3 days ago
10
I julepyntede lokaler på Frelsesarmeen Rodeløkka koker frivillige julemat og varmer gløgg.
I kafeen summer praten. Besøkende har nettopp fått servert suppe og lussekatter.
På bakrommet av avdelingen, også kalt Oslo slumstasjon, er de ansatte godt i gang med å pakke matkasser med julemat.
De har det travelt, for i løpet av årets mørkeste uke skal det deles ut julemat til over 1400 husstander rundt om i Oslo.
Maten i kassene skal rekke til én julemiddag og én julefrokost.
Når TV 2 besøker avdelingen, arrangerer de sin siste torsdagskafé før jul.
Tone Rose er en av kafégjestene TV 2 møter.
61-åringen forteller at livet hennes har tatt en «omvendt klassereise».
Hele yrkeslivet har hun hatt i helsevesenet. Hun er offentlig godkjent bioingeniør og har jobbet i blodbanken og med kreftforskning. Før hadde hun enebolig og to biler. Nå leier hun en liten leilighet, og må lene seg på tilbud som Frelsesarmeen.
Tone Rose sier at hun sjelden tenkte at fattigdom var noe som kunne ramme henne selv.
Men etter å ha selv blitt syk, har livet blitt svært vanskelig.
Fattigdom i Norge
- En person har lavinntekt dersom inntekten tilsvarer 60 prosent eller mindre av medianinntekten i befolkningen og etter skatt, ifølge definisjonen SSB som oftest bruker.
- 10 prosent av Norges befolkning levde med lavinntekt i 2022. 102.600 av disse var husholdninger med barn. Studenter er ikke med i denne beregningen.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Tone Rose går på ytelser fra Nav. Sammen med utgifter til medisinsk behandling har dette ført til at inntekten gradvis har gått nedover, forteller hun.
– Jeg har jo vært en giver selv tidligere. Jeg har jo fire barn som er voksne og har flotte jobber og jeg har klart hele livet alene. Jeg har egentlig ikke vært noe særlig syk før, og så plutselig blir man det. Helt uplanlagt, sier hun.
Hun sier at fattigdom er noe som kan ramme alle.
– Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli en person som trengte hjelp på denne måten, sier hun.
Legger seg sultne
Tone Rose er bare én av mange mennesker som benytter seg av Frelsesarmeens tilbud.
Og behovet øker.
Oslo slumstasjon forteller til TV 2 at de har registrert en stor pågang av folk som har behov for hjelp de siste årene.
Økningen har vært på 22 prosent fra november i fjor til november i år.
Antall husstander som får behovsprøvd* «julehjelp» av Frelsesarmeen
- 2021: 718
- 2022: 812
- 2023: 994
- 2024: 1214
*Behovprøvd: Frelsesarmeen understreker at de kjenner til alle som mottar mathjelp og undersøker situasjonen de er i. Slik kan de sikre at de som får hjelp, virkelig trenger det, forteller de.
* *Tallene gjelder for november hvert år
Kilde: Oslo slumstasjons register
Samtidig viser Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer at mange har det vanskelig akkurat nå.
Ifølge undersøkelsen oppgir nesten halvparten av norske husholdninger at har hatt en økonomisk nedgang det siste halve året.
Det er imidlertid de med lavinntekt som har opplevd størst nedgang i økonomien, ifølge Fattigdomsbarometeret.
14 prosent av disse oppgir at de har gått sultne til sengs for å få endene til å møtes.
Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer
Fire ganger i året gjennomfører Opinion en spørreundersøkelse for Frelsesarmeen, av et representativt utvalg av befolkingen.
Årets fjerde og siste undersøkelse fant følgende:
- 1 av 7 gruer seg til jul. Halvparten begrunner det med økonomiske utfordringer.
- 18 prosent er bekymret for utgiftene i jula
- 6 av 10 er bekymret for om de har råd til å feire jul
- 4 av 10 husholdninger har hatt en negativ økonomisk utvikling de siste seks månedene
- Innenfor lavinntektsfamilier har 46 prosent har droppet fritidsaktiviteter og 14 prosent har gått sultne for å få endene til å møtes
Kilde: Frelsesarmeen, november 2024
Røde Kors: – Alvorlig
Også ferske tall fra Røde Kors viser en dyster utvikling: Én av seks nordmenn er usikre på om de får råd til julemat.
Dette er en økning fra tidligere år, ifølge Røde Kors.
I undersøkelsen oppgir hver fjerde nordmann at de er usikre på om de har råd til julegaver.
Generalsekretær i Røde Kors, Anne Bergh, er bekymret for tallene.
Røde Kors sin befolkningsundersøkelse desember 2024
- 8 prosent gruer seg til jul
- 1 av 4 er bekymret for om de har råd julegaver
- 1 av 6 er usikre på om de får råd til julemat
- 1 av 6 nordmenn ser de mister nattesøvnen på grunn av økonomiske bekymringer
Kilde: Røde Kors
– De er alvorlige. Og vi vet at det er rundt 100.000 barn i Norge som lever i familier med fattigdom. Det er jo noe som gjør at disse barna vil slite med å være med på det alle andre barn er med på, sier hun.
Bergh sier at det er et felles ansvar å motarbeide utenforskap.
– Her er det oppgaver for staten, kommunen og Røde Kors, og for oss alle sammen som medmennesker. Jeg tenker at her er det egentlig en felles dugnad og fellesskapet som må inn, sier hun.
Hun understreker at Røde Kors har aktiviteter over hele landet.
– Det er aktiviteter for barn, besøk til eldre, besøk til innsatte, det er innsamling av gaver, ferieopphold og det er aktiviteter på asylmottak, sier Bergh.
