Ukrainas suksess skaper trøbbel

3 hours ago 4

«Du er på et bedre sted nå», sa statsminister Jonas Gahr Støre til president Volodymyr Zelenskyj. Da de møtte pressen i Estland tirsdag, fremsto ukraineren så absolutt energisk.

Det er ikke så rart: Ukraina har for tiden «et momentum». Kilder i Norge, Ukraina og her i Estland bruker det samme ordet.

Momentumet handler blant annet om hvordan Ukraina lykkes med å ramme russisk oljenæring. Raffinerier og havner angripes så hardt at oljeteksporten gjennom Østersjøen har gått vesentlig ned.

Men suksessen har en uheldig bivirkning: Dronedrama rundt Østersjøen.

Den siste tiden har ukrainske angrepsdroner kommet på avveie. De er skutt ned i Finland, Latvia, og her i Estland.

Sannsynligvis er det snakk om «spoofing»: Russland klarer å ta over eller forstyrre styringssystemet til dronene, slik at de ikke treffer målet.

Beleilig nok setter dronene heller kursen mot et naboland.

Det er korte avstander i Østersjøen. Sammenlignet med norske nordområder, føles det trangt her inne.

Helsingfors, Tallinn og St Petersburg ligger nesten som en klynge i Finskebukta. Tvilsomme russiske skip som frakter olje passerer de estiske badestrendene hele tiden, i stredet mellom Finland og Estland.

I alle fall frem til nå. Når Ukraina nå angriper russiske havner og oljeraffinerier, skjer det ikke langt fra grensen til Estland.

Men esterne tar det med fatning. I alle fall nå.

Folk vi møter synes å unngå ordet «Russland», som om det var snakk om Voldemort i Harry Potter-universet. De bruker heller formuleringer som «geografien vår», «den sinte naboen», «sikkerhetssituasjonen».

En jeg møter, er overrasket over at vi er så interesserte i disse dronene: De blir jo skutt ned, og alle vet at Estland ikke er målet. Hans inntrykk er at Norge har mye mer å stri med når det gjelder Russland. Vel, jeg tror ikke det.

Hadde det falt ned droner i Norge, er jeg sikker på at det hadde blitt et vanvittig oppstuss. Kanskje tilløp til panikk. De er tross alt fulle av eksplosiver.

Droner på avveie er åpenbart uheldig, et økende problem og det er den nye snakkisen i Nato.

Det var også et tema da alle nordiske og baltiske statsministre møttes her i Tallinn tirsdag, sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Det er nok ikke mulig å unngå at landene rundt Østersjøen blir påvirket av de ukrainske angrepene, når avstandene er så korte.

Foreløpig virker folk avslappet. Som om det er et lite myggstikk fra Putin.

Men hva hvis det fortsetter?

Man skulle kanskje tro statsministrene ville be Zelenskyj roe ned angrepene litt. Det gjør de ikke.

Tvert imot.

Estlands statsminister Kristen Michal fokuserte heller på hvordan Russland terroriserer samfunnet i Ukraina. Hvis det er noen som virkelig ønsker Ukraina en seier i krigen, er det rekken av land som grenser mot Russland.

Zelenskyjs løsning er at Ukraina deler av sin ekspertise på hvordan det kan beskytte seg mot droner på en billig og effektiv måte. Å skyte droner med kampfly, slik Nato har gjort i Estland og i Latvia, er en moderne variant av å «å skyte spurv med kanoner». Det kan gjerne erstattes med «å skyte droner med kampfly».

En i regjeringsapparatet i Estland sier det slik: «Vi kan ikke forvente et russisk nederlag uten at Russland forsøker å slå tilbake.» Underforstått: Vi må regne med flere hendelser og ting som kommer flygende over grensen fremover.

Kanskje gir dronehendelsene mer forståelse for hvordan luftangrepene i Ukraina rammer befolkningen der, og får flere til å innse hvor akutt det er å få opp produksjonen av luftvern i Europa.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article