Viking-kapteinen: – Jeg har et høyt temperament

Han har lite imot å være et «hatobjekt» for Brann-supporterne. Men overfor egne lagkamerater har Zlatko Tripic (31) lært seg å si unnskyld.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

– For å være ærlig, så tror jeg de gruer seg til jeg kommer til Bergen med laget mitt.

Det er en tidlig morgen i Stavanger, men Zlatko Tripic er, som vanlig, påskrudd fra start.

Han smiler når han snakker om Brann-fansen, som han slår fast at både «misliker og hater meg – i alle fall på noen områder», noe han snart skal utdype.

HEIA VIKING: Kaptein Tripic har ledet Viking til medalje. Spørsmålet er om det blir sølv eller bronse. Foto: Yasmin Sunde Hoel / VG

Men først: Søndag spiller Viking-kapteinen årets siste og viktigste eliteseriekamp, nettopp mot Brann.

Vinneren er garantert sølv i Eliteserien og mulighet til spill i Champions League neste år. Brann kan dessuten fortsatt, dersom alt klaffer, ta gulldersom alt klaffer, ta gullBrann kan ta gullet dersom Bodø/Glimt samtidig skulle tape mot nedrykksklare Lillestrøm. Dersom Glimt vinner denne kampen, slik de fleste forventer, tar de gullet. Brann-Viking ser derfor de fleste på som en ren sølvkamp..

Men om Brann taper mot Viking, får de ingen av delene.

Og i Bergensavisen sto det tidligere denne uken:

«Zlatko Tripic. Bare navnet kan få det til å grøsse nedover ryggen på Brann-fansen».

«En provoserende og irriterende god fotballspiller».

Foto: Carina Johansen / NTB

Den kroatiskfødte lyngdølen, som fyller 32 år førstkommende mandag, er i sitt livs form. 10 mål og 14 målgivende pasninger (mest av alle) har han denne sesongen.

I dette intervjuet med VG snakker Vikings lederfigur blant annet om:

• Myten om at han er «splitter pine gal»
• Feilene han har gjort som lagkamerat og leder
• At han mener han burde vært på landslaget
• Å irritere vettet av motstandere (spesielt Brann-fans?)

Ifølge Zlatko Tripic finnes det to Zlatko Tripicer:

Én av dem er en sindig familiefar som lever et helt vanlig liv med kona Anette Hovland og sønnen på snart to år.

Den andre løper rundt på fotballbaner og er så besatt av å vinne at han kan oppfattes som, vel, litt gal.

Det er i alle fall det Viking-fansen pleier å synge om sin kaptein.

– Stemmer den sangstrofen, den om at du er splitter pine gal?

– He-he. Det er en artig sang og jeg gir jo absolutt alt av meg selv ute på banen ... Det er sånn, hvor langt er man villig til å gå for å vinne? spør Tripic.

– Det er veldig lett for motstandere å bli irritert på måten jeg spiller fotball på. Hvis jeg klarer å gjøre motstanderen frustrert og irritert, og gjøre det vanskeligst mulig for dem å møte meg og mitt lag, da har jeg gjort noe riktig.

– Så det er ikke overdrevet?

– Det er nok litt overdrevet, men jeg vet at jeg har et voldsomt engasjement. Jeg springer rundt, peker og skriker og har et veldig tydelig kroppsspråk.

«DOMMER!?»: Tripic er kjent for sitt høye tenningsnivå. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

– Samtidig ... Jeg har egentlig lyst til å være mest kjent for det jeg gjør med ballen. Jeg vil helst gå foran som et godt eksempel på at man skal vinne den første hodeduellen eller taklingen og inspirere andre til det.

– Hvorfor er det så viktig å være den som går mest foran?

– Jeg har nok blitt smittet av tidligere lagkamerater og de som er mine forbilder.

– Hvem da?

– Mitt lag var Manchester United og det var noe med Roy Keanes væremåte. At han var villig til å gjøre absolutt alt for å vinne. Du ser jo noen ganger at det går for langt, men han var så viktig. Den evnen han hadde til å smitte det over på resten, var unik.

– Selv har jeg prøvd å skape min egen identitet. Men jeg kan aldri kreve at andre vinner dueller, eller løper nok, hvis jeg ikke gjør det selv. Det må starte hos meg.

Tripic har vært i Viking i to perioder. Først fra 2018–2020, og da rakk han å bli folkehelt da han avgjorde cupfinalen med et straffespark som han selv skaffet i 2019.

Og så kom han tilbake i 2021 etter et år i tyrkisk fotball. Han har vært innom Molde, Start, Fredrikstad, tysk fotball og moldovsk fotball før det.

Men han har kanskje aldri vært så viktig for laget sitt som han er nå.

Forklaringen på at han har spilt så bra denne sesongen, og forsåvidt også forrige, mener han er enkel:

Han har hatt en snart to år lang periode uten skader eller andre problemer.

