Vi må aldri komme tilbake til 1960 tallet, da vi ikke hadde noen utenlandskabler

Gro-Anita Mykjåland, Sp, sitt avisinnlegg 24.12 om antall utenlandskabler er direkte feil. Hun skriver, "Skagerrak 1 og 2 ble erstattet allerede i 2014 av Cross Skagerrak, som har større kapasitet enn kablene som går ut i 2026. I alt er det 17 utenlandskabler".

Det er feil å si at Skagerrak 1 og 2 ble erstattet allerede i 2014. Etablering av SK 4 i 2014 var en utvidelse av sjøforbindelsen. Dersom Gro-Anita sin tankegang er/var riktig burde SK1 og 2 vært nedlagt for lenge siden. Imidlertid har de begge vært i drift frem til i dag.

Skagerrak 1 og 2 kjøres sammen +/- og er på 500 MW. Skagerrak 3 og 4 kjøres også sammen og er på 500 MW og 700 MW = 1200 MW. 4 Skagerrakkabler leverer 1700 MW.

Dette er likestrøm, Gro–Anita. Sett deg inn i hvordan dette systemet virker.

De eneste sjøkablene Norge har er de 7 som nevnt i oversikten fra Statnett. 4 Cross Skagerrak, NorNed, NordLink og North Sea Link. 6 kabler ut fra Agder. Videre skriver Mykjåland i sitt innlegg at det i alt er 17 utenlandskabler. Hvis hun mener at alle overføringslinjer er kabler, så er det i denne sammenheng misvisende. Statnett sitt linjenett, i tillegg til de 7 nevnte sjøkabler, er over land og omfatter 4 til Sverige, 1 til Finland og 1 til Russland. I tillegg er det 4 linjenett som eies av fylkeskommuner og kommunale E-verk. Disse 10 linjene kalles ikke kabler, men linjenett over land og har ingen betydning for strømprisen i vårt område.

En annen påstand i innlegget som er feil er «bruke flaskehals inntekter for å redusere nettleie...» Nettleie er en del av strømregningen til forbrukerne. I enkelte perioder har den samlede nettleien vært 50%, noen ganger mye mer.

Linjenettet består av 1 - distribusjonsnett/transmisjonsnettet som eies as Statnett og 2 - region/lokalnettet som i vårt område eies av Glitre Nett. Linjeleien til Statnett utgjør ca. 4,5 øre og inntekten går rett inn til statskassen. I deler av 2022 og 23 tok ikke Statnett linjeleie, for ikke å belaste strømkundene.

Glitre Nett er nettselskapet som er distribusjonsnett for strøm, produsert av Å energi. Eierandeler har fylkeskommuner og kommuner, og driftsoverskudd pga leieinntekten er også inntekt for kommuner som Vennesla og Iveland. Linjeleien til Glitre Nett er vesentlig høyere enn til Statnett, bl.a. på grunn av behov for omfattende utbedringer og kapasitetsutbygging, men også utbetaling som inntekt til kommuner.

Statnett har også omfattende utbedringer og kapasitetsutbygginger, større enn nettselskapene. Men disse pengene, som de da må bruke, kommer over statsbudsjettet som Storting - og regjeringen bestemmer, fordi inntektene som Statnett får, går jo rett inn til statskassen.

Statnett hadde store merinntekter som følge av ekstraordinære flaskehalsinntekt i 2022. De er nå tilbakeført til nettselskapene, som eks. Glitre Nett. 8.2 milliarder har nettselskapene fått overført. Men vet vi noe om dette betydelige beløp har kommet oss strømforbrukere til gode?

Det fører ikke til lavere strømpriser å la " Danmarkskablene utgå " som Sp vil.

Å bruke flaskehalsinntekter til å utbedre nettselskapenes linjenett blir fullstendig feil. Det er å «sponse» nettselskapenes drift, som bl.a. bruker økonomi til å kjøpe aksjer for 1 milliard i Morrow, som Glitre Nett har gjort.

Vi har i Norge 5 prisområdet, Sverige 4, Danmark 2 og Tyskland 1. Og sammenligne Norge og Tyskland blir feil. Eks. Sverige og Norge har en andreledes topografi og mest utbygd vannkraft.

Det er helt avgjørende å gjøre noe med prisnivået og prisforskjellen i vårt område. Dette oppnås ikke ved å ikke reinvestere SK 1 og 2. Dette er et ansvar som bare våre energipolitisks myndigheter har og kan gjøre noe med.

Alle politikere, også Sp, bør vite at Norge har et produksjonssystem som er 100% væravhengig.

Vannkraftsystemet har en spesiell kurve over året. Lite nedbør om vinteren og mest nedbør om sommeren. For å bøte på dette har vi laget magasiner som kan ta 70% av middel produksjon. Men en del av vannet i magasinene er vanskelig tilgjengelige og må tappes etter spesielle kriterier, ofte med restriksjoner, for å kunne utnytte dette. I tillegg til dette kan årlig nedbør variere med +-25 % over en 30 års periode.

Med et så væravhengig kraftsystem, er vi helt avhengig av utveksling med andre land og systemer for å kunne utnytte våre kraftressurser, på en best mulig måte. SK 1 og 2 er i realiteten med i det felles nordiske systemet.

Vi må aldri komme tilbake til 1960 tallet, da vi ikke hadde noen utenlandskabler, og det var «fastkraft» og «tilfeldigkraft». Med fastkraft ca. 10% lavere enn middelproduksjonen og der vi administrativt satte priser. Dette ville være en katastrofe!

Jeg er lite imponert over den sittende regjerings energipolitikk. Det snakkes om at det skal skje så mye, men ingenting hender. Det vises til utbyggingen i Nordsjøen, men den er svært dyr og monner ikke i det store bilede.

Det må tenkes større enn vind, sol og vindmøller til havs. Det er min overbevisning at skal man nå det «grønne skiftet» må kjernekraft benyttes også i Norsk sammenheng.

Åpen