Tines klimagrep skaper debatt. Helt trygt, ifølge Mattilsynet.

Forbrukere var skeptiske til fôrtilsetningen som skal redusere klimautslippet fra kuene. Nå har Tine sluttet å merke kartongene.

Ti av gårdene Tine får melk fra, bruker i dag metanhemmere i foret til kyrne. Målet er å redusere klimautslippene. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Norsk melk skaper debatt i sosiale medier. Eller rettere sagt: En ny ingrediens i fôret til kyrne. MetanhemmereMetanhemmereMetanhemmere er en samlebetegnelse for fôrtilsetninger og fôrtilskudd som reduserer produksjonen av metan i vomma til drøvtyggere. heter det.

Bakgrunnen er et forskningsprosjekt ledet av Tine. «MetanHUBMetanHUBMetanHUB ble etablert som et utviklingsprosjekt i 2022 med mål om å bidra til reduksjon av metanutslipp i jordbruksnæringen. Tine leder prosjektet. Prosjektet mottar statlig støtte.» har som mål å redusere klimautslippet fra norsk melk- og kjøttproduksjon.

Ti melkegårder tilsetter nå metanhemmeren Bovaer (3-NOP) i kyrnes fôr. Det får kuene til å rape mindre av klimagassen metan og er et av regjeringens hovedgrep for å få ned utslippene fra norsk landbruk.

Bovaer (3-NOP) brukes i flere land i Europa, og er godkjent av EU og Mattilsynet.

I starten av prosjektet ble melken fra prosjektet solgt i egne klimamerkede kartonger. Det har Tine nå sluttet med.

Har sluttet å selge Klimamelk

Tine lanserte «Fremtidsmelk» sommeren 2023. Melken kom fra Kjos gård på Jessheim og var blant de første gårdene som tok i bruk fôrtilsetningen.

Q-meieriene har også testet metanhemmere. Omtrent samtidig som Tine lanserte sin Fremtidsmelk, lanserte Q-meieriene «Klimamelk». Men forbrukerne var ikke særlig begeistret.

– Etterspørselen etter Q Klimamelk har ikke vært høy nok til å opprettholde produksjonen. Det medførte at produktet forsvant ut av butikkhyllene denne høsten, opplyser Q-sjef Kristine Aasheim.

Q-meieriene har ikke bare kuttet Klimamelk – de har også kuttet ut metanhemmere i fôret:

– Siden Q Klimamelk ikke er i salg lenger, har vi også satt bruk av metanhemmere i fôret til kyrne som var med å produsere Klimamelk på pause, skriver Aasheim og legger til at de nå ser etter andre klimaløsninger.

Q-meieriene har sluttet å bruke metanhemmere. Foto: Emilie Holtet / NTB

Har fjernet merkingen

Tines Fremtidsmelk var heller ingen suksess.

– Det var ingen superbegeistring i markedet. En del forbrukere reagerte og var skeptisk til fôrtilsetningen. Det er derfor delvis kommersielle årsaker til at vi ikke lenger selger denne, sier Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjef i Tine.

Men Tine bruker fortsatt metanhemmere i fôret – uten å merke kartongene. Det begrunner Ånonsen slik:

– Det finnes ingen helsemessige implikasjoner knyttet til bruken av fôrtilsetningen, hverken for mennesker eller dyr, sier han.

Siden det kun er ti gårder med i prosjektet, er det snakk om små mengder melk fra prosjektet i den totale produksjonen, påpeker Ånonsen.

Overføres ikke til melk eller kjøtt

Maja Sørlundsengen, seniorrådgiver i Mattilsynet, understreker at metanhemmere ikke er et tilsetningsstoff i selve melken – kun i fôret.

– Fôrtilskuddet overføres ikke til melk eller kjøtt, sier hun.

Det er heller ikke krav om å merke melkeprodukter med informasjon om fôret til dyrene, opplyser hun.

Harald Volden, professor i drøvtyggerfysiologi og ernæring ved NMBU, forstår likevel at forbrukerne stiller spørsmål.

– Det tyder på at folk er opptatt av måten vi produserer maten vår på, og det er bra, sier han.

Metanhemmerne Bovaer skal tilsettes fôret. Foto: Thomas Jergel

Innføres for fullt i Danmark

Volden er selv en del av fagmiljøet i prosjektet og forteller at metanhemmere er blitt forsket på internasjonalt siden 2008.

– Det finnes flere hundre studier, blant annet flere fra store anerkjente forskningsmiljøer i USA og Danmark, forteller Volden.

Konklusjonene er tydelige: Holder man seg innenfor anbefalt dosering, finner man ingen rester i melk eller kjøtt, eller risiko for sykdom hos dyr eller mennesker. Dyrevelferden er også ivaretatt, ifølge Volden.

I Norge er metanhemmere kun testet siden 2023. Foreløpige funn viser lavere utslippskutt enn forventet, skriver regjeringen i Grønn bok. Tiltaket skulle stå for 1/3 av kuttene i landbruket innen 2030. Nå er anslaget for hvor stort utslippskuttet blir, halvert.

I Danmark skal alle melkebønder bruke metanhemmere i fôret fra 2025.