Abelia kritisk til drosje-forslag: – Unødvendig

NHO-foreningen Abelia og aktøren Bolt er kritiske til drosjeutvalget-forslag som skal øke kontroll med bransjen gjennom sentraler. Belønner aktører som gir dårligere og dyrere tjenester, mener Bolt.

Regjeringen har gjort flere innstramminger i drosjemarkedet de siste årene. Fredag la Drosjeutvalget frem sin andre delutredning. Dette bildet er fra en markering mot dereguleringen av drosjemarkedet i 2019. Foto: Heiko Junge / NTB

Saken oppdateres.

Fredag kom det nye forslag fra Drosjeutvalget, som ledes av professor Hans Petter Graver.

Utvalget foreslår krav om at drosjer skal være knyttet til én sentral som skal føre kontroll med at drosjene følger lover og regler.

NHO-foreningen Abelia er kritisk til utvalgets forslag om å kreve at drosjer må være tilknyttet én sentral.

– Vi er mot kravet om sentraltilknytningsplikt. Jeg mener det er en unødvendig kontrollmekanisme som først og fremst er fastsatt fordi staten har latt være å modernisere sin kontroll, sier næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme.

Han er Abelias medlem i Drosjeutvalget, og har tatt dissens når det gjelder tilknytningsplikten.

Utvalgets forslag vil bare gjøre det dyrere for kundene, mener direktøren.

– Hadde staten kontrollert dette digitalt ville det vært superenkelt. I stedet tvinger man frem private løsninger i form av sentraler. All informasjonen som skal inn til sentralen, må uansett inn til staten fra tilbyderen. Det er ingen grunn til at den skal inn til en sentral først, sier Widme.

– Dette tjener bare de etablerte sentralene, slik at de kan fortsette som før. For løyvehaverne så må de potensielt rapportere inntektene sine tre ganger med dette systemet, via løyvehaveren selv, via appformidleren og så via sentralen. Det er en fordyring som bare vil gå ut over forbrukeren, sier han.

Næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme i Abelia. Foto: Ilja C. Hendel

Bolt: – Uenig

Også Bolt, som driver med appbaserte drosjer og sparkesykler, er misfornøyd med forslagene fra utvalget. De er skuffet over utvalgets mandat, og anbefalingene om blant annet tilknytningsplikt til en sentral.

«Bolt er uenig i det nye forslaget fra drosjeutvalget og er kritisk til innstrammingen som gjør at drosjer kun kan være tilknyttet én sentral. Det hindrer innovasjon og gjør det vanskelig å tilby bedre og rimeligere drosjetjenester for forbrukerne», skriver selskapet.

«Forslaget er kun egnet til å tilfredsstille gamle, etablerte aktører som tilbyr dårligere og dyrere tjenester», legger Bolt til.

Selskapet frykter blant annet følgene av et krav om taksameter i drosjene.

«Vi ser ikke at krav om taksameter vil spille en fornuftig rolle i fremtidens drosjemarked. Tvert imot gir moderne transport-apper forutsigbarhet for forbrukerne og mulighet for etterprøving av skatteetaten og andre myndigheter. Dette har vi gjort utvalget uttrykkelig kjent med», skriver Bolt i sin melding.

Widme i Abelia støtter utvalgets anbefaling om teknologinøytrale taksametre.

– Vi håper at dette gjør at betaling kan skje gjennom apper, sier han.

Ønsker at staten kontrollerer selv

Abelia har protestert mot at drosjeutvalgets mandat er endret over tid for å reflektere politiske mål.

– Utvalget fikk aldri mulighet til å drøfte om sentraltilknytningsplikt faktisk er det beste alternativet, eller om det finnes bedre løsninger, sier Widme.

– Hvilken annen konklusjon ser du for deg?

– Det kunne blitt at målrettede statlige kontrollmekanismer kunne spart bransjen for kostnader, ryddet opp i eventuelle lovbrudd og sikret vandelskontroll av sjåførene. Staten kunne gjort digital kontroll i stedet for at sentraler samler inn informasjonen og rapporterer den til myndighetene, sier Widme.

– Staten sitter på all den informasjonen de trenger, den ligger bare hos ulike aktører, som fylkeskommunen, politiet, Justervesenet og veivesenet. Det mangler ikke på regler og informasjon, men det mangler en samordnet statlig kontroll, sier han.

Har strammet inn

Drosjenæringen var tidligere sterkt regulert. De som fikk løyve hadde driveplikt, slik at de i prinsippet måtte kunne stille med drosje hele døgnet, og de hadde plikt til å være tilknyttet en drosjesentral.

I 2020 ble dette endret med Solberg-regjeringens taxireform. Den fjernet begrensningen i antallet drosjeløyver, kravet om å være tilknyttet en sentral og driveplikten. Målet var økt konkurranse.

De siste årene har regjeringspartiene og SV strammet inn drosjemarkedet igjen. De har blitt enige om at drosjer skal ha tilknytningsplikt til sentraler, og vil også begrense antallet løyver og kreve driveplikt.

– En seriøs drosjenæring med ryddige arbeidsforhold er viktig for denne regjeringen. Utvalget mener at særlig sentraltilknytningsplikten sammen med internkontrollplikten kan bidra til dette, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) på en pressekonferanse fredag.

Han merker seg utvalgets råd om at partene i næringen sammen med KS og andre store innkjøpere skal starte en prosess med å bedre arbeidsmiljøet i næringen. Anbefalingen er at de skal se på forhold som allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav.

– Dette er interessante forslag som kan bidra til å løse mange av de utfordringene drosjenæringen har i dag, sier samferdselsministeren.