Vil prøve anonym retting - for karakterer med mindre kjønnsforskjeller

1 month ago 22



VIL LØFTE GUTTA: Lill Harriet Sandaune (Frp) leder hovedutvalget for utdanning i Trøndelag. Foto: Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget i Trøndelag vil ha mindre karakterforskjeller mellom gutter og jenter i videregående. Tiltak: Anonym vurdering av viktige prøver.

lørdag 27. juli kl. 07:28

Kortversjonen

  • Fylkestinget i Trøndelag vil gjøre forsøk med anonym vurdering av utvalgte prøver for å redusere karakterforskjellene mellom gutter og jenter.
  • Frp forsvarer initiativet som et svar på at gutter har lavere karaktersnitt, færre grunnskolepoeng og lavere fullføring enn jentene.
  • Lærernes største fagorganisasjon, Utdanningsforbundet, kritiserer tiltaket som symbolpolitikk og mener det vitner om mangel på tillit til lærerne.

Et flertall i fylkestinget - med Frp i spissen - vil prøve ut en modell for å unngå såkalt «kjønnstillegg» i lærernes vurderingspraksis.

Bakgrunnen er at guttene i fylket har lavere karaktersnitt og færre grunnskolepoeng enn jentene. I tillegg har guttene lavere fullføring. Tendensene er i stor grad de samme på landsbasis.

– Anonym retting av prøver kan bidra til at elevene føler at de blir vurdert på et mer likeverdig grunnlag, uten forskjellsbehandling, sier leder Lill Harriet Sandaune (Frp) i hovedutvalget for utdanning i Trøndelag til VG.

Det var fagbladet Utdanningsnytt som først omtalte saken.

KVINNER I FLERTALL: Kvinnelige lærere er i klart flertall i norsk skole. Flere mener skolen er bedre tilpasset jenter enn gutter. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Gorm Kallestad / NTB

Sandaune understreker at det er faglærers ansvar å sette standpunktkarakterer. Og at en ordning med anonym retting må prøves ut og gjennomføres i noen utvalgte former for vurdering.

På spørsmål om hun mener lærere forskjellsbehandler gutter og jenter, svarer Sandaune:

Kvalitetssikring

– Vi mener ikke at lærerne bevisst forskjellsbehandler gutter og jenter. Men erfaringer med bruk av second opinion fra tidligere viser mindre sprik fra lærernes karaktersetting og eksamen, sier Sandaune. Hun mener metoden er en kvalitetssikring av vurdering.

Sandaune peker også på at «kjønnsforskjellene» minsker når lærerne vurderer nasjonale prøver, og ikke vet elevenes kjønn.

TEORISTERKE: Jenter plukker seg ut boktitler på skolebiblioteket. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Gorm Kallestad / NTB

Men tiltakene faller i dårlig jord hos lærerne. 

– I beste fall viser dette at politikerne har lite kunnskap om hva vurdering er. I verste fall viser det at de har lite tillit til lærerne i videregående opplæring, sier Siri Denstad Langlo, tillitsvalgt og kontaktperson for videregående i Utdanningsforbundet Trøndelag.

– Mistillit

Hun kaller vedtaket fra fylkestinget i Trøndelag for symbolpolitikk.

– De må slutte å se videregående opplæring som en øde øy. Det er mange grunner til at guttene kommer dårligere ut på karakterstatistikken. Anonym retting av noen prøver er ikke løsningen på den utfordringen, sier Langlo til Utdanningsnytt.

– Dette er populisme som oser av mistillit til lærerne, sier hun.

Hva tenker du?Trengs det tiltak som f.eks. anonym vurdering av prøver for å sikre mer rettferdig vurdering og karakter-setting mellom jenter og gutter?aJa, det vil sikre en mer rettferdig vurdering uavhengig av elevens kjønn.bNei, «kjønnsforskjellene» i karakterer kommer ikke som følge av urettferdig vurdering.cUsikker, men det må nok tas mer helhetlige grep for å gjøre norsk skole mer tilpasset guttene.

 Sandaune er overrasket over den negative holdningen til anonym retting fra Utdaningsforbundet - lærernes desidert største fagorganisasjon med rundt 180.000 medlemmer.

– Jeg er opptatt av at elevene skal føle seg rettferdig behandlet. Jeg synes det er en vel negativ holdning til dette fra lærernes største organisasjon.

Redsel?

– Du har selv lærerbakgrunn. Er noen lærere redd for å få egen vurdering eller retting vurdert av en annen lærer?

– Det er nok ikke alle som vil like det. Men jeg synes virkelig at en metode som kan forebygge urettferdig vurdering er verdt å prøve ut, svarer Lill Harriet Sandaune.

Neste trinn i prosessen er ifølge Sandaune at Trøndelag må søke Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet om å få gjennomføre et forsøksprosjekt trolig tidligst i skoleåret 2025/26.

Read Entire Article