Alvorlig at unge ikke takler jobb

Generasjon prestasjon er på vei ut i arbeidslivet. Det går ikke så bra. Stadig flere sykmeldes.

Nye tall fra NAV viser at sykefraværet øker mest blant de yngste. Særlig aldersgruppene 20–29 år. Hele 30 prosent av sykefraværet i denne gruppen skyldes psykisk sykdom.

Slapphet og tretthet er en annen viktig grunn. Og kvinner er rammet av disse diagnosene i mye større grad enn menn.

I gruppen psykisk sykdom er det diagnosen «psykiske symptomer/ plager» som øker desidert mest. Den brukes blant annet om utbrenthet.

Spørsmålet er: Tåler de unge ingenting? Har vi fått en generasjon med persilleblad?

Dette er en gruppe unge voksne (5,7 prosent) som blant annet er utslitte før det voksne livet i det hele tatt har kommet ordentlig i gang.

Det enkle er selvsagt å be dem ta seg sammen. Livet er hardt for alle iblant. Motgang og stress er ikke det samme som depresjon og utbrenthet.

Og kanskje skal regjeringen høre på sysselsettingsutvalget og stramme opp både arbeidstager og arbeidsgiver ved å kutte sykelønnen til 80 prosent etter seks måneder, og la arbeidsgiveren betale noe av sykelønnen for langtidssykmeldte.

Men, det enkle er ikke alltid det beste.

Vi har ikke fått en generasjon som ikke tåler noe, snarere en generasjon som står i for mye.

Dette er alvorlig, særlig når vi på samme tid ser en økning i selvmord, som først og fremst rammer menn.

Tallene bør ikke komme som en overraskelse. Dette er den samme ungdommen vi har lest om tidligere. Ungdomsskoleelever og studenter som har meldt fra om at de sliter med prestasjonspress, psykiske problemer og ensomhet.

RAMMET AV PANDEMIEN: Det er ikke så lenge siden studenter ble sittende ensomme i sine hybler da pandemien traff og undervisningen ble flyttet til digitale plattformer. Det har hatt en psykisk kostnad. Foto: Terje Bringedal / VG

Generasjon prestasjon har blitt utsatt for store omveltninger. Både teknologiske med smarttelefoner og sosiale medier. Og politiske, om ikke hjemme, så i alle fall ute.

En døgnkontinuerlig nyhetsflom av krig, elendighet og en vaklende verdensorden med ledere som Trump, Putin og Netanyahu ved roret. Det utkjempes en brutal krig i Europa, Midtøsten står i brann og de unge har overlevd en pandemi.

Pandemien har hatt alvorlige konsekvenser for mange unge voksne. Forskning viser at psykisk plager har økt betydelig i kjølvannet av pandemien.

På toppen av dette er klimakrisen et faktum. Ekstremvær er blitt hverdagen fremfor unntaket.

På samme tid har menneskeheten aldri hatt bedre tilgang til informasjon, kunnskap og kommunikasjon med andre mennesker. Men hvor det samtidig er en økning i følelsen av ensomhet. Særlig gjelder det nettopp de unge.

På den ene siden har det praktiske livet blitt så ufattelig mye lettere, på den andre siden har det følelsesmessige livet blitt tilsvarende vanskeligere.

Det er en paradoksenes tid.

Arbeidsplassene automatiseres, kunstig intelligens tar over. Det er stadig mindre behov for manuelt arbeid, mer for emosjonelt og intellektuelt arbeid.

Mange bekker store og små.

I sum har de en emosjonell og psykisk kostnad flere unge ikke ser ut til å takle. Bak generasjon prestasjon kommer TikTok-generasjonen. Vi står overfor enorme utfordringer.

Det er allerede en vedvarende og dramatisk økningen i sykefravær forårsaket av psykiske lidelser.

Både samfunnet, arbeidsgivere og unge voksne, som arbeidstagere generelt, må ta et ansvar for å demme opp om utviklingen.

Det betyr ikke at færre skal oppsøke lege. Snarere tvert i mot. Men, da må det også finnes et adekvat helsevern.

Det norske helsevesenet er ikke rustet til å ta seg av bølgen av psykisk syke. Psykisk helsevern har vært nedprioritert i tiår. Det er lange ventelister, mangel på plasser innenfor psykiatrien og skrikende mangel på fagpersonell.

SELVHJELP PÅ NETTET: Slike sitater og enkle løsninger florerer i sosiale medier. Disse skjermdumpene er hentet fra konti på Instagram. Foto: Skjermdump

Da kan en forstå at både barn, unge og voksne kan ty til sosiale medier for å få hjelp.

Men, løsningene finnes ikke hos for eksempel «The Daily Stoic» i sosiale medier, som særlig unge menn fenges av. Snarere blir normale følelser psykeliggjort.

Å være stoisk betyr å kontrollere egne tanker og følelser, fordi man ikke kan kontrollere omgivelsene. Det høres tilforlatelig ut. Men, betyr at dersom man opplever noe traumatisk kan man takke seg selv om man reagerer på det. Det er oppskrift på sykdom.

Det finnes milliarder av såkalte memesMem, engelsk meme, er et kulturelt uttrykk som sprer seg ved etterligning eller kopiering og utvikler seg gjennom utvelgelse. Konseptet er omdiskutert, og har oppnådd størst innvirkning som en betegnelse for bilder og videoer som spres på internett. Kilde: Store Norske Leksikon som både skal hjelpe til med å stille psykiske diagnoser og bli kvitt sykdommene.

Alt fra «elsk deg selv, så andre kan elske deg». Altså er det din egen skyld om du ikke er elsket. Til hvordan holde ut med kjipe kjærester ved å forstå deres avvikende/avvisende tilknytningsstil. Til de mer egoistiske: «Du kommer først, alt annet senere».

Psykisk sykdom og slapphet/tretthet blant de under 40 år har kostet samfunnet 2,8 milliarder kroner i sykefravær – bare de fire første månedene av året.

Derfor er det god samfunnsøkonomi å ta de unge og psykisk sykdom på største alvor. Og sette i verk gode hjelpetiltak.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.