Joe Bidens nyeste trekk kan ha store konsekvenser for krigen i Ukraina, ifølge eksperter.
Publisert: 17.11.2024 22:41
Kortversjonen
- USAs president Joe Biden godkjenner ukrainsk bruk av langtrekkende amerikanske raketter mot Russland, ifølge flere kilder.
- Dette trekkes som en respons på den vanskelige militære situasjonen i Ukraina, med blant annet russiske forsterkninger i Kursk-regionen, ifølge eksperter.
- Norges utenriksminister Espen Barth Eide uttrykker støtte til USAs beslutning, som lenge har vært ønsket av Ukraina.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
USAs president har godkjent ukrainske angrep med langtrekkende amerikanske missiler dypt inne i Russland, melder nyhetsbyrået Reuters, The Washington Post og The New York Times. Det hvite hus har ikke bekreftet opplysningene.
Mye er uklart. Slik svarer ekspertene:
1. Hva betyr denne nyheten?
– Dette betyr at de ukrainske styrkene endelig kan angripe russiske mål, som flyplasser, forsyningsområder, jernbanebroer og knutepunkt, sier Palle Ydstebø.
Palle Ydstebø
Hovedlærer ved seksjon for landmakt, Krigsskolen
– De kan skade mer høyverdige og symboltunge mål i Russland som Kreml og StatsdumaenStatsdumaenStatsdumaen er fra 1993 det lavere kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen og har 450 medlemmer., sier Tormod Heier.
Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.
De første angrepene kan skje i løpet av de neste dagene, ifølge Reuters. De vil trolig bli utført ved hjelp av såkalte ATACMS-raketter. De har en rekkevidde på opptil 306 km.
2. Hvorfor gjør Biden dette?
Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Hun peker på tre grunner til at Joe Biden går til dette skrittet:
1. Ukrainerne er i en ganske vanskelig situasjon på bakken – ikke bare i øst. Russland skal ha samlet rundt 50.000 soldater i Kursk-regionen.
– Det har til og med vært snakk om at fronten kan kollapse, dette kan være overdrevent, men det er blitt sagt. Dette blir nærmest en slags redningsaksjon på grunn av den prekære situasjonen på bakken, sier Wilhelmsen.
Julie Wilhelmsen
Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
2. Rundt 12.000 nordkoreanske soldater skal befinne seg i Russland. Dette er blitt fordømt av USA. Landets utenriksminister har vært ute og sagt at USA vurderer dette som en eskalering.
3. USAs påtroppende president Donald Trump har sagt at han skal få slutt på krigen raskt. Spørsmålet er hvor gode kort ukrainerne kommer til å ha på hånden.
– Det alle er veldig redde for er at Ukrainas forhandlingssituasjon vil være så svak at man vil komme til å gi Russland altfor mye av det de ber om, sier Wilhelmsen.
Tormod Heier mener i tillegg at dette kan bety at USA ikke lenger er like redd for Russland.
Tormod Heier
Professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole
– For en tett involvering med Ukraina vil trekke USA inn i en kjernefysisk konflikt med Russland. I starten kviet de seg for å donere hjelmer og lettere utstyr, mens nå donerer de jagerfly og langtrekkende, presisjonsstyrte missiler, sier Heier.
3. Hva kan bli konsekvensene?
Russernes kampkraft ved fronten kan bli svekket dersom de får ødelagt viktige forsyninger og forsterkninger.
– Det kan bidra til å lette presset på de ukrainske forsvarerne. Spesielt i Donbas der russerne har konsentrert angrepene de siste to og et halvt årene, sier Ydstebø.
Heier mener dette senker terskelen for at Russland vil bruke atomvåpen.
– Dette er et veldig klart brudd med den over to og et halvt års linjen som Biden har ført i denne krigen. De har villet unngå å bli for involvert. For dersom USA blir involvert, senkes terskelen for bruk av atomvåpen betydelig. Nettopp dette har vært Bidens røde linje for å unngå at krigen strekker seg utover Ukrainas grenser.
– Kommer man nærmere bruk av atomvåpen med denne nye utviklingen?
– Ja, det gjør man. For Russland har ikke så mange konvensjonelle styrkerkonvensjonelle styrkerKonvensjonelle styrker refererer til militære enheter som bruker tradisjonelle våpen og taktikker, i motsetning til atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen. igjen etter flere år med krig i Ukraina. Det skal mindre til nå for at Russland opplever at de er under press fra vestlig side.
4. Er det grunn til å bli redd?
– Det tror jeg ikke det er, så lenge rakettene brukes av Ukraina på en måte som ikke truer Putins politiske styringsevne over verdens største land. Det er ingen fare for at Russland skal gå i oppløsning selv om Ukraina får disse rakettene, og dermed heller ingen stor risiko for at USA skal bli trukket inn i en krig med Russland hvor atomvåpen kan bli satt på spill, svarer Heier.
– Dette er egentlig et eksistensielt drama som spiller seg ut for oss alle, men jeg kjenner at pulsen min faktisk ikke er så høy fordi jeg ikke opplever at Putin er fullt så desperat nå, sier Wilhelmsen.
5. Hva sier Norge?
Norge støtter USAs beslutning. Det sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
– At USA nå åpner for å bruke avansert militært utstyrt dypt inne i Russland har vært et sterkt ønske fra ukrainerne lenge. Jeg ønsker det velkommen, sier Eide til TV 2.