2 hours ago
3
Publisert: 05.02.2025 12:58
I en kronikk i Aftenposten 29. januar advarte vi mot å låne populistisk politikk fra USA uten å ha innsikt i konsekvensene. I et pussig motsvar skriver Civita-leder Kristin Clemet at «økt metodefrihet, bedre utdanning og mer etter- og videreutdanning var noe vi greide å pønske ut selv – helt uten å tenke på USA».
Det er fint at Clemet bekrefter at politikere låner politikk. Hun er uenig i at hun lånte fra USA, men ansvarliggjøring, målbare ferdigheter, standardiserte prøver, offentliggjøring av resultater med mer var gjennom lang tid blitt utviklet i USA.
Også våre naboland lånte fra USA. Å hente løsninger fra naboer kan dermed gi import av amerikansk utdanningspolitikk.
Uvitenhet som kunnskapspolitikk
Det er underlig om Clemet som var utdannings- og forskningsminister (H) mellom 2001 og 2005, ikke hadde kunnskap om hvor de viktigste trekkene ved kunnskapspolitikken kom fra. Kanskje forklarer det hvorfor hun ikke hentet lærdom og også importerte typiske problemer.
USA ble ikke nevnt i stortingsmeldingen som lå til grunn for Kunnskapsløftet, skriver Clemet. Så skriver hun at USA kanskje ble nevnt likevel – for å advare mot dårlige resultater. Ellers mener hun det er vanskelig å lære av skolepolitikk fra USA fordi denne varierer mellom stater. Dette er logiske trapèskunster.
Absurd argumentasjon
Man kan vel hente ideer fra enkelte konservative stater og samtidig fra den nasjonale konservative politikken? Hvordan utelukker det hverandre? Hvis man ikke kan lære av USA, hvor fant Clemet lærdom å advare om forut for innføringen av Kunnskapsløftet? Og hvor er disse advarslene?
Politisk uvitenhet kan altså være en forklaringsmodell på problemimporten vi erfarte med Kunnskapsløftet. Er vi kritiske kan vi tenke at det handlet om å være slu. Referanser til konservativ politikk i USA ville ha gjort det vanskelig å få konsensus i Norge. Både SV og Arbeiderpartiet har senere støttet opp under hovedtrekkene. Dette er mest pinlig for venstresiden, ikke Clemet.
English (US)