Ungdommene rømmer bygda – disse kommunene forgubbes mest

EIDSKOG: Stadig flere eldre, stadig færre barn. Distrikts-Norge blir radikalt endret de neste tiårene.

– Det er så mye folk og bråk i byen, det orker jeg ikke. Her er det stille og fint, sier Ole Magnus Svendeby.

14-åringen vet ikke hva han skal bli, men han vet at han skal bo i hjemkommunen EidskogEidskogInnlandets sørligste kommune. Vel 6000 innbyggere, klemt mellom Kongsvinger og svenskegrensen..

Svendeby er tredje generasjon som tar det valget. Mor og mormor gjorde det før ham.

Ikke alle tenker slik.

Allerede i dag er det flere pensjonister enn ungdommer på hjemstedet hans.

Og verre blir det.

Når Svendebys generasjon skal ha barn på skolen, vil det være 2,5 personer i pensjonsalder for hver ungdomsskoleelev i bygda. Eidskog er i norgestoppen når det gjelder eldre kontra unge (se kart).

Mange distriktskommuner i Norge styrer mot lignende utvikling. Folketallet vil krympe i 40 prosent av norske kommuner frem mot 2050.

Flere gamle enn unge? Sjekk utviklingen i din kommune nederst i saken.

Bygdene må reddes. Det er der norsk industri, produksjonsevne og matproduksjon ligger. Og den er stedsbundet.

– Det er ingen vei utenom. Distriktene må sentraliseres, konkluderer bygdesosiolog Bjørn Egil Flø.

Bedre tilbud

Unge flytter til byene. Mange for å utdanne seg, noen for å smake det urbane.

– Når folk begynner på universitetet er de i en livsfase hvor de får prøve forskjellige ting. Selv om man i utgangspunktet hadde en intensjon om å komme tilbake til hjembygda, blir tanken ofte mindre og mindre søt, sier bygdeforskeren.

Han sier det mange tenker: Det er vanskelig å få folk til å ville flytte til distriktene.

– Skal vi lykkes med å få folk ut av byene, må vi gjøre det attraktivt å bo andre steder. Det grunnleggende helse- og skoletilbudet må være godt nok. Men det trengs også et levende kulturliv av en viss kvalitet.

Else-Victoria Syversen Verstegen (14) ser ingen fremtid i Eidskog.

– Du må dra så langt for å gjøre ting. Det er ikke mange arbeidsplasser hvis du vil jobbe her. Og få butikker og kafeer og sånt.

Fløs svar er at regionsentrene bygdene ligger nær, må vokse. For Eidsskog betyr det Kongsvinger, en halvtimes kjøretur unna.

– Det er tynt med folk rundt omkring. Vi kan ikke ha et senter på hvert et nes.

De demografiske endringene gjør at mange kommuner sliter med å opprettholde skole- og helsetilbud.

– Folk trekker mot steder som kan tilby mer, og det blir mer krevende å rekruttere personell i distriktene, sier bygdeforsker Flø.

– Da synker elevtallet, og utviklingen går raskere og raskere. Se for eksempel på skolenedleggelsene i høst.

– Vi trenger en reform

Helge Eide er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KSKSKommunesektorens organisasjon. Alle kommuner og fylkeskommuner er med her.. Han sier at kommunene må flytte ressurser fra skole til helse for å møte en aldrende befolkning.

Flere må jobbe på sykehjem, færre må jobbe i halvtomme skolebygg. Å skaffe rett kompetanse blir den største utfordringen.

– Hvis kommunene ikke klarer å flytte ressurser over til pleie og omsorg i tråd med befolkningsutviklingen, vil det merkes kraftig. Allerede i dag er det betydelige utfordringer, men det vil bli mye verre, sier han.

– Legger vi SSBs befolkningsfremskriving til grunn, ser vi at vi skal ha rundt 300 færre skoler om ti år.

Eide understreker at distriktene ikke er alene om å måtte omfordele ressurser. Det gjelder også byer.

– Se bare på Drammen. Også der ble det i høst vedtatt å legge ned skoler.

Norge har i dag drøyt 39.000 sykehjemsplasser. Det betyr at 15 prosent av de over 80 årover 80 årTre av fire på sykehjem tilhører denne aldersgruppen. har plass.

I 2050 må vi ha mer enn 91.000 slike plasser, for å opprettholde dagens tilbud.

– Vi er nødt til å gjøre noen endringer og omstillinger. Vi trenger en reform, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Aftenposten.

– Alt kommer ikke til å se ut som i dag, men vi skal skape et helsetilbud som er minst like bra som det vi har.

For å sikre det, må antallet helsepersonell øke: Med hele 180.000180.000Anslaget på behovet av helsepersonell er hentet fra Perspektivmeldingen, og gjentatt muntlig av helseministeren. frem mot 2060. Det mener Vestre er mulig.

Helseministeren kjenner Eidsskog godt. Det er der familiebedriften har møbelfabrikk. Ole Magnus Svendeby har allerede bestemt seg for å være eidskoging resten av livet. Mormor Åshild Larsen (67) har sett en sønn flytte ut, og en datter bli.

– Det er veldig mange som er veldig gamle i Eidskog nå. Og da snakker jeg ikke om folk i 60- og 70-årene. Vi har mange over 90 her, sier hun.

Hun vet at unge må vekk fra Eidskog i en periode. For å gå på videregående og universitet.

– Jeg tror det er sunt at unge drar ut en stund. Men jeg ønsker jo at de fleste vil komme tilbake.