Trump og Xi: Vår tids største maktkamp

– Forrige gang holdt Kina kruttet tørt. Nå kan Kina svare med alt de har, sier Scott Kennedy.

I over 30 år har Scott Kennedy fulgt Kina. Statsviteren er en av tre forskere NRK har bedt om å si hva vi kan vente oss når det igjen er Xi og Trump som skal lede verdens to supermakter.

Dette er et forsøk på å gjøre deg klokere. Lurer du på hvordan det går med verden? Et sted å begynne er å spørre hvordan det vil gå med forholdet mellom USA og Kina? Verdens to supermakter.

Dette er NRKs ekspertpanel:

Scott Kennedy, seniorrådgiver, Centre For Strategic and International Studies, USA

Bich Tran, forsker, internasjonale relasjoner, Singapores nasjonale universitet

Jo Inge Bekkevold, seniorrådgiver, Institutt for forsvarsstudier, Norge

I denne saken kan du lese:

• Hvem vil forme Trumps Kina-politikk?
• Er dette en ny kald krig?
• Vinner USA eller Kina?
• Hvilken rolle kan Elon Musk spille?

Og til slutt:

• Kan Trump og Xi gjøre en avtale?

Ingen pandaklemmere

– Det er ingen pandaklemmere blant Trumps utvalgte.

Scott Kennedy snakker om Kinas berømte nasjonaldyr og ofte mest sjarmerende «ambassadør», panda-bjørnen.

Kennedy snakker også om utnevnelser som viser at Kina står helt sentralt når Trumps skal levere på sine løfter i utenrikspolitikken.

Marco Rubio som Trump ønsker som utenriksminister er to ganger svartelistet av Beijing. Det er usikkert om han fortsatt er nektet innreise til Kina.

Mike Waltz, som er ønsket som nasjonal sikkerhetsrådgiver, er regnet som en av de hardeste Kina-haukene i Washington.

Scott Bessent, en av Trumps største donorer i valgkampen er pekt ut til å bli finansminister imens Howard Lutnick som er en sterk tilhenger av høye tollmurer kan bli handelsminister.

Begge blir helt sentrale i gjennomføringen av Trumps politikk om å sette USA først på det økonomiske område.

I sum signaliserer Trumps førstevalg av ministere et syn om at USAs handel med Kina har en innebygd risiko. Det tjener Kina og ikke USA. Kina sees som en trussel mot USA og det internasjonale systemet.

Vil påføre Kina smerte

Da Joe Biden ble president overtok han handels- og tek-krigen Trump startet i sin første periode. Men Biden forsøkte samtidig å ha dialog og bli enig med Kina om et «rekkverk» både Kina og USA kunne styre etter.

Dette «rekkverket» har Trumps utvalgte menn vist liten interesse. Scott Kennedy tror Kina vil merke en enda hardere linje kort tid etter at Trump igjen har flyttet inn i Det hvite hus.

– Jeg tror vi vil se innføring av høy straffetoll svært tidlig i Trumps nye regjeringsperiode. Dette sammen med en hel rekke andre verktøy som de vil bruke for å påføre Kina smerte.

USA vil begrense Kinas evne til å utvikle teknologi og prøve å snevre Kinas samarbeid med andre land. Flere land kan føle seg tvunget til å velge mellom USA og Kina.

Kald krig 2.0?

– Jeg vet ikke om noen vil kalle dette den andre kalde krigen eller kald krig 2.0. Allerede er det en sterk økning i spenningsnivået, sier Kennedy.

Forsker Jo Inge Bekkevold legger ikke noe tvil imellom.

– Ja, vi er på vei inn i en form for ny kald krig.

Da Biden ble president i 2020 sa han at ikke noe forhold mellom to land er viktigere for verden enn forholdet mellom Kina og USA.

Nå er det mulig å si at ikke noe forhold mellom to personer er viktigere for verden enn forholdet mellom Xi og Trump.

– Er vi vitne til den hardeste maktkampen i vår tid?

– Absolutt, fordi rivaliseringen mellom USA og Kina er den første maktkampen mellom supermakter siden den kalde krigen.

– Til tross for at Russland utgjør en betydelig sikkerhetstrussel for Europa er Kina – sett fra Washington- den største utfordringen for USAs nasjonale sikkerhet og internasjonal orden, sier Jo Inge Bekkevold.

