gratis langtidsvirkende prevensjon for unge. 

– Det er likevel nærliggende å tro at denne endringen har ført til færre uønskede svangerskap. Man kan undre seg om det nå vil øke igjen med trenden der influensere propaganderer mot hormonell prevensjon, sier hun.

Færre aborter enn for 50 år siden

Etter liberaliseringen på 1970-tallet skjedde det en økning i antallet aborter i Norden.

Deretter stabiliserte og etter hvert sank aborttallene i alle landene. Men på slutten av 1980-tallet begynte det å bli litt flere aborter igjen. 

De senere årene har abortallene gått ned i alle de nordiske landene. 

Aborthyppigheten er nå langt lavere enn for 50 år siden.

Skjeldstad mener at det er mye som skulle tilsi det motsatte.

– For eksempel velger flere kvinner og menn å leve som enslige, og flere velger å ikke få barn. Men det vi observerer, er altså at abortratene er lavere enn for 50 år siden. 

Forskeren mener dette viser hvor høy oppmerksomhet og ansvarsbevissthet det er rundt bruk av prevensjon.

Ultralyd og fosterdiagnostikk

Etter at det ble innført ultralydscreening fra midten av 1980-tallet, skjedde det en viss økning i antallet senaborter på grunnlag i fosteravvik, forteller Skjeldestad. 

– Men fordi antallet senaborter på sosial indikasjon gitt ned, ble det ikke noen reell økning i antallet senaborter på 1980- og 1990-tallet. 

Først de senere årene, med utvidet tilbud om forsterdiagnostikk, har det vært en liten økning i tidlig senaborter, altså i 13.-15. svangerskapsuke, både i Norge og Finland.

En juridisk «skinnprosess»

I dag får nesten alle som søker om abort etter 12. svangerskapsuke, innvilget abort, forteller Østborg. 

Hun mener det er unødvendig å bruke ressurser på å diskutere uketallet for selvbestemmelse, noe mange først og fremst tenker på når det er snakk om ny abortlov.

Gjennom arbeidet i Abortutvalget gikk det opp for henne at en ny lov handler om mer enn dette.

– Jeg ønsker at ressursene brukes på omsorg og veiledning, i stedet for en juridisk skinnprosess, når Stortinget skal behandle ny abortlov i Stortinget over sommeren, sier Østborg.

Hun presiserer at hun uttaler seg på vegne av seg selv, ikke utvalget.