Ukraina er avhengig av et system styrt av en mann som ønsker fred på russiske premisser

I debatten om hvordan Europa skal håndtere et USA med Trump og Musk ved roret, bør europeere tenke i nye baner, mener Jonas Vidhammer Berge. Foto: Alex Brandon, Ap/NTB

Styrkebalansen mellom USA og Europa i verdensrommet er svært skjev. Når Trump tiltrer som president, vil Elon Musks rommakt øke ytterligere.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Oppmerksomheten rundt sivil og militær bruk av verdensrommet har økt drastisk de siste årene. Denne oppmerksomheten er mye takket være Elon Musk og hans romtransportselskap SpaceX. Gjennom raketter som kan gjenbrukes, og satellittkonstellasjonen Starlink har USA og landets allierte oppnådd en teknologisk fordel, som blant annet er blitt tydelig i Ukraina.

Samtidig er det blitt åpenbart at maktforholdet mellom SpaceX og dets brukere er i selskapets, og dermed Musks, favør.

Musk gjorde seg til en relevant aktør i storpolitikken i god tid før det amerikanske valget. Som en av Donald Trumps viktigste støttespillere, donorer og ideologer har hans innflytelse økt ytterligere. Musk vil få noe igjen for pengene. Nå entrer han en amerikansk administrasjon og har fått mandat og makt til å reformere statsapparatet.

Avhengighet tilsvarer sårbarhet

Starlink har vært uvurderlig for Ukraina fra begynnelsen av den russiske invasjonen. Starlink har muliggjort og vært avgjørende for både situasjonsforståelse og kommunikasjon på slagmarken. I fravær av alternativer er ukrainernes krigsinnsats blitt avhengig av Starlink.

Avhengighet av Starlink er i praksis avhengighet av Elon Musk. Det har vært en rekke uenigheter mellom ham og ukrainske myndigheter knyttet til bruken av Starlink i krigføringen. Ukrainerne har måttet forholde seg til restriksjoner på hvordan systemet brukes, basert på Elon Musks personlige risikokalkyle.

Starlink er fremdeles uunnværlig for Ukrainas krigføringsevne. Men å måtte forholde seg til Musks innfall bidrar til betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet.

Ironisk nok er Ukrainas selvstendighet blitt avhengig av et system styrt av en mann som ønsker fred på russiske premisser. Musk har tilsynelatende vært i regelmessig kontakt med Vladimir Putin siden 2022. Angivelig skal Putin ha bedt ham om å unnlate Starlink-tilgang over Taiwan, som en personlig tjeneste for Xi Jinping.

Samme mann har alliert seg med en påtroppende president som vil «avslutte krigen på 24 timer». Hvis Trump ønsker å stanse Ukrainakrigen umiddelbart, er en deaktivering av Starlink et enkelt pressmiddel for å tvinge ukrainerne inn i forhandlinger med Russland.

Lærdommer for Norge og Europa

Norge er, i selskap med resten av Europa, fullstendig avhengig av amerikanske romkapasiteter. Dette gjelder satellittbasert kommunikasjon, tidlig varsling, etterretning og en rekke andre kritiske sivile og militære oppgaver. Få er klar over nøyaktig hvor mye av sivile og militære funksjoner som direkte støtter seg på amerikanske satellitter.

Nettopp denne avhengigheten er en av hovedårsakene til at Europa ikke enda evner å sørge for egen sikkerhet.

Det er ingen umiddelbar grunn til å tro at USA vil bli mer restriktiv med delingen av sine romkapasiteter med Norge eller andre europeiske stater. Likevel foreligger det en iboende risiko ved kontinuerlig avhengighet av amerikanske romkapasiteter. Amerikanske satellitter er blant annet åpenbare mål i en militær konflikt. Det gjelder i like stor grad for konflikter Norge og Europa ikke er en del av – eksempelvis en konflikt mellom USA og Kina. Gjennom avhengighet vil vi uunngåelig bli fanget i kryssilden.

Musks SpaceX kan forventes å ta en enda større rolle i internasjonal rompolitikk når Trump tiltrer som president. Norge og Europa risikerer dermed å bli enda mer avhengig av en aktør som besitter et monopol på tjenester vi trenger, og som har vist seg upålitelig.

Elon Musk gjorde seg til en relevant aktør i storpolitikken i god tid før det amerikanske valget, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gonzalo Fuentes, Reuters/NTB

Det er ingen grunn til å forvente at Starlink vil være en pålitelig ressurs i en Taiwan-krig. Musk har uttalt at han ser krig over Taiwan som «uunngåelig». Han har bedt SpaceX-underleverandører om å flytte vekk fra Taiwan grunnet geopolitisk risiko. Musk vil beskytte forretningen sin, og satellittene hans vil neppe være et unntak.

Fordelene med Starlink er betydelige, men å benytte seg av systemet innebærer også helt åpenbart en risiko. Europeiske stater bør ta denne risikoen på dypt alvor. Det gjelder også for Norge.

Sats mot rommet

Både Donald Trump og Elon Musk er uforutsigbare ledere, og begge kontrollerer snart romkapasiteter som Norge og Europa på ulike vis er avhengige av. Dette er ikke gunstig for norsk og europeisk sikkerhet og autonomi.

Samtidig ligger det åpent en mulighet til å lære av disse sårbarhetene. Disse lærdommene bør helst tas hensyn til i praktisk politikk før de blir dyrekjøpte erfaringer.

Behovet for en større europeisk satsing på egen sikkerhet er tydelig. Rommet er et viktig, men sjelden diskutert eksempel på hvordan Europa har lent seg på amerikansk styrke. Tiden er moden for å lære av fordelene til Starlink-systemet og bygge uavhengige satellittsystemer.

Norge er en romnasjon i vekst, og vi besitter strategisk viktige ressurser knyttet til verdensrommet – i form av satellitter, bakkestasjoner og gjennom oppskytningsbasen på Andøya.

Det er i norske interesser å ta eierskap til en europeisk romsatsing. Situasjonsforståelse og sikker kommunikasjon i nordområdene vil ikke minske i betydning fremover – tvert imot. For dette kan norske satellitter utgjøre en forskjell for både Norge og allierte.

Rommet er et av de tydeligste eksemplene på det skjeve styrkeforholdet mellom Europa og USA. I debatten om hvordan Europa skal håndtere et USA med Trump og Musk ved roret, bør europeere tenke i nye baner.