Syrisk journalist til Aftenposten: – Alle vil dra og se hovedstaden

Hvordan vil det gå med Syria nå? Etter at opprørsgrupper tok kontrollen over Damaskus natt til søndag, er alt usikkert.

Blant syrere i og utenfor Syria er det mange som har feiret regimets fall. Det har også Abdo Fayyad (30), en journalist og filmskaper som er internt fordrevet og bor i byen Idlib nordvest i landet.

– Situasjonen her er veldig rolig. Det foregår noen spredte feiringer, forteller Fayyad.

Byen har vært kontrollert av den største opprørsgruppen HTS HTS Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) - eller «Organisasjonen for frigjøring av Levanten» - har sine røtter fra starten av den syriske borgerkrigen. Gruppen het tidligere Nusrafronten og hadde bånd til al-Qaida. Gruppen er terrorstemplet i USA og EU.de siste årene – og ikke vært under Assads styre siden 2016. Den er HTS som har vært ledende i maktovertagelsen.

Fayyad bodde opprinnelig på landsbygda utenfor Idlib, men måtte flykte fra hjemmet da regjeringsstyrkene tok kontrollen over det området. Nå ønsker han å vende hjem og gjenoppbygge huset.

– Vi kan også reise til Damaskus. For øyeblikket er veien dit så tettpakket at det tar åtte timer å komme frem, mot vanligvis fire. Alle vil dra og se hovedstaden, forteller han.

Fayyad er også glad for at han som journalist nå kan jobbe fritt og dokumentere det som skjer. Det kunne han ikke gjøre tidligere uten fare for å bli torturert og fengslet.

«En virkelig vanskelig stat å styre»

Men blant ekspertene er ikke optimismen like stor. Enkelte har pekt på at faren for borgerkrig. Kjetil Evjen, universitetslektor ved institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, peker på at Syria er «en virkelig vanskelig stat å styre», hovedsakelig fordi landet er så etnisk og religiøst delt.

I tillegg har de naboland som byr på utfordringer.

– Grunnen til at Sveits er så velfungerende, er at stort sett alle naboland vil Sveits godt. Men det er veldig få naboland som vil la Syria i fred. Så du har både interne utfordringer og nabostater som vil forsøke å påvirke dynamikken ved å sette ulike grupper opp mot hverandre.

I tillegg peker Evjen på at Syria er et økonomisk skakkjørt land, at landet har få venner internasjonalt og at det er regionale motsetninger mellom storbyene Damaskus og Aleppo.

Vil sende flyktninger hjem

– Har Syria ingen fordeler i denne fasen?

– En utdannet befolkning, et slags fungerende byråkrati og en lang historie gir noen muligheter. Og så er det mange land i Europa og Midtøsten som ønsker at de syriske flyktningene skal kunne vende hjem. Det gir en viss goodwill.

Evjen mener de nye myndighetene bør begynne med å kommunisere at Syria skal være en stat for alle syrere, inkludert dem som støttet det forrige regimet.

– De må lage kompromisser mellom de ulike gruppene og få på plass en revidert grunnlov som sikrer både flertallet og mindretallet rettigheter, sier Evjen.

På nettet har det versert videoer som skal vise henrettelse av en av Assads slektninger. Aftenposten har sett videoen, men kan ikke verifisere den.

– Spørsmålet er om de stopper med familie og slektninger, eller om de går etter alle alawittenealawitteneEn religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria., den etniske religiøse gruppen som støttet Assad. Denne gruppen gjemmer seg nå i Latakia, der de har sitt kjerneområde og russerne har marinebasen sin.

– Hvilken rolle spiller det at Trump allerede har signalisert at USA ikke skal blande seg inn?

– USA har ikke noen sterke interesser der. Det er heller Frankrike og Tyrkia som har det.

Abdo Fayyad i Idlib. Foto: Privat

Gikk på en mine og døde

I Idlib er Abdo Fayyad mer optimistisk. Han viser til situasjonen i storbyen Aleppo, der «alle de ulike gruppene er respektert og behandlet godt» etter at opprørsgruppen tok makten – så vidt han kan se.

– Det jeg har sett, gjør meg beroliget og optimistisk, sier han.

– Du tenker at de ulike gruppene kan bli enige?

– Jeg tror de vil finne en vei. Det syriske folket er veldig levende, og jeg tror vi vil komme ut av dette som et bedre land. Det vil bli åpnere og mer vennlig, etter at Assad har styrt i 54 år.54 år.Hafez al-Assad tok makten i militærkupp i 1970, men ble først formelt president i 1971.

Fayyad sier at han gleder seg til å kunne reise utenfor Idlib, en by han ikke har kunnet forlate på fem år. Det gjelder en stor andel av de fire millioner innbyggerne i byen.

Men det er noen farer som truer, innrømmer han. En 60 år gammel man han kjenner, skulle vende tilbake til huset sitt i samme landsby. Men da han kom til oliventrærne sine, gikk han på en mine og døde.

Fayyad vil derfor vente med å oppsøke huset sitt, til Sivilforsvaret har fjernet alle minene og erklært området for trygt.

– Men til slutt vil vi kunne vende tilbake.

Slik så huset ut da han måtte forlate det. Foto: Privat.

Ikke klart hva de står for

Seniorforsker Tine Gade ved Nupi har tidligere bodd i Syria. Hun peker på at man ennå ikke helt vet hva de som har veltet Assad står for.

– Det vil ta en stund, kanskje noen uker, før man får klarhet i det, sier hun.

Gade viser også til at man ennå ikke vet hvor mye av regimet som blir stående igjen. Hun sammenligner med amerikanernes invasjon av Irak i 2003. Da ville de fjerne alt som var knyttet til det styrende partiet. Det endte ikke godt, fordi du manglet en statsstruktur og alt falt sammen, mener Gade.

– Derfor er det viktig at staten, i den grad den har eksistert de siste årene, blir værende. Det er ikke bra å rykke alt opp med roten, selv om det har vært et forferdelig regime.

Kan bli splittet opp

Gade frykter også at det kan komme hevn mot ulike minoritetsgrupper som alawittenealawitteneEn religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria., og at Syria kan bli splittet opp i flere småstater – slik landet var på 1920- og 1930-tallet.

– Syria er allerede veldig oppsplittet etter mange år med krig. Nå skal de som har tatt makten fordele makt, og det kommer naturligvis til å bli interne stridigheter. Hvor store de blir, gjenstår å se.

Gade mener også at de nye myndighetene må begynne med å anerkjenne de enorme lidelsene under krigen, og sørge for at alle minoritetene føler seg beskyttet.

– Men man har ikke en idealsituasjon der man kan velge à la carte fra en meny. Man må bare prøve å unngå det verste og sikre et visst lovstyre.