Hvordan vil Kina svare?

I 2019 svartlistet Trump kinesiske tek-giganter som Huawei og fikk vestlige land til å velge 5G-nettverk fra selskap som ikke var kinesiske. Beijing brukte sterke ord, men svarte kun med gjensidig straffetoll på noen få varer. Håpet var at det ennå var mulig å ha en robust handel med USA.

Nå kan det bli annerledes. Trump har truet med 60 prosent toll på kinesiske varer.

– Hvis Kina konkluderer med at Trumps mål er å koble av Kina, da vil de se dette som økonomisk krig. Hvis de tolker det på den måten, kan de få en mye mer iherdig respons, sier Scott Kennedy.

– Ikke begrenset til toll, men til en hel rekke andre typer handlinger som påfører USA kostnader. I det økonomiske rommet, diplomatisk og sikkerhetspolitisk. Kina vil svare så hardt de kan.

Vinner USA eller Kina?

Ifølge Bekkevold vil både USA og Kina nå sette sikkerhetsinteresser foran økonomisk vekst. I Kinas tilfelle er det et ganske dramatisk skifte i politisk prioriteringer som har skjedd under Xi.

– Kina er i prinsippet dårligere rustet enn USA for en langvarig handelskrig.
USA har et større hjemmemarked, er bedre på innovasjon, og den amerikanske dollaren har en sterkere posisjon som betalingsmiddel enn kinesiske yuan.

– Kina har imidlertid en fordel på USA når det gjelder industriell produksjonsevne.

– Kinas rolle i globale verdi- og forsyningskjeder betyr at en handelskrig også vil ramme USA og vestlige økonomier, sier Bekkevold.

Kina mer sårbare

Kina er bedre forberedt, men de er også mer sårbare enn da Trump vant valget for første gang i 2016. Etter pandemien har Kina slitt med en ujevn og svakere økonomisk vekst.

– I tillegg er det en stor angst i bedrifter og husholdninger når det gjelder økonomien. Jeg tror tilliten i Kina [til egen økonomi] har falt. Spenningen med USA og Vesten gir næring til usikkerheten.

– Kina bør ikke være altfor selvsikre i sin evne til å slå tilbake. Noen av måtene de kan velge å svare på kan skape mer hjemlig angst, som igjen kan få andre uforutsette konsekvenser for lederskapet, sier Kennedy.

Livreima kan avgjøre

En handelskrig vil koste. I både Kina og Vesten vil folk merke konsekvensene.

– I tilfelle en langvarig handelskrig vil det også spille en rolle hvilket politisk system og samfunn som evner å stramme livreima hardest, sier Bekkevold.

Trump skiller ikke alltid mellom venner og rivaler.

– I utgangspunktet kan USA lene seg på allierte land med store økonomier, som Japan og Sør-Korea i Asia og Tyskland og Frankrike i Europa. Denne fordelen kan svekkes hvis Trump innfører høye tollsatser også mot allierte.

Kan USA trå feil?

I en kald krig med Kina vil USA trenge støttespillere. I Asia og Europa. Et land som er langt nærmere USA nå enn for få år siden er Vietnam. De er som Kina styrt av et kommunistparti, men har en dyp skepsis til sin gigantiske nabo.

Vietnam har hatt sterk vekst blant annet fordi flere internasjonale konsern velger å produsere der fremfor Kina.

Forsker Bich Tran er fra selv Vietnam. Hun sier det er muligheter og feller.

– Trump bryr seg ikke om demokratiske verdier. Dette kan dempe motsetningene med et land som Vietnam og gjøre samarbeid lettere.

Å kritisere Kina fordi de er styrt av kommunister kan derimot også uroe Vietnams ledere. Trumps siste utenriksminister gjorde akkurat det.

– Harde kommentarer som Mike Pompeo kom med i 2020 vil ikke hjelpe på forholdet mellom USA og Vietnam. Washington bør fokusere på det Kina er og gjør i dag. Med tanke på Vietnam bør de unngå skadelige kommentarer om kommunismen, sier Bich Tran.

I likhet med Japan og Sør-Korea er Vietnam avhengig av eksport og har et stort handelsoverskudd med USA.

– En annen utfordring er at Trump sannsynligvis vil politisere USAs handelsunderskudd med Vietnam og true med å øke tollsatsene på vietnamesiske varer, sier Bich Tran.

