Treretters og vinpakke på luksushotell, eller julebord på egen regning? Enormt sprik for statsansatte.

Mens sykepleiere og leger betaler julebordet selv, ble andre ansatte i staten påspandert treretters middag og vinpakke på femstjernershotellet Sommerro.

Sommerro ligger på Frogner i Oslo. I bygget er det femstjernershotell, velværeanlegg, konferansesenter og syv restauranter. Da Eksportfinansiering Norge gjennomførte sitt julebord her i fjor, ble regningen i underkant av 3000 kroner pr. person. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

Da 101 ansatte i Eksportfinansiering NorgeEksportfinansiering NorgeStatlig virksomhet som tilbyr statlige lån og garantier til norske eksportbedrifter, deres underleverandører, og utenlandske kjøpere. satt seg til julebords i under takfreskene i Kroghsalen på Sommerro i fjor, var det et gavmildt fellesskap som tok regningen.

Da kvelden var slutt hadde de ansatte fått påspandert treretters middag og vinpakke. I tillegg fikk de drikke åtte flasker Grüner Veltliner, 84 øl og 58 glass med rødvin, hvitvin og musserende.

Regningen for kvelden endte på totalt 289.579 kroner, nesten 3000 kroner pr. deltager.

Det skulle bli en del av de 9300 kronene den statlige virksomheten brukte på velferdstiltak velferdstiltak Velferdstiltak i skattelovens forstand er ytelser somhenvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften. Disse skal ha til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den. Kilde: Skatteetatenpr. årsverk dette året.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS), en av landets største statlige arbeidsgiverelandets største statlige arbeidsgivereSykehuset er landets største med over 24 000 ansatte og har et budsjett på ca. 27,5 milliarder kroner., er bidraget fra statskassen helt annerledes.

Ifølge OUS’ egen interne håndbok kan avdelingene bruke 400 kroner pr. årsverk i året på velferdstiltak. I fjor var tallet litt høyere, rundt 700 kroner, ifølge OUS kommunikasjonsavdeling.

Her er det vanlig praksis at ansatte betaler for julebord selv.

– Et eksempel fra en avdeling er at egenandelen er 700 kroner. Arbeidsgiver dekker 300 kroner, sier foretakstillitsvalgt Anne Marit Wang Førland i Legeforeningen.

Oslo universitetssykehus er en av landets største offentlige arbeidsgivere, med over 20.000 ansatte. Her er pengebruken på festligheter langt mer moderat enn i andre deler av staten. Foto: Lise Åserud / NTB

Retningslinjer: 597 kroner pr. årsverk

Statlige virksomheter brukte i 2023 243 millioner kroner på velferdstiltak.

Dette er utelukkende fest, moro og andre sosiale eller trivselsfremmende tiltak. Seminarturer og annet faglig relevant innhold er ikke regnet med.

I statens personalhåndbok er det lagt til grunn at det kan brukes inntil 597 kroner pr. ansatt i året. Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) oppfordrer til «sunn fornuft» og «nøkterne rammer».

Høyere lønn og mer gratis moro

Aftenposten har gjennomgått tall fra statsregnskapet for å se hvordan statlige virksomheter brukte penger på velferdstiltak.

Funnene viser store sprik (se grafikk nederst i saken)

• Øverst på listen finnes virksomheter som bruker mellom 10.000 og 20.000 kroner pr. årsverk.
• Nederst på listen finnes virksomheter som bruker noen få hundrelapper pr. årsverk.

Aftenpostens funn viser også eksempler på at ansatte som tjener godt, får påspandert flest goder.

• Eksportfinansiering Norge utbetalte i snitt 1,2 millioner kroner i lønn pr. årsverk, viser regnskapstall.
• Oslo universitetssykehus ble det i snitt utbetalt 749.000 kroner i lønn pr. årsverk, ifølge årsregnskapene.
• De ansatte i Eksportfinansiering Norge fikk samtidig dekket velferdstiltak for 13 ganger så mye som ansatte ved Oslo universitetssykehus.

