Tidenes lobbykampanje

Forrige uke vedtok stortingsflertallet, med Høyre, Frp, Venstre, KrF og Sp, å be regjeringen om å avvikle ordningen med prisråd, med virkning fra neste år.

Det kan høres teknisk ut. Men prisrådet er avgjørende for at prisen på laksen, som avgjør skattenivået, settes riktig. De største i bransjen selger ofte laksen til seg selv, fordi de gjør så mye mer med laksen enn å bare ta den opp og selge den videre som den er.

Uthuling av skatten

Da viser det seg, kanskje ikke overraskende, at de setter en lavere pris på denne laksen enn det de som selger laksen sin direkte videre gjør. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette skjer nettopp for at de skal få lakseskatten ned på et lavere nivå.

Oppdrettsanlegg ved Æsøya i Lofoten juni 2025. Foto: Aleksander Nordahl

Fjerning av prisrådet betyr i virkeligheten at de store i laksenæringen langt på vei kan bestemme selv hvor mye skatt de skal betale. Derfor er vedtaket om å legge ned prisrådet en stor seier for lakselobbyen.

Og det er en helt uforsvarlig uthuling av lakseskatten, slik økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe flere ganger har gitt uttrykk for. Hun ledet utvalget som i sin tid utredet denne skatten.

Avisen Klassekampen kunne denne uken fortelle at lakselobbyen har gått fra noen hundretusener i støtte til partiene som var motstandere av lakseskatten, til 18 millioner frem til stortingsvalget i 2025.

Kom brått på

Allerede da utredningen om en grunnrenteskatt på laksenæringen kom, i 2019, mobiliserte laksegigantene. Den gangen klarte de, etter massive påvirkningsfremstøt overfor medlemmene i regjeringspartiene, å få flertall på både Høyres, Venstres og Frps landsmøter om å legge bort saken – allerede før den var ferdig behandlet i regjeringen. Det er oppsiktsvekkende.

Dengang da. Høsten 2022 la statsminister Jonas Gahr Støre og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem den nye grunnrenteskatten for laksenæringen. Nå har Sp med partileder Trygve Slagsvold Vedum snudd. Foto: Frode Hansen / VG

Lakselobbyen trodde nok saken var vunnet, en gang for alle. Men da Ap-Sp-regjeringen høsten 2022 innførte lakseskatten, nærmest over natten, måtte de mobilisere på nytt.

Den kom brått på. Kritikerne har rett i det. Men selve prinsippet, om at de som får bruke fellesskapets ressurser, skal betale for det, er både riktig og godt.

Det kalles grunnrente, og er et gammelt og etablert prinsipp i Norge. Vannkraften var først ute. De som driver kraftverk, og dermed tjener penger på norske elver og fossefall, som tilhører oss alle, må betale en ekstraskatt for å få bruke denne felles naturressursen.

Grunnrente – helt rimelig

Det samme gjelder oljenæringen. Oljeselskapene tjener stort på å hente ut olje og gass fra norsk sokkel.norsk sokkel. Norsk sokkel refererer til havbunnen utenfor Norge hvor det utvinnes olje og gass. De får godt betalt for innsatsen de legger ned. Men det de henter opp, oljen og gassen, tilhører oss alle. Det må de betale en rente for, en avgift, som omtales som grunnrente.

Laksearving og daglig leder i familieselskapet Kvarv, Gustav Magnar Witzøe, her under MET-gallaen i New York tidligere denne våren. Witzøe-familien er blant Norges største innen laksenæringen. Foto: Andy Kropa / AP / NTB

Lakseoppdretterne, som i noen tilfeller har blitt blant Norges aller rikeste, får bruke fjorden vår til sin virksomhet. Med massiv forurensing, og stor skade for annet liv i havområdene der laksemerdenelaksemerdeneLaksemerder er store innhegninger i sjøen hvor laks oppdrettes. står.

Derfor er det rett og rimelig at de betaler en grunnrente for å få bruke vår felles eiendom, nemlig de norske fjordene. Prinsippet er akkurat det samme som for vannkraften, og for oljen og gassen.

Det ønsker ikke laksenæringen. Selvsagt ikke. Ingen har lyst til å bli pålagt nye skatter og avgifter.

Men til forskjell fra da vannkraften og oljenæringen ble pålagt sine skatteregimer, har både lobbyvirksomheten og informasjonssamfunnet utviklet seg siden den gang. Kraftig.

Regningen til fellesskapet

Det er grunn til å spørre om vi som samfunn har kommet nærmere amerikanske tilstander, der sterke økonomiske interesser kan kjøpe seg innflytelse. Der godt betalte lobbyister, ofte med erfaring fra politikken, bruker sine kunnskaper til å påvirke partier og enkeltpolitikere.

Når noen klarer å trikse seg unna på denne måten, går regningen til fellesskapet. Tilliten til selve skattesystemet hviler på at vi som skattebetalere opplever at alle som kan, bidrar.

Ikke minst - at de som tjener aller mest, også betaler sin del av regningen. Det betyr også å betale en grunnrenteskatt for å få bruke av våre felles naturressurser, beregnet på en grundig og rettferdig måte.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.