Vil USA isolere seg selv mer og Kina mindre?

Det er ikke gitt at USA lykkes i å isolere Kina. USA kan selv å bli stående litt mer alene.

Det finnes et vippepunkt for flere av USAs allierte. For land som ikke ønsker å ta side vil dette punktet slå inn tidligere.

– Jeg tror at hvis USA skulle skifte fra en strategi for å begrense risiko til å koble seg av Kina vil det møte opposisjon fra land som mener det er mulig å redusere risiko og samtidig ha en robust handel med Kina.

– Hvis denne forskjellen får utspille seg vil det føre til større friksjon og gi Kina muligheter ikke bare til å fortsette å utvikle teknologi, men potensielt i stedet for å bli isolert vil Kina se at USA blir stående mer isolert enn det USA selv ønsker, sier Scott Kennedy.

Jo Inge Bekkevold understreker at der er viktig forskjeller på den nye kalde krigen og den gamle.

Kampen om makten er mindre ideologisk og ikke like polariserende. Splittelsen handler mer om økonomi. Våpenkappløpet er ikke like intenst som mellom Sovjet Unionen og USA. Hverken USA eller Kina bruker i nærheten like my på våpen som USA og Sovjet Unionen gjorde.

Men den nye kalde krigen er mindre forutsigbar.

– Det er mye som tilsier at USAs rivalisering med Kina skaper mer ustabilitet enn USAs rivalisering med Sovjet under den kalde krigen. Det er for eksempel større grad av usikkerhet knyttet til konflikteskalering, sier Jo Inge Bekkevold.

Et eksempel er den selvstyrte og demokratiske øya Taiwan som Kina har sagt de vil gjenforene med fastlandet, om nødvendig med makt.

– Taiwan er midt i det geografiske kjerneområdet for USA-Kina rivaliseringen, sier Bekkevold.

Hvilken rolle kan Elon Musk spille?

I kjernen av maktkampen finnes også Elon Musk. Verdens rikeste mann står på begge sider av handelskrigen. Tesla er dypt investert i Kina og åpnet sin tredje Giga-fabrikk i Shanghai. X, tidligere Twitter, er stengt ute av det kinesiske markedet grunnet den kinesiske brannmur og Kinas sensurregler.

Musks nye KI-oppstart X-AI kunne fått et enormt marked i Kina.

I Kina er Musk en superkjendis med en stor fanskare.

– Det er en enorm nysgjerrighet rundt Musk, sier Scott Kennedy.

Musk har direkte tilgang til både Trump og Kinas nr. 2 statsminister Li Qiang, kanskje Xi Jinpings mest betrodde mann.

Både Bekkevold og Kennedy mener Musk kan spille en rolle som en tilrettelegger for dialog. Bekkevold peker på fire mulig utfall.

• Trump tvinger Musk til å trekke seg ut av Kina.
• Musk overtaler Trump til å gjøre unntak for hans investeringer i Kina. Andre amerikanske bedrifter vil da be om det samme.
• Kina kaster Tesla ut av landet som reaksjon på USAs toll på kinesiske elbiler.
• Kina ser seg tjent med å bruke Musk som et nyttig ledd inn til Trump.

Kan Trump og Xi gjøre en avtale?

Er truslene om 60 prosent toll på alle kinesiske varer et forhandlingsutgangspunkt?

Vil Trump forsøke seg på en avtale?

Scott Kennedy tror sjansene for en avtale ville vært større om Kamala Harris hadde vunnet, men selv da vil en avtale ha virket langt unna.

For at det skal skje må Kina legge ting i potten som fundamentalt vil endre dagens Kina.

– Kina kan åpne opp å gi markedstilgang i industrier der det er stengt, inkludert for sosiale medier. De kan gjøre endringer i den kinesiske brannmuren.

Dette er brannmuren som stenger ute Google, Facebook, Musks X og nesten alle vestlige internetgiganter.

– USA kan tilby å fjerne straffetoll. Å gå inn for en gradert sikkerhetsbeskyttelse rettet mot kinesiske selskaper i stedet for å forby dem. For eksempel for kinesisk legemiddelindustri eller elbiler.

– Det er flere veier frem for begge sider, hvis de legger hjertet i det, sier Kennedy.