– Det er bare helt avgjørende for oss fotballspillere, sier han.

31-åringen har flere ungdomslandslagskamper for Norge, men på seniornivå har han aldri fått sjansen.

– Burde du ha vært på landslaget, enten nå eller tidligere?

Tripic tenker seg om en stund før han svarer.

– Ja.

– Ja?

– Ja. Jeg må si at alle som har vært på landslaget, fortjener det. Så skjønner jeg at det er veldig vanskelig å komme inn. Men den dagen jeg legger opp, kommer jeg nok til å kjenne på at at jeg gjerne skulle hatt i alle fall én samling. Jeg har vært nær flere ganger, og jeg respekterer at andre har fått sjansen, men jeg syns selv at jeg har fortjent å være med.

– Nå også?

– For eksempel nå ... He-he. Vi har ganske mange spillere i de offensive posisjonene som er skadet, og jeg føler selv at jeg kunne ha gitt landslaget noe.

Men Tripic tviler på at det kommer en innkalling. Han tror han er litt for gammel.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Alderen og erfaringen skal han uansett bruke i Viking. Han merker selv at han er en mer moden leder nå enn i forrige Viking-periode.

Når VG spør om den tøffe stilen hans har blitt for mye for enkelte, og om han med årene har blitt nødt til å justere seg, svarer Tripic «ja, hundre prosent» – og forteller at han blant annet har skjønt verdien av å si unnskyld.

– Lagkameratene mine vet nå at jeg ønsker bare det beste. Men jeg har et høyt temperament. Masse adrenalin når jeg er på banen. Jeg har gjort veldig mye feil som lagkamerat og leder, ting jeg skulle håndtert på en annen måte, som der og da skjedde på rent instinkt.

– Da er det kjempeviktig at jeg har klart å senke pulsen og si «beklager, her gikk jeg for langt». Det kan gjelde kroppsspråket mitt, hvordan jeg snakker til vedkommende. Det som er viktig, er å være et bra menneske. Jeg prøver å utvikle meg hele tiden, se hva ulike folk på laget trenger. Noen vil at jeg skal jage og skrike, veilede, andre vil ikke ha det.

I hans garderobe vil han ha ærlighet, åpenhet og rom for ulikhet. Han sier lagkameraten Kristoffer Løkberg har vært spesielt avgjørende for å få til dette, på grunn av sin personlighet.

SISTE DANS: Kristoffer Løkberg legger opp etter sesongen. Tripic sier han er takknemlig for å ha hatt en lagkamerat som er så ærlig og inkluderende. Foto: Carina Johansen / NTB

Det kan bli mange meninger, men Tripic tror et lag blir bedre når folk blir hørt uansett volum på stemmen.

– Jeg synes kulturen vår er nøkkelen til at det har gått så bra i år. Det er veldig vanskelig for «outsider» å se, men vi har en garderobekultur som bare har blitt sterkere og sterkere.

Men når det gjelder motstandere, er Tripic mye hardere. Han har lite imot å bli kalt et «hatobjekt», slik han blant annet har blitt i bergenspressen.

Akkurat hva «hatet» kommer av, vil nok ulike fans svare ulikt på. Noe bunner i Bergen mot Stavanger-duellen. Og mange husker nok godt den gangen i fjor, da Viking spilte mot Brann og Tripic ble beskyldt for å sette seg tidlig i kampen og late som han var skadet.

Brann hadde nemlig en veldig god periode akkurat da ...

– Vær ærlig nå: Lot du som du var skadet?

– Nei. Jeg kjente noe i lysken, som jeg har operert to ganger. Jeg skjønner at det blir en greie, men vi drøyde ikke noe mer etter det. Det ble merkelig. Jeg hadde skjønt det mer hvis jeg hadde lagt meg ned ti ganger.

Uansett, Viking endte med å vinne den kampen 2–0 og blant andre VG omtalte det Tripic gjorde som «en genistrek».

31-åringen har også en viss forståelse for hvorfor han ikke er så populær i Bergen.

– Men de har hatt en lignende type spiller i Sivert Heltne Nilsen, som de satte utrolig stor pris på.

– Så jeg tror egentlig at selv om det kan virke som om de misliker meg eller hater meg på noen områder, så tror jeg noen har respekt for den typen jeg er. Man må ha noen sånne typer, sier Tripic.

Men han regner med at det kommer en massiv pipekonsert mot ham på søndag. Det gjør det tross alt ofte.

– Det er engasjement. De er supportere, de elsker sitt lag, sin by og sin klubb. Det syns jeg er moro. Og jeg syns det er gøy å spille sånne kamper der det er et høyt lydnivå. En skikkelig fotballkamp, sier Tripic.

Før han understreker:

– Og så er det på en måte vi som har alt å vinne nå.