Gjennom generasjoner har vinteren kommet overraskende på mange. Vi har samlet metodene du trenger for å identifisere vinterens ankomst – og tipsene du trenger for å unngå trøbbel.
Publisert: 27.10.2023 10:31 | Oppdatert: 19.11.2024 17:00
Kortversjonen
- Mange blir overrasket når vinteren kommer. Aftenpostens undersøkelser tyder på at det vil bli vinter i år også.
- Du kan finne ut om det er vinter ved å sjekke været, lytte til råd fra politi og andre etater, se ut av vinduet og prøve å skli på fortauet.
- Når det er vinter, bør du ha vinterdekk på bilen. Om du ikke har det, må du skifte dekk. Om du ikke vil eller kan skifte dekk, bør du ikke kjøre bil.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
De gule bladene råtner og faller av trærne. Det blir kaldere. For mange av oss er dette tegn på én ting:
Vinteren nærmer seg.
Men slik er det ikke for alle. En gruppe i samfunnet ser kun at klorofylletklorofylletKlorofyll er et grønt pigment som er nødvendig for fotosyntese. Det er dette som gir blader grønn farge. Men når det blir lange netter, programmeres bladene til å dø. Da brytes klorofyllet ned og erstattes av karotenoider som gir gul farge. For røde blader er det antocyaniner som gir fargen - dette presses frem av lave temperaturer og sollys. brytes ned og at bladene mister sin festeevne til treverket.
De tenker ikke videre over hva dette betyr eller hva som er i vente.
Når den første snøen så legger seg, setter de seg bak et ratt som styrer hjul med sommerdekk, før de uforstående og overrasket seiler sidelengs nedover nærmeste bakke og inn i andre biler, lyktestolper, trær og annen fast materie.
Dette skjer til tross for at vinteren gjennom en årrekke har vært et gjentagende fenomen. Det viser historiske klimadata Aftenposten har hentet inn:
I bunnen av saken kan du lese
Vår analyse tyder derfor på at det er mangel på kunnskap i samfunnet om hvordan man får med seg at vinteren kommer, og hva man kan gjøre for å forberede seg på dette.
Her er fire enkle metoder du selv kan bruke for avdekke at vinteren er i anmarsj – og tips til å håndtere dens ankomst.
❄️ Undersøk værmeldingen
På Blindern i Oslo ligger hovedkontoret til Meteorologisk institutt. Her jobber kompetente medarbeidere som har gått på skole og universitet i mange år. De kan mye om fysikk og matematikk.
Med hjelp av kraftige datamaskiner har de utarbeidet metoder som gjør det mulig å anslå med en viss grad av sikkerhet hvordan været blir de neste dagene. Værvarslene gjengis deretter i fjernsyn, på radio, i applikasjoner og på nettsteder som yr.no.
Dersom du ser tegn som dette, er det en indikasjon på at vinteren kommer:
⚠️ Merk deg advarsler fra myndighetene
Politi- og lensmannsetatens operative personell og Vegtrafikksentralen kommer ofte med tydelige råd dersom vinteren er på vei. Disse blir ofte gjengitt i fjernsyn, på radio, i nettaviser og sosiale medier.
Eller:
– Bruk vinterdekk dersom du skal kjøre bil nå.
– Ikke kjør bil med sommerdekk. Det er ikke sommer nå.
– Det kan være glatt. Bruk riktige dekk. Riktige dekk betyr vinterdekk.
– Vær så snill, ikke kjør bil om du har sommerdekk. Det er ikke tøft.
– Nei. Nei. Neineinei.
Slike uttalelser er ofte en indikasjon på at vinteren har kommet, og at du ikke bør kjøre bil med sommerdekk.
👀 Gjør egne observasjoner
I journalistikken er egne observasjoner en sentral metode.
Heldigvis er dette noe alle kan bruke for å avdekke vinterens ankomst!
Slik gjør du det:
1: Se ut av vinduet. Dersom det ser slik ut, har vinteren kommet:
2: Dersom du har bil, og har til hensikt å benytte deg av denne, må du finne ut om bilen er utstyrt med vinterdekk. Se på dekkene på bilen din og sammenlign disse mot bildet under.
🧊 Gjennomfør selvstendige friksjonsanalyser
Noen ganger kan det være glatt uten at det er snø, for eksempel om det har regnet og blitt under null grader.null grader.Dette er en viktig terskel i vinterfaglig sammenheng. Dersom det er under null grader, vil vann fryse til is. Is er glatt. Må ikke forveksles med det absolutt nullpunkt, som er 273 grader kaldere og trolig spesielt ubehagelig.
Dette kan du undersøke ved å ta litt fart og forsøke å skli bortover fortauet, hvis du har et slikt i nærheten.
Dersom du sklir, har vinteren kommet og gitt hålke. (Dersom det ikke er kaldt, og du likevel sklir, har noen sølt olje på fortauet.)
Skal du kjøre bil, se punkt 2 over for å undersøke om du har vinterdekk.
⚙️ Skift dekk
Dersom vinteren har kommet, og du ikke har vinterdekkvinterdekkVinterdekk må ha en mønsterdybde på minimum 3 mm på lette kjøretøy og minimum 5 mm på kjøretøy over 3500 kilo. En vanlig bil er under 3500 kilo. på bilen din, må du skifte dekk for å kjøre. Det kan du i hovedsak gjøre på følgende måter:
- Betale et verksted for at de skal bytte dekk. Merk at mulighetene for å gjøre dette kan påvirkes av mekanismene som danner grunnlaget for tilbud/etterspørsel i økonomisk teori.
2. Gjøre det selv. Dette er karakterbyggende, men ofte kaldt og slitsomt. De fleste biler med respekt for seg selv har jekk og muttertrekker i nærheten av bagasjerommet. Noen, ofte menn, vil også mene at folk med respekt for seg selv bør ha en oppladbar muttertrekkeroppladbar muttertrekkerDet finnes også de som mener at en muttertrekker bør ha minst 400 newtonmeter for å være noe tess. Her er det rom for diskusjon. . Du kan da spørre om å få låne en slik av en person i denne kategorien.
3. Overtale, lokke, friste eller lure noen du kjenner til å gjøre det for deg.
🅿️ Dropp bilkjøringen
Dersom vinteren har kommet, og ingen av overnevnte virkemidler fører frem for å klargjøre bilen til vinterforhold, er et effektivt middel å unngå å kjøre bil.
Dette kan du gjøre på følgende måte:
- Legg igjen nøkkelen til bilen hjemme.
- Velg et annet transportmiddel. Det er for eksempel mulig å få kjøpt brukte beltebiler for en overkommelig pris. De er registrert som vanlige personbiler og kan kjøres med vanlig førerkort.
Lykke til og god vinter!
PS: Erfaringsmessig kan den svake vinterhåndteringen i Sør-Norge utløse spydige reaksjoner fra den nordlige delen av landet, der vi er kjent med at man har mer erfaring med slikt. For å spare alle for tid har vi derfor bedt nordnorsk kunstig intelligens produsere et sett passende kommentarer. Aftenposten kan ikke gå god for dialektkvaliteten.
PPS: Denne artikkelen ble første gang publisert høsten 2023.