Vil busse pasienter til private sykehus i Norge for å få ned helsekøene i Sverige

Regjeringspartiet Moderaterna i Sverige foreslår å sende svenske pasienter over grensen til private norske sykehus.

På Aleris i Norge gjør de en rekke operasjoner. De har opplevd økt trykk fra pasienter som vil droppe helsekøene på offentlige sykehus. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

– Det føltes veldig trygt for meg. Jeg ble godt mottatt. For meg er det det samme om jeg drar til Stockholm, Oslo eller Göteborg.

Det sier Line Nyåker. Den svenske 45 åringen ble i fjor busset fra Karlstad sykehus til Aleris i Oslo for å gjennomføre en operasjon ved gynekologisk avdeling. Hun hadde slitt med skader i underlivet etter en fødsel for flere år siden og sto i helsekø i Sverige.

En avtale mellom fylket Värmland og Aleris gjorde at svenske pasienter skulle få raskere hjelp i Norge.

Moderaterna, som er Høyres søsterparti i Sverige, foreslår nå å betale for at svensker i hele landet kan kjøres over grensen for helsehjelp ved private, norske sykehus.

– Vi har altfor lange helsekøer i Sverige. Utviklingen går i feil retning og det er for mange pasienter som venter for lenge på behandling. For å forbedre situasjonen akutt har vi sett på Norge.

Lina Nyåker fikk hjelp fra Aleris i Norge da hun sto i helsekø i Sverige. Foto: Privat.

Det sier Johan Hultberg. Han er representant for moderaterna for Riksdagen – det svenske Stortinget – og la frem forslaget for noen uker siden.

Han sier regjeringen i Sverige prioriterer å forbedre helsekøene og at han derfor er sikker på at de setter pris på forslaget Moderaterna har lagt frem.

Som i Norge er det mye debatt i Sverige om lange køer i helsevesenet. En granskning fra Riksdagen viser at tidsgarantien for helsehjelp blir overskredet hele tiden og at ventetidene er blitt lengre den siste tiden.

Peker på fritt behandlingsvalg

Det svenske regjeringspartiet har fått Riksdagen til å lage en utredning om kapasiteten hos private, norske sykehus.

Utredningen ser på hva som har skjedd etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet i Norge i 2023. Den viser til at det har vært en nedgang i antall offentlig finansierte behandlinger og besøk på private sykehus mellom 2022 og 2023:

1. januar 2023 avviklet Støre-regjeringen systemet som er blitt kjent som fritt behandlingsvalg. Det ble i sin tid innført av Solberg-regjeringen og gjorde at pasienter kunne velge mellom å få behandling på offentlige sykehus, private institusjoner som har inngått anbud med sykehusene, eller private som er godkjent av HelfoHelfoen etat under Helsedirektoratet.

Det er sykehusene i den siste kategorien som Moderaterna vil benytte seg av.

I forslaget skriver partiet at de har fått opplyst av NHO Geneo at det finnes ledig kapasitet i Norge innen behandling av hjerte- og karsykdom, hofter, knær, stærsykdom, ryggkirurgi, ortopedi, urologi og psykisk uhelse.

Regjeringen begrunnet avviklingen av fritt behandlingsvalg med at den ikke fikk ned ventetidene eller gjorde helsetjenesten mer effektiv.

– Jeg synes det er beklagelig for norske pasienter at regjeringen i Norge har begrenset valgfriheten deres. Hadde jeg vært norsk pasient, hadde jeg vært opprørt over det. Men for oss finnes det nå en måte å utnytte det norske systemet, sier Hultberg.

– Veldig dumt for norske pasienter

Frps Bård Hoksrud berømmer svenskene for påfunnet, men håper det ikke blir noe av.

– Det blir svært negativt for norske pasienter som står i rekordhøye helsekøer hvis ledig kapasitet går til å behandle pasienter fra utlandet.

Han mener også at forslaget viser at regjeringen er naiv i sin innstilling til privat helsehjelp.

– Norske pasienter som står i kø kunne vært operert, men på grunn av ideologiske skylapper fra regjeringen så blir ikke den ledige kapasiteten brukt. Det er dumt for samfunnet.

Hoksrud viser til det høye sykefraværet og mener kortere helsekø vil kunne løse litt av problemet og fått mange raskere tilbake i jobb.

For svenske Line Nyåker var muligheten i Norge kjærkommen. Hun hadde ventet lenge på hjelp i Sverige. Hun synes forslaget fra Moderaterna er vanskelig å vurdere.

– Rent ideologisk liker jeg at man bruker det offentlige helsevesenet. Samtidig tenker jeg på de lange helsekøene og at man må bruke de mulighetene som er.