Advarer mot skvis for kommunene: – Unødvendig i et av verdens rikeste land

Eldre og unge kan bli satt opp mot hverandre i kampen om ressurser, ifølge Pensjonistforbundet.

– Våre medlemmer vil ikke brukes som årsak til at barn og unges velferdstjenester svekkes, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Stortingsvalget nærmer seg, og kommuneøkonomi blir stadig viktigere.

Flytting av penger fra barn og unge til eldreomsorg er igjen et tema, etter at Rogalands statsforvalter Bent Høie advarte om at eldrebølgen vil kreve omprioriteringer.

– Samtidig som vi blir flere over 70 år, blir vi færre under 15 år. Det betyr at kommunene må flytte penger og folk fra barnehager og skoler, til pleie og omsorg. Og det er en veldig vanskelig politisk oppgave, sa den tidligere helse- og omsorgsministeren til Aftenbladet.

E24 har snakket med aktuelle parter som blir påvirket av forslaget.

– Det blir flere eldre i årene som kommer, og det vil naturlig føre til høyere utgifter til eldreomsorg. Men vi godtar ikke at det må bli en kamp mellom unge og eldre. Norge har råd til å gi gode tjenester til begge grupper, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, til E24.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener regjeringen allerede har levert et inntektsløft, og varsler mer frihet for kommunene til å prioritere selv i årene fremover.

– Vi gir kommunene mer handlingsromhandlingsromMuligheten kommunen har til å ta egne beslutninger. til å løse oppgavene sine. Det har de etterspurt lenge. Mindre statlig styring frigjør både penger og folk, sier hun.

Økning i antall eldre gjør at kommuner må gjøre andre prioriteringer for å sikre gode tjenester i fremtiden, mener kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (AP). Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Kommuner i underskudd

– Hovedproblemet er at kaken er for liten. Vi reagerer på at penger må tas fra barn og unge for at eldre skal få mer. Kommunene bør ikke havne i en skvis der de må velge mellom hvilke brukeres rettigheter de skal bryte. Det burde være unødvendig i et av verdens rikeste land, sier Davidsen.

Han forklarer at det samlede underskuddet i kommunesektoren endte på 15 milliarder kroner i fjor, og at tre av fem kommuner endte i minus.

KLP Banken forventer at antall Robek-kommunerRobek-kommuneret register over kommuner og fylkeskommuner som har økonomiske vanskeligheter og derfor er underlagt statlig kontroll. vil dobles de neste to årene fra rundt 50 til 100.

Underskuddet skaper utfordringer, mener Davidsen, blant annet ved at eldre prioriteres ulikt. Han viser til matombringing i hjemmet, som kan være en tilbud i én kommune, men ikke i en annen.

Davidsen mener eldre taper i kampen om ressursene og at kommunene kutter i tjenestene, også i lovpålagte tjenester. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Forbundslederen mener kommunalt selvstyre er positivt, men problematisk uten rammer som sikrer like tjenester nasjonalt.

– Vi er derfor også bekymret for signaler fra både regjeringen og kommunesektoren om at det er behov for «å lette på det statlige styringstrykket over kommunene» og at «kommunene skal få økt handlingsrom til å styre tjenestene lokalt», sier Davidsen.

Han mener løsningen ikke er mer frihet innenfor trange rammer, men bedre rammebetingelser.

– Det handler om politiske verdivalg. Oljefondet er på 20.000 milliarder kroner. Selv uten å bryte handlingsregelen kan kommuner få nok til både unge og eldre, sier han.

En omstilling på sikt

Fagforbundet er Norges største arbeidstagerorganisasjon, med flest medlemmer innen helse, omsorg og oppvekst.

Nestleder Helene Harsvik Skeibrok mener det er naturlig at det vil bli brukt mer penger på eldre i årene fremover.

Samtidig understreker hun at det må skje på en forsvarlig måte, og at omstillingen bør skje gradvis.

– Våre medlemmer opplever et enormt arbeidspress. Mange føler at de er for få på jobb til å gjøre arbeidet på en trygg og god måte. Derfor er det utrolig viktig at man ikke kutter i for eksempel barnehagetilbud før behovet faktisk har gått ned, sier Skeibrok.

Ingen skal nedprioriteres

– Jeg kan forsikre Pensjonistforbundet og Fagforbundet om at med Arbeiderpartiet i regjering blir det en kombinasjon av handlingsrom og midler, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

Hun forklarer at regjeringen er klar over at 2024 var et krevende år.

– Staten økte rammene til kommunesektoren med historiske 13 milliarder for 2025. I revidert nasjonalbudsjett økte vi inntektene ytterligere med 1,6 milliarder. Dette vil bidra til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt skal kunne gi gode tjenester til sine innbyggere, sier Stenseng.

I tillegg har regjeringen nylig varslet at kommunesektoren vil få en vekst på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner i frie inntekter i 2026. Inntektene fordeles med 85 prosent på kommunene og 15 prosent på fylkeskommunene.

– Dette er et godt opplegg som gir kommunesektoren rom for å omstille seg, og som trygger velferden, sier ministeren.

– Staten har ingen plan om å fraskrive seg noe ansvar, men vi må bruke fellesskapets penger til beste for innbyggerne, da må vi endre oss når befolkningen endrer seg, sier Stenseng. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Stenseng forklarer at formålet med økt handlingsrom til kommunene ikke er å sette unge og eldre opp mot hverandre. Det er for at kommunene skal gjøre prioriteringer etter sine innbyggeres behov og økte økonomiske rammer.

– Jeg har stor tillit til at våre folkevalgte i kommunene løser sine lovpålagte oppgaver til beste for sine innbyggere, sier Stenseng.

I mai satte regjeringen ned en kommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren.

– Formålet er bedre bruk av ressurser. Målet er å sikre fortsatt kvalitet og likeverd i tjenestene, uansett hvor du bor, sier Stenseng.

Kan kutte kostnader

I årene fremover skal Norge bruke mer penger på forsvar og beredskap. Det er også en viktig del av det helhetlige bildet som fører til økonomisk press i kommunene.

Det mener Lars Borge, forskningssjef ved Senter for økonomisk forskning og samfunnsøkonom.

– Samtidig viser våre analyser at det finnes et potensial til å drive mer effektivt i norske kommuner innenfor dagens inntektsrammer, sier han.

– Uansett hvor mye penger kommunene har, må de bruke dem klokt, slik at innbyggerne får så gode tjenester som mulig, sier Borge. Foto: Audun Braastad / NTB

Han viser til en rapport han har vært prosjektleder for, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Den viser at kommunene i snitt kan redusere kostnadene med 20 prosent, uten å kutte i tjenestetilbudet.

Det forutsetter at kommunene organiserer tjenestene i barnehager, skoler og eldreomsorgen på en bedre måte.

Staten kan på sin side bidra ved å fjerne regler om hvor mange ansatte det må være i barnehager og skoler. Da kan ressurser flyttes dit behovet øker som i eldreomsorgen.