Å faste kan hjelpe immunsystemet i kampen mot kreft, ifølge studie på mus

Illustrasjonen forestiller en kreftsvulst som angripes av immunceller. Miljøet inne i en kreftsvulst er svært fiendtlig for kroppens immunceller. Men det å faste omprogrammerte cellene så de klarte seg bedre. (Foto: MattL_Images/Shutterstock/NTB)

– Dette er veldig spennende, men bare første skritt, sier norsk professor.

– Immunceller er egentlig gode til å finne og drepe kreftceller når de opptrer én og én, forklarer professor Marit Inngjerdingen ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun forsker nettopp på slike celler.

Men kreftcellene, på sin side, er flinke til å gjøre seg usynlige. Og hvis de ikke blir oppdaget tidsnok, kan de få anledning til å vokse til en klump – en svulst.

Da forandrer situasjonen seg plutselig.

Svulsten får tykke vegger som det er tungt for immuncellene å trenge igjennom. Og de som klarer det, får fort problemer på innsida. Miljøet inni svulsten er nemlig svært annerledes enn i resten av kroppen, og immuncellene har vanskelig for å overleve og utføre jobben sin.

– Det gjelder å utdanne immuncellene slik at de overlever. Det er mange forskere som jobber med å få til det, sier Inngjerdingen.

Det er nettopp her den nye studien på faste kommer inn.

Naturlige drepeceller og kreftsyke mus

Rebecca B. Delconte fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center og kollegaer fra flere land har studert naturlige drepeceller hos mus.

Dette er en type hvite blodceller i det medfødte immunforsvaret. De har ikke hukommelse, men er generelt gode til å kjenne igjen inntrengere som virus, bakterier og celler det er noe feil med – som kreftceller.

Det er kjent fra før at metabolismen i kroppen kan påvirke hvordan slike naturlige drepeceller oppfører seg. Samtidig har andre studier koblet fasting til bedre overlevelse for kreftpasienter. Dermed er det naturlig å spørre:

Virker fastingen gunstig ved å påvirke de naturlige drepecellene?

For å finne ut mer, undersøkte Delconte og kollegaene hva som skjedde med naturlige drepeceller i kreftsyke mus som fastet i 24 timer, to dager i uka.

Resultatene er lovende.

Klarte seg bedre inni kreftsvulsten 

Under faste forandrer metabolismen seg. Kroppen går over fra å bruke sukkeret glukose som energikilde, til i stedet å forbrenne fettsyrer.

Dette viste seg å gi vesentlige endringer i musenes immunceller.

Fasteperiodene førte til at de naturlige drepecellene ble omprogrammert. De lærte å bruke fettsyrer som energikilde, i stedet for glukose.

Dette gjorde drepecellene bedre i stand til å overleve inni kreftsvulster, der det typisk er høye nivåer av fettsyrer.

Det lover godt. For tidligere forskning har vist at jo flere naturlige drepeceller en pasient har i svulsten, jo bedre er sjansen for å overleve.

Faste så dessuten ut til å forandre måten disse immuncellene ble transportert rundt i kroppen på, skriver forskerne. Mange av drepecellene dro innom beinmargen. Der de ble påvirket til å produsere mer av stoffer som er viktige i kampen mot kreftceller.

– Ikke overraskende

– De siste årene har det vært mye fokus på hvordan metabolisme påvirker naturlige drepeceller. Slik sett er ikke resultatene så overraskende. Men det er spennende at dette nå er vist, sier Inngjerdingen fra UiO.

Hun har selv ikke vært med på musestudien, men var til stede da resultatene først ble presentert på en forskerkonferanse i vinter. Nå er studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Immunity.

– Det var stor interesse for resultatene, sier hun.

Inngjerdingen er imidlertid klar på at den nye studien bare er første skritt.

Forskerne vet fortsatt ikke om faste gir den samme effekten hos mennesker som i mus. De vet heller ikke hvor stor rolle faste kan spille, i forhold til kosthold, tarmflora og andre faktorer som påvirker immunsystemets evne til å bekjempe kreft.

– Kan være skadelig

En annen sak er hvilken type faste som eventuelt har en virkning.

– Det finnes mange forskjellige typer faste, og noen kan være nyttige, mens andre kan være skadelige, sier lege og forsker Neil Iyengar i en pressemelding fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center. 

– Pasienter bør snakke med legene sine om hva som er trygt og sunt for deres individuelle situasjon.

Inngjerdingen fra UiO mener fasteperiodene som ble brukt i musestudien, var veldig lange. Hun tror det vil være viktig å undersøke om også kortere fasteperioder kan ha noen effekt. Det vil i så fall gjøre det lettere å bruke faste i behandling eller forebygging av kreft.

Delconte og kollegaene ser for seg flere veier forskningen kan gå videre, ifølge pressemeldingen.

Det er allerede satt i gang studier som skal undersøke om det er trygt og effektivt å bruke fasting i kombinasjon med annen kreftbehandling, skriver de.

Det er også mulig å forsøke å utvikle medisiner som har den samme virkningen på drepecellene som faste.

En tredje vei kan være å påvirke cellene utenfor kroppen og så sette dem inn igjen, skriver de.

Referanse:

R. B. Delconte, m. fl., Fasting reshapes tissue-specific niches to improve NK cell-mediated anti-tumor immunity, Immunity, juni 2024. Sammendrag. 

 i