Tydelig forkynnelsesforbud i skolen

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er ikke nødvendig å delta på gudstjeneste for å lære kristne og humanistiske verdier, slik Aftenposten skriver i en lederartikkel 23. november. Det gjør man i skolen hver eneste dag. Skolen er ikke verdinøytral.

Formålsparagrafen sier blant annet at opplæringen skal bygge på kristne og humanistiske verdier, respekt for «menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet», forankret i menneskerettighetene.

Det er ikke nødvendig å delta på gudstjenester for å lære om kristendommen i KRLE-faget. Det var allerede forbudt å koble KRLE-faget og gudstjenester sammen i den forrige opplæringsloven.

Opplæringsloven er tydelig: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande», uten unntak, selv om forkynnelsen ikke lykkes. Retten til fritak er ingen unnskyldning. Den er en sikkerhetsventil, ikke et rom for aktiviteter som bryter loven, noe som er eksplisitt i forarbeidene.

Det er foruroligende at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ikke har gitt en juridisk begrunnelse for unntak for skolegudstjenester. Mangelen på kritiske spørsmål fra medier som Aftenposten er bemerkelsesverdig. Forkynnelsesforbudet er tydelig og uten unntak.

Christian Lomsdalen

Leder i Human-Etisk Forbund