TikTok-kokk reagerer: «Erru god på happy ending?»

1 month ago 25



Warunee Bolstad er også kjent som «Namfonfoods» i sosiale medier, og på TikTok har hun over en million likerklikk på videoene sine.

Mesteparten av maten hun lager i videoene er inspirert av det asiatiske kjøkken.

I kommentarfeltet er det imidlertid ikke bare maten som kommenteres:

– Men erru god på happy ending? skriver en.

– Jeg forstår ikke hvorfor en thailandsk eller filippinsk kvinne utgir seg for å være en norsk kvinne, skriver en annen.

Nå tar Bolstad et oppgjør med de som oppfører seg ugreit.

– Slike kommentarer er sårende og viser en mangel på respekt og forståelse. Tidligere valgte jeg å ignorere dem, men jeg har blitt flinkere til å si fra, sier hun til VG.

Kom til Norge som baby

Hun er lei av at andre skal tolke hennes identitet. Fortelle henne hvem hun kan, og ikke kan være.

– Å motta hat i kommentarfeltet er aldri lett, men kanskje ekstra sårende når noen angriper min identitet og bakgrunn. Jeg føler vi fortsatt har en lang vei å gå mot et mer inkluderende samfunn, sier hun.

Hun kom til Norge da hun var seks måneder gammel.

– Jeg har alltid følt meg norsk. På sosiale medier får jeg ofte kommentarer som «Ikke lat som du er norsk, du er thai», som om min identitet er noe de kan definere. Som om jeg må velge mellom å være den ene eller den andre, og ikke kan være stolt av begge deler.

Det har ikke lyktes VG å komme i kontakt med avsenderne. Foto: Skjermdump/TikTok

Dette skriver hun i innlegget hun i et innlegg på Instagram, som har fått flere tusen likerklikk.

Videre skriver hun om hverdagsrasismen hun har opplevd opp gjennom årene.

– Hverdagsrasismen viser seg også i antagelsene om hvem jeg er og hva jeg kan, skriver hun.

– Som den gangen en ukjent eldre mann tilbød meg jobb som vaskehjelp fordi han antok det «passet meg». Eller den gangen noen menn utenfor matbutikken sa: «Ching, chong, skal du ha nudler til middag i dag du?»

– Eller antydningene om at jeg jobber ved et massasjestudio og om jeg kan gi dem «en happy ending», eller spørsmål om jeg har giftet meg til Norge.

– Vi har en lang vei å gå

Nå mener hun at folk må bli mer bevisste på hva slags fordommer og holdninger de har.

Og det er flere enn henne selv, som opplever disse fordommene.

– Når datteren min på 12 år får kommentarer som «spiser de ikke hund der du kommer fra?», så skjønner jeg at vi fortsatt har en lang vei å gå, sier hun til VG.

Warunee Bolstad har skrevet kokebok og bøker om broderi og klær. Foto: Foto/Miriam Brenne Karlsen

– Et økende problem

Antirasistisk Senter jobber med å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. De mener det Bolstad opplever er alvorlig.

– Vi opplever at hets mot minoriteter som er synlige i offentligheten er et økende problem, sier daglig leder Hatem Ben Mansour.

Sentret ser en tydelig trend.

– Vi ser det også i stadig større grad treffer de som ikke først og fremst konfronterer rasisme, men har et positivt budskap rundt mangfold, sier han.

De mener konsekvenser av hat og hatytringer kan være at folk trekker seg fra offentligheten.

– Dette er et demokratisk problem, sier han.

Hatem Ben Mansour er lederen for antirasistisk senter Foto: Helge Mikalsen / VG

Rådet er å tenke på konsekvensene det kan få for enkeltmennesket.

– Det store flertallet av kommentarer kommer fra mennesker, ofte unge, som nok kan ha fordommer, men som aldri ville sagt noe lignende til en fremmed person ansikt til ansikt.

– En ting er skaden de gjør på samfunnet, som kan være vanskelig å se i din enkelt kommentar, men vi oppfordrer til å huske at din kommentar nok er en av mange og disse små nålestikkene kan ha store konsekvenser for enkeltmennesker.

Mange opplever hatefulle kommentarer på nett, viser blant annet en undersøkelse fra medietilsynet.

Ifølge rapporten fra 2022 hadde 25 prosent av unge mellom 16–20 år opplevd en eller annen form for hatefulle kommentarer på internettet rettet mot seg.

Mange av disse kommentarene mottok de på TikTok.

– Snakk med barna dine og tenk nøye over hvilke spørsmål du stiller i møte med andre. Ikke la noens identitet reduseres til klisjeer og stereotypier, sier Warunee Bolstad til VG.

Read Entire Article