Tøff strid om klimafinansiering: - Forventer en avtale i kveld

2 hours ago 5

Det er fremdeles ikke klart hvor mye rike land skal gi i klimafinansiering. Men Fijis visestatsminister tror det blir enighet i kveld.

Lørdag 23. november kl. 19:28

Aldri før har verden forurenset mer. Det ligger an til å bli det varmeste året noensinne.

Og på klimatoppmøtet i Aserbajdsjans hovedstad Baku er forhandlingene på overtid.

Hovedmålet under årets toppmøte er å bli enige om et nytt finansieringsmål: Altså hvor mye rike land skal gi til fattige for å betale for klimatiltak.

Ønsket fra fattige land er at man skal øke målet fra 100 til 1000 milliarder dollar i året innen 2030.

Like etter klokken 19 norsk tid melder Fijis visestatsminister Biman Prasad om positive tegn, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Vi forventer en avtale i kveld, sier han ifølge byrået.

Sandvik: – Gjennombrudd

Rundt halv syv lørdag kveld ble møtet i Baku brått avlsuttet etter at man landet en avtale om den mye omtalte artikkel 6, en avtale som skal regulere kvotemarkedet.

Norge har lovet 8,2 milliarder kroner til kvoteavtaler - som åpner for at man kan betale for utslipp i andre land mot at man kutter mindre selv.

– Dette er et gjennombrudd, og kan bidra til at vi kan nå temperaturmålet i Parisavtalen, sier klimaminister Tore O. Sandvik til VG.

– Nå blir det mulig med mer samarbeid mellom land. Mange har ventet på dette, og Norge har jobbet hardt for å få dette på plass.

Men foreløpig er det ikke kommet noe nytt om finansieringsmålet siden fredag. Da foreslo rike land å gi 250 milliarder dollar i året. Altså kun en fjerdedel av hva som er ønsket.

Utviklingsland skuffet

Dette skapte sterke reaksjoner, særlig blant folk fra utviklingsland, som mener summen er langt under hva de har bedt om i tre år med forhandlinger.

Ali Mohamed, Kenyas spesialutsending og leder for den afrikanske forhandlingsgruppen, kaller det foreslåtte beløpet «totalt uakseptabelt».

– 250 milliarder dollar vil føre til uakseptable tap av liv i Afrika og rundt om i verden, og setter fremtiden vår i fare, sier Mohamed.

Alliansen av små øystater (AOSIS) kaller teksten «forakt for våre sårbare folk» og en «dårlig placebo-mål».

Utviklingslandene sa deretter at de ikke kan godta en avtale på mindre enn 500 milliarder dollar årlig.

Forskere har påpekt at summen på 250 milliarder dollar er langt unna nok hvis man skal nå målet om å holde verden under 1,5 graders global oppvarming.

Men landene er fremdeles uenige i hvem som skal gi hvor mye. Vestlige land ser ut til å legge mer og mer press på Kina, som fremdeles ønsker å være blant landene som mottar penger.

Forlot forhandlingene

Her mener blant annet Norge at Kina må bidra mer til potten.

Tidligere lørdag forlot flere utviklingsland forhandlingene, i protest mot teksten som de mener er for dårlig.

– Det bør ikke komme som noen overraskelse at utviklingslandene ikke kan godta denne teksten. Rike land har brukt skitne forhandlingsteknikker for å presse utviklingsland inn i et hjørne, og vanne ut Parisavtalen, skriver Mathilde Angeltveit fra Kirkens Nødhjelp i en melding til VG.

Les også: Kritisk til klimatoppmøtet: –⁠ Kan ikke levere endring

Norge har ikke sagt hvor mye de mener er riktig å gi årlig, noe flere har reagert på.

Norge har heller ikke kommet med nye løfter om klimafinansiering til fattige land. Per nå gir Norge 16,6 milliarder kroner årlig i klimafinansiering til fattige land.

Les også: Klimaministeren på vei til FNs klimatoppmøte – uten et eneste løfte

Først når dette målet er satt, skal man begynne å diskutere selve beløpet landene skal bidra med.

Trenden den siste årene, er at forhandlingene landes mer og mer på overtid.

I tillegg til finansieringsmålet, foregår det også forhandlinger om den juridiske teksten. Denne legger føringene for hva land skal gjøre for å unngå klimaendringer.