Arkeologer har fått sjelden tillatelse. Klarer de å løse polarhistorisk mysterium på Kvitøya?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

S. A. Andrée og Knut Frænkel med den havarerte ballongen på pakkisen, fotografert av det tredje ekspedisjonsmedlemmet, Nils Strindberg. Den eksponerte filmen fra den mislykkede ekspedisjonen i 1897 ble funnet i 1930. (Foto: Nils Strindberg)

De skal dokumentere den såkalte «dødsleiren» til svensken S.A. Andrée og hans to ekspedisjonsvenner etter at de mislyktes med å komme først til Nordpolen i luftballong i 1897. 

I 1897 gjorde S.A. Andrée og hans ekspedisjon et mislykket forsøk på å nå Nordpolen via luftveien. 33 år senere ble de funnet døde. 

Det viste seg at de hadde endt opp på Kvitøya, en av de mest avsidesliggende øyene i øygruppa Svalbard. 

De hadde etterlatt seg dagbøker og film som etter 33 år i isen lot seg fremkalle, noe som har gitt et unikt innsyn i deres kamp for å overleve. 

Allikevel er de tre mennenes dødsårsaker – nesten 100 år etter at de ble funnet – fortsatt ukjent. Det ble funnet både klær og våpen, og dagboknotatene viser at de var ved godt mot – hva skjedde?

I denne åpningen mellom svabergene ble ekspedisjonsmedlem Nils Strindberg funnet i 1930. (Foto: A. L. Ekeblad)

Kort tid på øya

Riksantikvaren og Sysselmesteren på Svalbard har gitt forskerne ved NIKU en sjelden tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser på Kvitøya. 

Det er bare mulig å komme i land på Kvitøya noen få uker i året, og i august drar de av gårde. Kanskje vil også et polarhistorisk mysterium bli løst.

Kvitøya der dødsleieren lå, sett fra sjøen. (Foto: A.L. Ekeblad)

Krevende feltarbeid

Dødsårsaken er en av de tingene polarprosjektet som i august reiser til Kvitøya, skal undersøke nærmere. 

Denne delen av prosjektet er det lege og forfatter Beatrice Uusma fra Karolinska Institutet som har ansvar for. Ekspedisjonen er omtalt i en artikkel på Karolinska Institutet. 

I tillegg skal det gjøres digital dokumentering av kulturmiljøet og forskes på turismens innvirkning på kulturmiljøet og nedbrytning av kulturminnene. 

NIKU har prosjektansvaret for den kulturminnefaglige delen av forskningen. De har hatt ansvar for alle søknader og tillatelser i forbindelse med feltarbeidet.

– Det å dra i felt på Svalbard krever en rekke tillatelser til undersøkelser på kulturminner og i kulturmiljøer. I tillegg er det et omfattende feltopplegg som skal redegjøres for, hvor vi må ha godkjenning for ilandstigning og ivaretakelse av sikkerhet må være godt beskrevet, sier prosjektansvarlig og polarforsker Anne Cathrine Flyen. 

Forberedt på å bo i telt

I starten av august drar prosjektdeltakerne ut fra Longerbyen med båten Ulla Rinmann. Det tar tre dager ut til Kvitøya, hvor prosjektdeltakerne vil ta seg inn til øya med mindre båter for å utføre feltarbeid. 

Prosjektdeltakerne skal ikke overnatte på Kvitøya, men bo i ekspedisjonsskipet. 

Drivis, tåke eller andre værforhold kan tvinge prosjektdeltakerne til å måtte bli på Kvitøya over natten. Derfor bringer teamet med seg ekstra sikkerhetsutstyr som telt, nødmat og soveposer.

– Sikkerhet står i høysetet på et feltarbeid under forhold som dette. Derfor må vi hver dag pakke med oss alt dette utstyret. Mange forhold må tas med i betraktningen, og vi må planlegge for å klare oss selv. Dersom uhellet skulle være ute og vi må ha hjelp, vil det ta lang tid å komme oss til unnsetning, forteller Flyen.

Selv har Flyen både sikkerhetskurs, skytetrening og lang fartstid med feltarbeid på Svalbard. Prosjektet har med seg to isbjørnvakter som alltid skal være med når forskerne er i felt.

Dødsleiren er et fredet kulturmiljø 

I dag er leiren hvor Andrée og hans ekspedisjonsmedlemmer ble funnet, et høyt verdsatt og automatisk fredet kulturmiljø. 

Selve kulturmiljøet er dårlig dokumentert, og nedbrytningen øker stadig. Delvis på grunn av klimaendringene, og delvis grunnet turisme som har slitt ned og påvirket miljøet. 

Derfor er det en viktig jobb NIKU skal gjøre med å dokumentere kulturmiljø og enkeltminner på Kvitøya.

På bakken ligger enkelte løsrevne rester fra ekspedisjonen. Her ligger en del av en hermetikkboks. (Foto: A. L. Ekblad)

Alle funn blir digitalt dokumentert  

NIKU har bred erfaring med digital dokumentasjon av kulturminner og har kombinasjonen av kulturminnekunnskap og kompetanse på ny teknologi. 

Ifølge Jani Causevic – arkeolog, GIS-ansvarlig og dronepilot – vil en rekke ulike dokumentasjonsteknikker bli brukt når NIKU skal dokumentere dette kulturmiljøet digitalt:

– Vi vil bruke både drone, fotogrammetri og laserskanner. I ettertid vil vi lage en tredimensjonal digital modell av landskapet og kulturmiljøet, sier han.

Han forklarer at den digitale dokumentasjonen også vil kunne danne et viktig utgangspunkt for overvåking av kulturmiljøets nedbrytning.