– Vet ikke om jeg ville ha overlevd
På julekafeen på Oslo slumstasjon har Tone Rose funnet en barnebok i byttekroken om kaninen Ludde, som gir henne gode minner.
Hun holder boka trygt i hånden mens hun snakker om hvordan livet er akkurat nå.
– Jeg gledet meg til å komme hit i dag på kafé. Jeg føler meg velkommen, sett og hørt. Jeg syns jula blir ekstra vanskelig i år fordi jeg syns det er tøft, rett og slett, sier hun.
Hun forteller at økonomi, ensomhet og utenforskap er grunnen til at hun gruer seg ekstra i år.
– Hvordan ville det vært for deg, tror du, hvis du ikke hadde hatt dette stedet å gå til?
– Det tør jeg ikke å tenke på. Det er ikke alt man snakker om til andre. Jeg vet at hvis jeg ikke hadde vært her, så … Jeg tør ikke å tenke på det, fordi jeg vet ikke, sier hun.
– Jeg vet ikke om jeg hadde overlevd, sier Tone Rose.
– Jeg er usikker på hva fremtiden vil bringe for meg, men håper et stort fortsatt. Jeg er takknemlig for livet og for at jeg lever.
Tone Rose tørker en tåre.
– For meg har det vært en lang vei å gå, faktisk. Å gå inn døren, rett og slett. Det er skamfullt, sier hun.
Hun forteller at selv om det er tøft, er det viktig for henne å være åpen om sin egen situasjon, som hun håper det kan bidra til å ta vekk litt av «skammen» rundt det å være fattig.
Tone Rose kaller det «skamsprengning.»
– Alle type mennesker
Lederen ved Oslo slumstasjon, Kirsti Brataas, forteller til TV 2 at de merker at dyrtiden har gjort den økonomiske situasjonen svært vanskelig for mange.
– Hos oss har vi alle slags typer mennesker som kommer. Det er barnefamilier som er vårt fokus, så det er mange av de. Men også enslige minstepensjonister, folk som har hatt det tøft og mistet jobben. Det kan være hvem som helst. De er oss alle, sier Brataas.
– Hvordan merker dere den økte pågangen?
– Vi merker i budsjettet at vi bruker veldig mye mer penger på mat her. Vi ser jo at det er litt nye folk som også kommer inn døra, sier hun.
– Det har vært dyrtid i tre år, så det er kanskje først nå at den konstante økonomiske utfordringen viser seg. Nå er bufferen brukt opp og kanskje kredittkortene brukt opp, legger Brataas til.
– Uforsvarlig
På julekafeen møter også TV 2 assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Westby Herikstad.
Herikstad forteller at mange av dem som trenger hjelp fra Frelsesarmeen, allerede mottar ulike ytelser fra Nav. Det mener hun er kritikkverdig.
– Den store gruppa er på sosialhjelp. Den skal være lav og nøktern, men den er altfor lav, sier Herikstad.
Hun trekker fra en rapport fra SIFO tidligere i år, som konkluderte med at mange ikke får dekket behovene sine på sosialhjelp.
Forskningsrapporten oppfordret regjeringen å øke de veiledende satsene, som kommunen til slutt skal bestemme over.
– Livsoppholdssatsene er uforsvarlig lave – og det ser vi. Køene våre øker, flere trenger hjelp, fortsetter Herikstad.
Nå mener hun at regjeringen bør ta rapporten til følge og øke de veiledende sosialsatsene.
– Det vil koste penger, men det er en mye høyere pris for de som nå nesten ikke har noe å leve av, og hvor det er veldig vanskelig med en helt vanlig middag og hverdag, fastslår hun.
– Fattigdommen har bitt seg fast, legger Herikstad til.
Også generalsekretæren i Røde Kors, Anne Bergh, peker på stønadene fra Nav som én av løsningene.
– Vi må se på satsene som går til de som har minst i samfunnet vårt, sier hun.
Tonje Brenna: – Skal vurdere det
– Kommer dere til å øke sosialhjelpen?
– Regjeringa har sagt at vi skal følge opp det som ligger i SIFO-rapporten, og følge med på om vi har behov for å øke satsene, i tillegg til at vi har økt satsene noen ganger allerede.
Det sier Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om Røde Kors og Frelsesarmeens oppfordring.
– Det er viktig å si at staten ikke bestemmer sosialhjelpsutbetalingen. Det er den enkeltes behov. Den som kommer til Nav og ber om sosialhjelp, den skal få sitt individuelle behov vurdert, legger hun til.
Brenna kommer med et forbehold.
– Hvis vi får en diskusjon hvor staten skal fastsette de satsene, så er jeg litt urolig for at også en del kan komme til å få for lite.
Statsråden sier at hun er bekymret for dem som kanskje har høyere utgifter i sin kommune, enn det som er de veiledende satsene til staten.
– Likevel ber Frelsesarmeen om at de veiledende satsene økes. Er det noe dere kan se for dere at kan skje i framtiden?
– Jeg skjønner veldig godt ønsket om det. Regjeringa har også gjort det i flere omganger og skal vurdere videre om vi skal øke det ytterligere. Det er mange som har det krevende nå, sier hun.
Brenna sier hun er klar over at det er mange som har rett på hjelp, men som ikke tørr, eller vet, at de kan be om det.
– Det er viktig for meg å si til folk at de må benytte seg av de tilbudene som fins. Det er fullt mulig både å be om å få utbetalt sosialhjelp og samtidig benytte seg av gratistilbud som fins i ulike varianter, sier hun.
English (US)