Oslo kommune har mål om å gi alle barn og unge like muligheter til å lære, utvikle seg og leve et godt liv. Det betyr lite for dem som er dømt til å bli skoletapere.
Publisert: 26.01.2025 09:00
Kronikken «Karakterinflasjonens mange tapere» av lektor Karoline Torkildsen i Aftenposten treffer blink i å beskrive situasjonen for mange barn og unge i Bydel Søndre Nordstrand. Barn og unge i Oslo har ulike forutsetninger, men får ikke nødvendigvis et tilpasset og likeverdig tilbud.
For mange går gjennom skoleløpet uten grunnleggende kompetanse i regning, lesing, skriving og sosiale ferdigheter. Da er det stor risiko for å falle utenfor.
Må ta forskjellene innover oss
31 prosent av innbyggerne i Bydel Søndre Nordstrand har kun fullført grunnskole. Tilsvarende tall for hele Oslo er 18 prosent.
Bydel Søndre Nordstrand har flere innbyggere som står utenfor arbeidslivet, bor trangt, har lav inntekt og opplever eller står i fare for å oppleve utenforskap. Samtidig øker andelen unge som gjentatte ganger begår kriminalitet. Skal vi lykkes med å forebygge ungt utenforskap, er vi nødt til å ta innover oss disse forskjellene.
Byrådet har definert ungt utenforskap som en av de største utfordringene Oslo står overfor. Vi heier på byrådets prosjekt for å forebygge og redusere utenforskap blant unge. Og vi håper at denne satsingen kan bli en helhetlig og koordinert tidlig innsats rettet mot barn og unge med dårlige forutsetninger for å fullføre et skoleløp.
Skal vi forebygge utenforskap, må vi bidra til at barn og unge mestrer et skoleløp, fullfører og består på et nivå som sikrer reelle valgmuligheter inn mot voksenlivet. Da må vi satse på basistjenester som barnehage og skole. Det er der barn og unge er, og det er der vi har mulighet til å være i forkant og forebygge.
Brannslukking
I vår bydel begynner problemene for mange barn allerede ved overgangen fra barnehage til skole. Av sammensatte årsaker er de dårligere rustet enn andre for å kunne gjennomføre et standard skoleløp.
Når de på femte trinn gjennomfører sine første nasjonale prøver, viser det seg at mange mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Det gir et dårlig utgangspunkt for å mestre ungdomsskolen. Og med lave karakterer derfra ender de fleste på linjer med lave opptakskrav på videregående skole. Dette er gjerne studiespesialisering, som ungdommene ikke har faglige forutsetninger for å lykkes med. Nok en gang er de dømt til å mislykkes, og mange dropper ut.
Oppfølgingstjenesten (OT) praktiseres ulikt fra bydel til bydel og har dokumentert svake resultater, særlig for sårbare unge. OT kobles ofte ikke på før eleven allerede har droppet ut. Dagens praksis preges av å være på etterskudd, komme inn for sent og iverksetting av reparerende tiltak. Vi klarer i for liten grad å være i forkant.
Likeverdig tilbud
Vi må lære av andre som har tatt grep, for eksempel København kommune. I arbeidet med å forebygge utenforskap har de satset på å få barn og unge gjennom et skoleløp. Kommunen har fastsatt et overordnet mål om at 90 prosent av byens unge innen 2030 skal ha gjennomført en ungdomsutdannelse før fylte 25 år.
Samtlige tjenester er forpliktet til å levere på dette målet gjennom å gi barn og unge samordnet og riktig tilbud til riktig tid.
København har etablert et eget ressurssenter som har ansvar for å følge opp og koordinere innsatsen for barn og unge med risiko for å falle utenfor, basert på tett dialog med lærere og med elevene selv.
Det etablerte skolesystemet og øvrige oppveksttjenester i Oslo treffer ikke godt nok barn og unges behov i levekårsutsatte bydeler. For mange blir skolen en arena hvor de mislykkes gang på gang.
For å motvirke skolefrafall må det etableres en helhetlig og systematisk innsats på kommunenivå med utgangspunkt i det ordinære tilbudet og at alle skal mestre. Det krever at vi jobber kunnskapsbasert, fleksibelt og koordinert og tester ut alternative læringsarenaer og former.
Skolene i Oslo har like rammer og ressurser, men elevenes forutsetninger varierer fra bydel til bydel. Et likt tilbud er ikke synonymt med et likeverdig tilbud.
I samme retning
Byrådsleder i Oslo Eirik Lae Solberg (H) har uttalt at Lofsrud ungdomsskole på Mortensrud er en inspirasjon når det gjelder å motvirke ungt utenforskap. Det er vi helt enige i!
Skolen fikk tidligere mye negativ oppmerksomhet på grunn av konflikter og vold, narkotikasalg og gjengoppgjør, men har gjort en helomvending. I dag er den så populær at det er ventelister med elever som ønsker å gå der.
Bydelens tjenester har samarbeidet tett med skolen, blant annet ved å ansette miljøarbeidere som følger elevene fra skole til fritid, og jobber helhetlig rundt unge som trenger ekstra oppfølging.
Lofsrud er et skoleeksempel på de positive konsekvensene av at elever med utfordringer fanges opp tidlig og hele laget rundt barn og unge trekker i samme retning – både skole, bydelstjenester og familie.
Høy pris
29 prosent av unge mellom 21 og 29 år i Bydel Søndre Nordstrand hadde ikke fullført videregående skole i 2022.
På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet beregnet Vista Analyse i 2021 at en 19-åring som står utenfor arbeidslivet frem til 62 år, koster samfunnet 15,9 millioner kroner.
Oslo Economics har beregnet den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden ved tidlig utenforskap til 73 milliarder kroner.
Både den enkelte og samfunnet betaler en høy pris for utenforskap. Likevel er tiltakene som iverksettes, for tilfeldige, fragmenterte og ofte prosjekt/tilskuddsfinansierte og kortvarige.
Løsningen nå er ikke flere reparerende tiltak, men et ordinært tilbud som sikrer større grad av mestring og forebygger at flere faller ut, uavhengig av hvor i byen de bor. Dette kan ikke baseres på kortsiktig finansiering og være opp til bydeler å løse alene.
Nå er det tid for prioritering og større grep dersom vi skal nå kommunens mål om å gi alle barn og unge i Oslo like muligheter til å lære, utvikle seg og leve et godt liv!