– Ønsket å bygge en sterk internkultur

Allan Groth er avdelingsdirektør for kommunikasjon og markedsføring i Eksportfinansiering Norge. Han forteller at de mener at de har fulgt statens regelverk. Han forklarer at virksomheten ble etablert under koronapandemien.

– Vi ønsket å bygge en sterk internkultur med godt miljø i den nye organisasjonen. Derfor har julefest og annen sosialt samvær vært en viktig prioritering den første tiden.

Han legger også til at virksomheten har oppnådd en innsparing på 60 millioner kroner i administrasjonsutgifter for staten, og at de får inntekter fra egen utlåns- og garantivirksomhet.

– Vi vurderer prioriteringene innenfor administrasjonsbudsjettet løpende, og anser at det er riktig med en nedjustering av velferdsutgiftene nå som organisasjonen er blitt mer moden og sammensveiset etter 3 år, skriver han i en e-post.

Xbox, oktoberfest og julebord til 4500 kroner pr. person

Helt på topp ligger Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond (FOVF). Det har forvaltet eiendom og verdier med historisk tilknytning til norske prestegårder.

Fra september 2024 heter det Allstad.

I 2023 brukte FOVF 20.590 kroner pr. årsverk på velferdstiltak, ifølge DFØs tall.

HR-leder Nadia Frenning Bjørnstad sier at dette tallet er feil, fordi FOVF består av totalt 93 ansatte i ulike datterselskap, og ikke 63, som er meldt inn til DFØ.

I tillegg har de oppdaget en rekke feilføringer i regnskapet, opplyser hun. Det reelle tallet er derfor betydelig mindre.

Aftenposten har justert 2023 tallene basert på det dokumentasjon oversendt fra FOVF. Dette viser at de summen blir mellom 7000 og 10.339 pr. årsverk, avhengig av antallet ansatte som legges til grunn.

I utgiftsoversikten finnes blant annet innkjøp av Xbox, oktoberfest, Norefjell-tur og julebord.

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond hadde julebord på Granavolden Hotel og Gjæstgiveri på Gran i fjor. Hotellet eies av FOVF. Foto: Cornelius Poppe / NTB

57 personer satt til bords under julebordet på Granavolden Hotel og GjæstgiveriGranavolden Hotel og GjæstgiveriEies av Opplysningsvesenets fond. i 2023. De fikk dekket fireretters middag og vinpakke. I tillegg ble det betalt for 20 øl og åtte flasker vin. Det ble også betalt for overnatting og lunsj.

Det gir en totalkostnad på rundt 4500 kroner pr. person.

Undersøkelse: De fleste må betale selv

Denne gavmilde praksisen er forbeholdt et mindretall av ansatte i offentlig sektor.

En undersøkelse utført av Oslo Met viser at 31 prosent av statsansatte får dekket arrangementer som julebord fullt ut.

For kommunale og fylkeskommunale virksomheter er tallet enda lavere: 27 prosent.

Undersøkelsen fant ingen sammenheng mellom gavmilde arbeidsgivere og trivsel på jobben.

Meteorologisk institutt er blant virksomhetene som oppgir at de budsjetterer med statens sats på 597 kroner. I tillegg betaler ansatte egenandeler for julebordet.

I 2023 brukte de 345 kroner pr. årsverk på velferdstiltak, ifølge DFØ-tall.

– Meteorologisk institutt driver selv personalkantinen på Blindern. Overskuddet fra denne tilbakeføres til de ansatte ved at overskuddet dekker deler av kostnadene ved julebord, forklarer kommunikasjonsrådgiver Kristin Rosnes Holte.

Regjeringen legger seg ikke opp i pengebruken

Til tross for oppfordringen om å holde seg til «nøkterne rammer», har statlige lederne mulighet til å se bort fra satsen i personalhåndboken – så lenge det skjer innenfor budsjettene og fullmaktene i den enkelte virksomhet.

Regjeringen opplyser at de ikke legger seg opp i dette, og viser til at det er Riksrevisjonen som kontrollerer pengebruken i staten. De viser til at de kun har ansvar for «den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken»

– I den rollen ligger det ikke et ansvar for å føre kontroll med den enkelte sektor og dens virksomheter», skriver statens personaldirektør Gisle Norheim i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en e-post.