Arkeologer fant rester av en kvinne blant levningene til krigermunker fra middelalderen. Hva gjorde hun der?

Levninger fra middelalderens krigermunker ble funnet utenfor det spanske slottet Zorita de los Canes i Guadalajara. (Foto: Carme Rissech, URV)

Skader på skjelettet tyder på at hun har lidd en voldsom død. Nå undersøker forskerne hvilken tilknytning hun har til ridderne av den spanske Calatrava-ordenen.

I middelalderen kunne også kristne munker være soldater.

De kjempet og drepte samtidig som de levde i kyskhet og ba sine bønner i klostret.

En av de mest kjente munkeordener er tempelridderne.

Nå har spanske arkeologer funnet 25 levninger av munker fra en annen orden, nemlig Calatrava-ordenen. De ble begravet mellom 1100- og 1400-tallet ved slottet Zorita de los Canes i Spania.

Overraskende nok fant forskerne også levningene av en kvinne blant krigerne. Hva gjorde hun der?

Iført rustning

Skjelettet til kvinnen hadde typiske skader fra kamp. De var såpass omfattende at forskerne tror hun døde av dem. 

Derfor har de en teori om at kvinnen har deltatt i og ofret livet i kamp, sammen med de andre krigermunkene.

En annen ting som kan se ut til å styrke denne teorien, er at forskerne fant merker som tyder på at hun har hatt rustning på seg. Og at hun var trent i bruk av sverd.

Var det virkelig slik at kvinner kunne være en del av munkeordener på denne tiden?

• Les også: Hvem var de første norske korsfarerne?

Oppsiktsvekkende funn

–  Det er ikke uvanlig at man finner kvinner blant medlemmer av militære ordener, sier Pål Berg Svenungsen, forsker ved Høgskulen på Vestlandet.

Kvinner kunne nemlig også gå inn i både tempelherrene, johannitterne og andre spanske ordener på lik linje som menn, ifølge han.

– Men da i all hovedsak som vanlige nonner eller leksøstre som ikke hadde avlagt klosterløfter.

Tempelherrene og Johannitterordenen var kristne ridderordener som ble opprettet under korstogene. Johannitterne drev også med hospitaldrift, altså stell av syke, noe som var oppgaver kvinner var godt egnet til, forteller Svenungsen.

– Det som derimot er ganske oppsiktsvekkende her, er arkeologenes antagelser om at kvinnen bærer preg av skader som samsvarer med at hun kanskje hadde militære funksjoner.

– Det er så vidt jeg vet nokså unikt, sier han til forskning.no.

Svenungsen har forsket på krigermunker, middelalderen og den europeiske korstogsbevegelsen.

Levningene ble hentet ut fra gravstedet ved ruinene av slottet Zorita de los Canes. (Foto: Carme Rissech, URV)

Gravstedet var en del av kirkegården til slottet. (Foto: Carme Rissech, URV.)

Krigerne tilhørte et spansk slott

Ordenen som de 25 menneskene som lå begravet, tilhørte altså Calatrava-ordenen.

De ble funnet i nærheten av det spanske slottet Zorita de los Canes, og de fleste av dem var både krigere og munker. 

– Slike militærordener representerte noe radikalt nytt ved at de var en fusjon av to diametralt forskjellige sosiale grupper i samfunnet, nemlig riddere og munker, sier Svenungsen.

På samme måte som munker i klostrene, avla de ordensløfter som innebar at de skulle leve et liv i lydighet, kyskhet og fattigdom. De fulgte også et strengt regime av bønn, arbeid og kontemplasjon.

– Det som skilte dem fra andre munker, var at de i likhet med sekulære krigere også skulle trene på og drive med krigføring.

– De fungerte på denne måten som den vestlige kristenhetens elitesoldater.

Skilte seg ut

Forskerne er ikke helt sikre på om kvinnen tilhørte disse kristne elitesoldatene. 

Selv om hun ser ut til å ha kjempet på lik linje med sine medsoldater, var det én ting som gjorde at hun skilte seg ut, nemlig kostholdet hennes.

Den bestod av mindre protein enn hos mennene. Dette tyder på at hun hadde lavere status enn dem.

Arkeologenes analyser viste nemlig at kostholdet til krigerne var typisk for middelalderens høyere samfunnsklasser, som inkluderte mye animalsk protein og sjøfisk.

Dette kan bety at hun først og fremst var en tjener eller nonne som ble kalt ut til å slåss da behovet meldte seg. Men forskerne tror ikke det er tilfelle.

– Jobben hennes som tjener ville ha etterlatt tegn på skjelettet hennes, sier Carme Rissech ved Universitat Rovira i Virgili i en pressemelding. Hun en av forskerne som har studert levningene etter krigermunkene.

Men det så de ingen tegn til.

Et portrett av en ridder fra Calatrava-ordenen, malt i 1731. Kunsteren er ukjent. (Foto: Creative commons, CC BY-SA 4.0)

Tror det var en kvinnelig kriger

Skjelettet viste jo merker som lignet mer på de samme som de andre krigermunkene hadde, for eksempel merkene som tyder på at hun hadde trent i bruk av sverd.

– Dette er en aktivitet som etterlater seg kontrollerbare merker og som ble observert på kvinnens bein, sier Rissech i pressemeldingen.

– Jeg tror at disse levningene tilhører en kvinnelig kriger. Men ytterligere analyse er nødvendig, sier hun.

Ifølge forskeren var kvinnen en kriger på rundt førti år, omtrent halvannen meter høy, verken tykk eller tynn og dyktig med sverd.

Avdekket matvaner og livsstil

De spanske forskerne er en del av et større prosjekt som ser på kosthold og livsstil i klostre i middelalderen. Da gjør de analyser av skjelettet med noe som kalles karbondatering. 

Dette er en teknikk som gir arkeologer muligheter til å gjøre relativt nøyaktige dateringer av døde rester av trær, mennesker og dyr som en gang har vært levende.

Les mer om karbondatering i denne saken på forskning.no.

De spanske forskerne gjorde også funn av dyrerester rundt slottet, noe som støttet opp under resultatene fra karbondateringene, og som kunne fortelle dem om vanene til folk som levde i og rundt slottet på 1100- og 1400-tallet. 

Referanse:

Patxi Pérez-Ramallo m.fl: Unravelling social status in the first medieval military order of the Iberian Peninsula using isotope analysis. Nature Scientific Report. Juni 2024.