– Terskelen for straffbar feilvurdering i tjeneste må ligge svært høyt

Utgangspunktet for saken Høyesterett avgjorde onsdag,, var en siktelse for promillekjøring. Denne skjedde vinteren 2022. Etter at siktede var blitt pågrepet, besluttet politiadvokaten ransaking av mannens bolig og databærere. Dette ble gjort etter hastebestemmelsen, som sier at beslutningen kan fattes uten forutgående kjennelse fra tingretten om det ellers er fare for bevisforspillelse.

Beslutningen var utstyrt med en tidsbegrensning, slik at den kun skulle gjelde i to døgn.

Fant telefonen i grøfta 

Snaut fire uker senere ble politiet kontaktet av en kvinne som hadde funnet en mobiltelefon i veikanten. Hun var kjent med siktelsen mot den aktuelle mannen, og lurte på om telefonen kunne tilhøre ham. Hun innleverte telefonen, hvoretter  politiadvokaten på saken besluttet at den skulle gjennomgås, for å finne ut hvor den hadde vært når.

Det er denne beslutningen Høyesterett nå skal vurdere. Gjennomgangen ble nemlig gjort uten at tingretten ble kontaktet, slik hovedregelen er i saker som ikke haster. Den promillesiktede mannen anmeldte ransakingen til Spesialenheten, som besluttet å ilegge politiadvokaten et forelegg på 10.000 kroner for grovt brudd på tjenesteplikten.

Dette forelegget har politiadvokaten nektet å godta. I fjor høst ble politiadvokaten frikjent i Haugaland og Sunnhordaland tingrett, men Gulating lagmannsrett kom i mai, med to mot én stemme, til motsatt konklusjon. Én dommer tok dissens på om uaktsomheten kunne anses som grov, som er skyldkravet i den aktuelle bestemmelsen.

Tjenestefeil

Politiadvokaten anket videre til Høyesterett, og der ble han onsdag enstemmig frikjent. Høyesterett legger til grunn at det var feil å gjennomgå telefonen uten å innhente rettens kjennelse, men denne feilen er ikke så grov at den når opp til terskelen for det straffbare, mener retten.

Høyesterett legger for det første vekt på at det i dette tilfellet ikke var fullstendig åpenbart at politiet ikke hadde rett til å gjennomgå telefonen, all den tid de hadde fått den i hende på lovlig vis.

«At det da måtte treffes ny beslutning om ransaking for å gjennomgå sikringsfilene, når disse var lovlig sikret som del av beslaget av mobiletelefonen, var etter min mening ikke åpenbart. Jeg minner om at man i utgangspunktet kan foreta ytterligere undersøkelser av et lovlig beslag som ledd i en pågående ransaking», skriver førstvoterende Tonje Vang.

– En god avklaring

Retten legger vekt på at det utvilsomt var grunnlag for både skjellig grunn til mistanke og ransaking, slik at det ikke er skjedd noe materielt galt, kun prosessuelt.

«Jeg understreker at straff for brudd på tjenesteplikter bare bør benyttes som en siste utvei (...). Feil blir gjort i alle yrkesgrupper, og det vil kunne ha uheldige konsekvenser hvis listen for straffansvar legges for lavt», heter det videre. Konklusjonen blir da at denne tjenestefeilen ikke var grov, i straffelovens forstand.

– Dette er en god avklaring på flere punkter. For det første er diskusjonen om det er nødvendig for politiet å ha ransakningsbeslutning for å se på en telefon parkert med et klart ja svar, selv om dette tidligere var uklart. Det betyr at politiet normalt må gå til retten før de ser hvordan og når en telefon er benyttet, og eventuelt videre innhold på denne. For det andre slår Høyesterett fast at terskelen for når en feilvurdering i tjeneste skal være straffbar, må ligge svært høyt. Det skal være rom for at andre i ettertid vurderer forhold annerledes enn deg, uten at straffespøkelset skal vente på deg. Det er viktig for alle yrkesgrupper å ha et spillerom for sin tjeneste, sier John Christian Elden, som har representert politiadvokaten.

Dommen finner du her.