Svarer Aftenpostens kommentator: Klasseblind på hjemmekontoret

«Det nye klasseskillet er inneklemt», skrev Mímir Kristjánsson (t.v.) i Aftenposten 5. januar. Kommentator Joacim Lund svarte på innlegget med kommentaren «Nei, Kristjánsson, dette blir for lettvint» 7. januar. Foto: Agnete Brun/Trygve Indrelid

Noen yrker får alle fordelene, mens andre yrker sitter igjen med alle ulempene.

«Det nye klasseskillet er inneklemt», skrev jeg i Aftenposten 5. januar. Kommentator Joacim Lund er klasseblind på begge øynene når han svarer på innlegget med «nei, dette blir for lettvint».

Lund har selvfølgelig rett i at det ikke bare er fordeler med å ha hjemmekontor. Men han misforstår hovedpoenget mitt om det nye klasseskillet i norsk arbeidsliv.

Det handler om etableringen av det såkalte Matteus-prinsippet i arbeidslivet vårt. I Matteusevangeliet i Bibelen heter det: «For han som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»

Forskjell på folk

Det er en helt tydelig sammenheng mellom muligheten for hjemmekontor og lønn. Ingen gruppe har så lett for å ha hjemmekontor som ledere, skal vi tro Statistisk sentralbyrå (SSB): Gruppen som har minst tilgang på hjemmekontor, er renholdere, hjelpearbeidere og lignende yrker. Mens lederne hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 82.300 kroner i 2023, tjente renholderne mindre enn halvparten.

En tilsvarende sammenheng ser vi på helseområdet. De som jobber i kontoryrker med høy lønn, høy fleksibilitet og stor grad av frihet, har betydelig lengre gjennomsnittlig levetid enn dem som jobber innen yrkene på gulvet. Risikoen for å bli ufør er langt høyere i for eksempel varehandelen enn den er hvis du sitter på Stortinget eller jobber som kommentator i Aftenposten.

Todeling av norsk arbeidsliv

Problemet er ikke at noen kan jobbe fra hjemmekontor. Det er tvert imot fornuftig både for samfunnet og for mange ansatte, særlig hvis hjemmekontor er et reelt valg og ikke noe som blir pålagt av bedriften. Men det Lund hopper bukk over, er at muligheten til å bruke hjemmekontor bare er en liten del av en stadig mer tydelig todeling av norsk arbeidsliv.

Den handler om at noen yrker får alle fordelene, mens andre yrker sitter igjen med alle ulempene. De som har brøytet veiene i Oslo de siste dagene, har ikke hatt muligheten til å velge hjemmekontor. Men de har likevel hevet langt mindre lønn enn de fleste som har tilbrakt de første januardagene hjemme i stua.

Goder til flere

Målet er selvfølgelig ikke å frata kontoransatte hverken fleksitid, inneklemte dager eller andre goder. Målet er derimot å sikre at stadig flere får tilgang til disse godene, eller at de blir kompensert på andre måter for manglende fleksibilitet i arbeidshverdagen.

For eksempel i form av høyere lønn, eller i form av firedagersuker eller lengre ferie.

Det vi alle fall ikke må gjøre, er å kutte universelle velferdsordninger som sykelønnen. Slike kutt vil bare bidra til å forsterke og fordype det voksende klasseskillet i arbeidslivet.