Synes du vinteren er blitt mindre ... «vinteraktig»? Da har du helt rett.

– Jeg merker at vinteren er grå og trist. Men vi må bare gjøre det beste ut av det, sier Gard Steinsvk.

Han har tatt turen opp i Sørkedalen sammen med kollegene Truls Stensrud og Forat Saif for å få med seg sesongåpningen i Wyllerløypa.

– Ah, jeg har ventet på snøen, sier Stensrud.

Termometeret viser 0,5 grader pluss. Bakken er så vidt frosset her inne i dalen.

Fra snøkanonene, som burde gått for fullt for å gjøre skianlegget robust for perioder med varmere dager, kommer ikke et fnugg. Det går ikke an å produsere snø på dager med plussgrader.

Over tre uker mindre vinter sør for Oslo

Og dem er det blitt mange flere av de siste årene. Det viser en fersk rapport fra forsknings- og analysesenteret Climate Central.

De har sett på utviklingen i antall frostdøgn om vinteren de siste ti årene, sett opp mot hva som ville vært tilfellet i en verden uten klimaendringer.

Her er noen iskalde fakta:

• Norge har i snitt fått syv færre dager med frost om vinteren.
• Oslo har fått 16 dager mindre vinterfrost
• Østfold og Vestfold har mistet flest dager med minusgrader, med 23 og 22 færre frostdøgn.

Slik har vintrene i Norge endret seg:

– Dataene er tydelige: Klimaendringene endrer vintrene i Norge på en fundamental måte, sier Kristina Dahl, vitenskapelig direktør i Climate Central.

– De fleste landsdeler har mistet over en uke med dager under frysepunktet hvert år i løpet av det siste tiåret. Denne utviklingen forstyrrer snøfallsmønstre, er en trussel mot vinteraktiviteter og endrer den naturlige rytmen i den norske vinteren, sier hun.

Hun understreker at tallene viser den isolerte effekten av vår bruk av olje, gass og kull på vintertemperaturene.

– Jeg er ikke overrasket. Det er omtrent der vi forventer at det skal ligge, og det vi ser i det store bildet, sier Hans Olav Hygen. Han leder klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt, men har ikke sett på tallene selv.

De to gradene rundt nullpunktet er antagelig gradene folk flest kjenner aller best på kroppen. En halv grad over eller under nullpunktet utgjør en hel verden av forskjell:

– Bare et symptom

Sølete støvler eller hvitt rim på hard bakke. Kaldt regn i ansiktet eller nydelige, store bomullsflak på nesen. Såpeglatt eller solid is.

– Dette er jo bare et symptom. Vi ser systematisk endring over hele klimasystemet i en varmere retning, som gir store konsekvenser. Men skiføret og nullgrensen er «magiske» grenser som er lette å se, sier Hygen.

Forskerne ser som regel på lengre perioder enn ti år for å måle effekt av klimaendringer. Hygen sier den korte perioden i denne studien øker faren for store utslag av korttidseffekter.

– Samtidig er fordelen med kortere perioder at du får fanget opp mer av det som foregår akkurat nå. Det er helt greit så lenge man er ærlig på det, sier han.

På forespørsel fra Aftenposten har Meteorologisk institutt hentet ut antall frostdøgn på Blindern i Oslo helt tilbake til 1937.

Tallene, som gjelder hele året og ikke bare vintermånedene, viser også en helt tydelig trend:

«Frost»-landet Norge er på ingen måte hardest rammet. Hvert tredje land på den nordlige halvkule har fått minst en uke mer med plussgrader om vinteren.

Effekten er størst i Europa, og det er særlig Danmark og landene rundt Østersjøen som har mistet flest frostdøgn:

Sykkelvær og «kartoffel»-frykt

I dette området vipper temperaturen ofte rundt null om vinteren. Det gjør at små temperaturendringer får store utslag.

– Høsten varer jo helt til våren. Vinteren er mer eller mindre avskaffet, sier meteorolog Mikael Jarnvig til dr.dk.

Mangelen på vinterfrost gjør at danske bønder nå frykter for «kartoffelen». Vinterfrosten tar nemlig livet av sykdommer og holder bladlusbestanden nede. Også i Norge frykter bøndene effekten av mindre frost.

– Vi har hatt et veldig rent jordbruk i Norge. Med mindre frost kommer mer skadedyr, og økt behov for sprøytemidler, sier Hygen.

De tre kameratene er ikke de eneste som kjøper seg tilgang til snø og kortreist vinter.

Ifølge styreleder i Skimore, Espen Bengtson, har interessen for å stå på ski i Oslo økt de siste ti årene. De siste tre sesongene har anlegget hatt over 300.000 dagsbesøkende i snitt.

Bengtson sier han merker godt at kuldeperiodene blir kortere og mindre stabile. Foreløpig går det likevel greit å få produsert snø nok til at anlegget holder seg sesongen gjennom.

Men når det regner i byen, er det god plass i bakken.

– De lure har funnet ut at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. De koser seg stort med null kø og masse plass, sier han.