Alen (30) tok smart snarvei for å lære seg norsk

«Å kunne æ skrive på himmelen...»

Alen Seblani synger nordnorske viser med fløyel i stemmen, og en nærhet så sår at man skulle tro han hadde vokst opp på et fiskebruk i Lofoten.

30-åringen er født i Libanon, og har kjent på krig og uro hele sitt liv.

Men hva får en ukrainsk-libanesisk flyktning til å finne ro i sanger fra det norske havgapet?

Flyktet to ganger

Som barn flyktet Alen fra uroligheter i farens hjemland, Libanon.

For to år siden måtte han og familien rive seg løs igjen. Denne gang fra mors hjemland, Ukraina.

Seblani elsker sitt nye hjemland, Norge. Han jobber som tannlegeassistent på dagtid. Den store lidenskapen er musikken.

At Seblani skulle få møte sitt nordnorske artist-forbilde, hadde han aldri sett for seg.

Sang for klassen

For to år siden gikk Alen på norskkurs på Tønsberg Læringssenter. En gang i uka hørte elevene på norske sanger, og leste teksten høyt.

Da læreren skjønte at Alen spilte gitar, ble han bedt om å synge sangene for klassen.

– Det er mye lettere og morsommere å lære norsk ved å synge. Ofte er sangene på rim. Jeg skjønner først meningen i setningene, og så lærer jeg ordene etterpå, sier Seblani.

Klassen hørte på mange ulike norske artister. Lars Bremes ble Seblanis favoritt.

Delvis fordi læreren er fra Nord-Norge, delvis fordi Seblani elsker klangen i dialekten.

– Nordnorsk er så vakkert og poetisk. Det handler ofte om natur. Det er kortere og mykere ord med mange vokaler. For eksempel sier de «æ» i steden for «jeg».

Ved fyret på Jarlsø utenfor Tønsberg synger Seblani på «Har du fyr», den populære sangen laget av broren til Lars Bremnes, Ola.

«Har du fyr? Har du løkter langs din vei?»

– Det er vakkert. Det er metaforisk. Et fyr er ikke bare et lysende tårn. Det kan også være en venn eller bror som viser vei.

Møtte Lars Bremnes

Da Lars Bremnes var på besøk i Vestfold, fikk Seblani en unik mulighet.

Med nyklipt hår, og gitaren over skulderen møttes de to i en idyllisk hage på Kjøpmannskjær.

Det ble et fint og rørende møte mellom to musikalske sjeler, som føler at de har mye felles.

Begge har vokst opp med pianostykker av den polske komponisten Chopin. I en av Bremnes mest kjente sanger, «Å kunne æ skrive», er det faktisk en strofe om Chopin.

Uten å ha øvd på forhånd, smeltet de to sammen i denne sangen:

– Jeg blir veldig rørt over at du lærer deg norsk med sangene til meg og mine søsken. Du har en stor spilleglede, og synger bra, roser Bremnes.

Fleipende legger han til;

– Nesten for bra. Du er så god at du snart går meg i næringa. Jeg håper du fortsetter på tannlegekontoret!

– Du er en varm og jordnær person. Jeg føler at jeg kjente deg i mitt forrige liv, svarer Seblani.

Kan inspirere andre

Å forstå og snakke norsk er viktig for å få et godt og selvstendig liv i Norge, sier Sonja Skinnarland. Hun er arbeids- og tjenestedirektør i Nav.

Skinnarland synes det er flott å høre at Seblani har funnet en god metode for å lære språket.

– Kanskje han kan være med på å inspirere andre flyktninger til å finne ulike måter å lære seg norsk, ved siden av tilbudet fra voksenopplæringen.

Kommunene har ansvar for å gi språkopplæring til de som kommer til Norge.

– Om norsk visesang bør settes på pensum skal jeg ikke mene for mye om, men at vi bør tenke kreativt og kombinere norskopplæring med deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, tenker jeg er klokt.

Drømmer om Nord-Norge

Etter et liv preget av flukt og konflikt, har Alen Seblani endelig funnet ro.

Kanskje kan tannlegeassistenten leve av musikken i framtiden.

Han vet hvor han vil hente inspirasjon:

– Jeg ønsker virkelig å besøke Nord-Norge. Det ville vært helt magisk å se midnattssolen og nordlyset. Og så ta fram gitaren og framføre en Bremnes-sang, selvfølgelig.