Tankekjør

Når noe oppleves viktig, eller til og med vanskelig, ønsker vi å fikse det. «Hvorfor har jeg det som jeg har det?» spør vi, fordi vi vil forsøke å få det bedre. Eller vi tenker på alt vi skal lykkes med: «Dette må jeg bare få til!»

Dessverre er det disse tankene som gjør ting verre. Ved å endre tankegangen kan du lettere prestere, uten press og stress.

Nylig kom en undersøkelse som viste at en av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Det er et høyt tall, men kanskje ikke så rart. Som student er det mye man skal mestre på en gang. Man skal gjerne flytte, finne nye venner og sette seg inn i nye fag. Mange jobber også ved siden av. Det blir mange arenaer å prestere på.

Men det er ikke bare studentene som kjenner på presset. I arbeidslivet har Norge verdensrekord i sykefravær. Angst og depresjon topper lista over årsaker.

På TikTok og andre plattformer renner det over av influensere som gjerne øser av sin fagkunnskap. Det går ofte i selvhjelpsråd som å fokusere på egne behov. Veien til lykke går gjennom disiplin og selvforbedring, slik at man kan prestere optimalt. Eller som en student så treffende beskrev det: Den beste versjonen av oss selv er den eneste akseptable versjonen.

Men det er nettopp dette paradokset vi ofte ser i behandling: Jo mer man fokuserer på seg selv, sine tanker og følelser, jo vanskeligere blir det å ha det bra. Og hvis man ikke har det bra, blir det vanskelig å prestere bra også.

Dette ser vi både i studier og arbeidsliv. Mange forsøker å øke egen motivasjon ved å minne seg selv på hvor viktig det man jobber med er. Men dette er en dårlig strategi fordi det kan øke prestasjonsangsten.

Som alle følelser er også angst knyttet til en intuitiv handlingsimpuls. I angst er handlingsimpulsen typisk å komme seg bort fra kilden til angsten. Dette kan være lurt hvis man for eksempel møter en hoggorm, men når angsten skyldes frykten for å ikke prestere på jobb eller i studier, er ikke unngåelse så bra. Da fører det til prokrastinering i stedet.

Da er det fort å miste engasjementet og oppleve at man må presse seg gjennom oppgaver, når man egentlig har lyst til å gjøre alt annet. Det er mange som har opplevd at sokkeskuffen aldri har vært så organisert, eller Netflix-kontoen så aktiv, som når man har et viktig gjøremål.

Her kan det oppstå en ond sirkel: Jo viktigere oppgaven oppleves, jo mer øker angsten, og jo vanskeligere blir det å komme ut av unngåelsen.

Flere har fortalt om forsøk på å skremme seg selv til å prestere, ved å fokusere på konsekvensene av å mislykkes. En langt bedre strategi er nok å ikke tenke så mye på hva andre synes, eller hva konsekvensene blir om man ikke lykkes. Se heller om det er noe i oppgaven som fanger interessen.

De fleste har erfart hvor lett det er å lære eller arbeide når noe er interessant. Som angst, har følelsen av interesse også en handlingsimpuls. Men denne handlingsimpulsen er ikke unngåelse, men tvert imot å komme nærmere kilden til interessen og å gi denne oppmerksomhet.

I beste fall kan vi komme i en tilstand av flyt. Det betyr at det vi holder på med, er så engasjerende at tiden forsvinner, mens vi leser, jobber eller diskuterer. Altså, vi glemmer oss selv.

Sånn er det også med det sosiale.

Det er vanskelig å trives sammen med andre hvis man har mye fokus på seg selv. «Hvordan fremstår jeg? Hva tenker de andre om det jeg sa? Synes de jeg er dum fordi..?». Selvfokuset kommer i veien og skaper dårlige opplevelser. Da kan det bli til at man kvier seg for å møte opp, og at man havner i en ond sirkel med tilbaketrekking og engstelse.

På samme måte som i arbeids- og studiesituasjonen, flyter det sosiale best når vi er interesserte og engasjerte, heller enn når vi er opptatt av oss selv og å prestere.

Løsningen er å rette fokus utover: Fest blikket på den du snakker med, hør på det de sier, forsøk å være til stede i situasjonen.

Dette kan være lettere sagt enn gjort. Vanligvis er vi ikke så vant til å tenke på hvordan vi tenker. Men det kan øves på. Forsøk å legge merke til hvor du har oppmerksomheten din. Er den fylt av bekymring for alt du skal få til, eller grubling på alt du burde ha gjort? Hvis svaret er ja, kan det være greit å stoppe opp. Se om det er mulig å utsette disse tankene til senere på dagen slik at det ikke forstyrrer det du holder på med nå.

Alle har triste tanker og følelser fra tid til annen. Det er likevel mye god psykisk helse å hente på å bli oppmerksom på når tankene kommer. Da kan du velge om du skal gå inn i dem, eller ikke. Hvis vi skal driste oss til å gi ett råd for god psykisk helse: Pust med magen, slipp taket i tankene.

Prøv så godt du klarer å ikke bekymre deg så mye for konsekvenser, eller gruble på alt du burde ha gjort. Hverken prestasjoner eller relasjoner blir bedre av det. Rett fokuset tilbake på den du snakker med, der du er, det du holder på med.

Helt konkret. Her og nå.