Venstre foreslår drastiske endringer i barnetrygden. Med både mer penger – og skattlegging.
Publisert: 17.11.2024 18:14
Kortversjonen
- Venstre foreslår en økning i barnetrygden på to milliarder kroner.
- De vil også at den skattlegges for å bedre fordeling og bekjempe fattigdom.
- Den justerte satsen gir mer til familier med lav inntekt, mens de med høyere inntekt kan oppleve reduksjon i reell utbetaling, viser Venstres utregninger.
- Forslaget har møtt motstand, men Venstre mener at dette er et bedre målrettet tiltak for å redusere barnefattigdom.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Mandag legger Venstre frem sitt alternative statsbudsjett for 2025. Der foreslår partiet å øke barnetrygdpotten med to milliarder kroner. Men da må foreldrene også skatte av stønaden.
Betale skatt på en velferdsytelse? Hvilket problem løser man med det?
Venstres partileder Guri Melby forklarer:
– Klarer vi å målrette barnetrygden mer, slik at de som har minst, får mest. Da vil vi få til mer fattigdomsbekjempelse for en lavere pengesum.
Modellen ser slik ut:
- Lik barnetrygd for alle barn i alle aldre.
- Satsen for familier med to forsørgere, vil ligge på 34.967 kroner i året pr. barn. Det er en økning på 13.775 kroner. Det betyr over 1100 kroner i måneden.
- Satsen for familier med én forsørger, vil ligge på 77.254 kroner i året pr. barn. Det er en økning på 30.540 kroner – over 2500 kroner i måneden.
- Men: Venstre vil at du skal betale skatt av barnetrygden. Skatten regnes på vanlig inntekt, pluss satsen for barnetrygd.
- Dermed vil det være foreldrenes inntekt som bestemmer hvor mye mer eller mindre trygd som blir utbetalt.
Venstres egne utregninger er slik:
- Alle familier med to forsørgere som har mindre enn to millioner kroner inntekt, vil få en realvekst i barnetrygden. De andre vil få en realnedgang.
- Familier med én forsørger som tjener under én million, vil få en realoppgang. De andre vil få nedgang.
Se hvordan endringene hadde sett ut i en rekke eksempelfamilier nederst i saken.
Mener ingen merker forskjell med andre modeller
Skattlegging av barnetrygden har vært debattert med jevne mellomrom de siste årene.
I fjor høst leverte regjeringens egen ekspertgruppe på barn i fattige familier en rapport. Den anbefalte nettopp å skattlegge barnetrygden.
Melby og stortingsrepresentant Grunde Almeland sier at Venstres modell bygger på denne anbefalingen. Men Venstre finansierer ikke økningen av barnetrygden med kutt i foreldrefradraget.
Deres økning er finansiert på andre måter.
– Andre partier, som for eksempel SV, har argumentert for tilsvarende pengebruk – rundt to milliarder. Men med deres modell vil pengene gi veldig begrenset effekt. Det er fordi de vil spre dem jevnt utover alle med barn, sier Almeland.
Barnetrygden ble med hjelp fra SV økt i juni ved revideringen av årets budsjett. For barn over 6 år ble den økt med 3072 kroner i året. Slik får alle barn – uansett alder – samme støtte.
– Flere partier har prioritert økning i barnetrygd høyt – som SV og KrF. Men siden de ikke er åpne for å justere på ordningen, ender de opp med å bruke veldig mye penger samtidig som de oppnår veldig lite utjevning, sier Melby.
Frykter fattigdomsfelle
Ikke alle støtter Venstres ønske om å skattlegge barnetrygden. SV har tidligere sagt at de frykter støtten rundt ordningen vil forsvinne om ikke alle får det samme.
Økonomer ved Universitetet i Oslo har skrevet en kronikk i Dagens Næringsliv. Der advarte de mot at det kan bli en fattigdomsfelle å fjerne incentiver for å stå i jobb for foreldre i store familier.
– Vi går jo også inn for generelle lettelser i inntektsskatt, så det vil jo bety at mange i lavtlønnede yrker vil skatte mindre med vår helhetlige skattemodell, svarer Melby til dette og legger til:
– Det er et argument mot alle typer målrettede støtteordninger, men da handler det om å lage ordningene så gode at de ikke får de negative effektene.
Melby: Kan innføres når som helst
Melby og Almeland sier det er viktig å beholde barnetrygden som en universell ordning.
– Antall fattige barn har økt kraftig de siste ti årene. Det er nå over 100.000 barn som lever i fattigdom. Barnetrygden er det mest effektive for å nå ut til disse barna – det er så godt som alle fagfolk tydelig på, sier Melby.
Hun mener Venstres forslag kunne blitt innføres allerede neste år, om ønskelig.