Dagligvarekjedene og leverandørene tjener stort på søtsaker, men kan tape stort på varer i andre enden av skalaen.
Publisert 15.01.2025 14:41
«Det er lov å la seg friste» er et kjent slagord fra Minde sjokolade. Nettopp søte og salte fristelser er varene hvor dagligvarebransjen øker prisen mest utover det produktene koster i innkjøp.
Det viser Konkurransetilsynets rapport om bruttomargin som ble sluppet onsdag. Sjokolade blir i snitt mer enn 50 prosent dyrere for deg enn den er i innkjøp.
– Det er stor forskjell på inntjeningen på ulike produkter. Dagligvarekjedene tjente mer på å selge sjokolade og snacks, enn på å selge kjøtt, sier avdelingsdirektør Beate Milford Berrefjord ved Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse.
Dagligvarekjedenes bruttomargin på sjokolade og snacks var mer enn 50 prosent, mens den var rundt null for kjøtt fra egne merker.
– Det er interessant at det er såpass stor variasjon. De kan tape på kjøtt og fisk som de selger videre med innkjøpspris, sier seniorrådgiver Kathrine Tvedt Lavik.
Tilsynet hentet inn og analyserte tall fra leverandører og de tre store dagligvarekjedene, Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, fra 2020 til første halvdel 2023.
At rapporten kommer først nå skyldes, ifølge Lavik, at det har vært en stor jobb å få tak i, og kvalitetssikre tallene, på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Priser merkevarer høyt
Dagligvarekjedenes gjennomsnittsmargin på sjokolade og snacks var mellom 51 og 56 prosent. De økte innkjøpsprisen på alkoholfri drikke med mellom 29 og 36 prosent.
Samtidig avslører tallene at butikkene tjener langt mindre på sine egne merkevarer (EMV) som First Price, R-varer, Solvinge og Eldorado, enn på kjente merkevarer de kjøper inn.
For EMV er marginene:
42 til 46 prosent for sjokolade og snacks
22 til 29 prosent for alkoholfri drikke
4 til 5 prosent for kjøtt
5 og 8 prosent for fisk
3 til 17 prosent for egg.
– Det er interessant at merkevarene har mye høyere margin enn kjedenes egne merkevarer, bemerker Lavik.
Satser på det kjente
Konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, sier til TV 2 at de ikke har som mål å øke utvalget av egne merkevarer.
– Vi satser hardt på kjente merkevarer. EMV er et supplement som skaper konkurranse, innovasjon og rimeligere alternativer.
Kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Coop Norge poengterer at leverandørene tar høyere margin enn butikkene.
– Rapporten viser at vi bidrar til å holde prisene nede på flere ferskvarekategorier som kjøtt, fisk og egg produsert i Norge og at forbrukerne ville måtte betalt vesentlig mer, dersom det ikke var for EMV.
Lavik understreker at tilsynet ikke har målt fortjenesten etter for eksempel lønn og frakt og strøm, og at bruttomargin skal dekke kostnader ved å produsere, frakte og selge produktene.
Hun sier en forklaring på at marginen på kjøtt og fisk er lav, og noen ganger negativ, kan være at dette er varer som folk vil handle.
– Dagligvarekjedene driver butikk, og det er naturlig å tenke at de skal ha kundene inn, så det kan forklare at viktige varer er lavt priset. Mange har kanskje en handleliste med fisk eller kjøtt til middag, og så ser de snopet, og blir fristet på veien.
Hun råder forbrukerne til å følge med på prisene.
– På snop kan det være noen som tjener gode penger. Det er ingen tvil om at det er god lønnsomhet, og at de tjener penger i dagligvare. Det er jo ikke veldedighet de driver med.