SV åpner for å skrote masterkrav for lærere

Det er ikke bare ute i distriktene plasser på lærerutdanningene står tomme. Også i Bergen, Oslo, Trondheim og Kristiansand vil stoler stå tomme på lærerstudiet.

Av Samordna opptaks tall går det frem at hele 112 av 204Dette tilsvarer 55 prosent av alle lærerutdannelser i Norge. lærerutdannelser i Norge ikke får fylt opp sine plasser. Utdanningsmisteren kaller situasjonen «en åpenbar krise».

Én av dem som har valgt vekk lærerutdannelsen, er Adrian Aas Olsen (22).

– Jeg droppet ut fordi grunnskolelærer-utdanningen er en integrert master. Jeg følte meg veldig låst til studiet, har han sagt til VG.

<-Mona Fagerås

Stortingsrepresentant for SV

– Ministeren har helt rett

Nå åpner SV for å vurdere å gå vekk fra kravet til mastergrad for nyutdannede lærere.

Mona Fagerås (SV) er stortingsrepresentant og tidligere lærer og rektor på skoler i Lofoten.

– Dette er en krise vi har sett lenge.

Hun forteller at SV er åpen for å se på hvordan lærerutdannelsen er strukturert. Fagerås mener alle steiner må snus når man forsøker å endre trenden.

– Vi er villige til å vurdere om vi skal gå bort fra kravet om mastergrad i lærerutdannelsen.

Siden toppen i 2018, ett år etter Solberg-regjeringen innførte kravet til mastergrad for lærere, har antall studenter som søker seg til grunnskoleutdannelsen, falt med over 40 prosent:

– Kvalifiserte og motiverte

SV møter ikke mye støtte for sitt syn på masterkravet. Venstre, Høyre og Senterpartiet er alle enige om at kravet bør bestå.

Kari-Anne Jønnes (H) i utdanningskomiteen på Stortinget sier til VG at det viktigste for Høyre ikke er hvor mange som kommer inn på lærerstudiet.

– Men at de som begynner, kommer ut i klasserommet som kvalifiserte og motiverte lærere, sier hun.

Jønnes’ komitékollega Marit Strand (Sp) mener politikerne må ha litt is i magen.

– Utdannelsene går over fem år. Vi må la utdanningsinstitusjonene jobbe med endringene Stortinget vedtok i juni ved behandling av profesjonsmeldingen, sier hun til VG.

Guri Melby er selv utdannet lærer og har arbeidet som lærerutdanner. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

– Mindre attraktivt

Også Venstres partileder Guri Melby mener det blir feil å gå vekk fra kravet om master. Hun mener derimot at det er viktig for lærerne å ha flere karriereveier på lengre sikt.

Venstre var en del av flertallet som vedtok spesialistordningen i 2015.

– Poenget med den, var å kunne gi lærere muligheten til å ta en tilleggsutdannelse. Slik kunne spesialistene være drivere på skolen og innta en slags lederposisjon innenfor sitt felt, sier hun.

Denne er blitt fjernet under dagens regjering.

– Da dagens regjering fjernet den, gjorde de læreryrket mindre attraktivt. De sa de skulle erstatte ordningen, men det har foreløpig ikke skjedd, sier Melby.

Kaller ministre inn på teppet

Jønnes (H) forteller til VG at hun har kalt inn både kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) inn på Stortinget til debatt.

– Dette er for å utfordre dem på hva de konkret vil gjøre for å øke attraktiviteten og rekrutteringen til lærerstedene, og hvordan de vil bedre lærerens arbeidshverdag, sier hun.

Kari-Anne Jønnes (H) er tydelig på at laget rundt læreren er viktig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Disse tiltakene iverksetter regjeringen

Dette forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel at regjeringen gjør for å få flere til å studere til å bli lærer:

• Universiteter og høyskoler kan søke om dispensasjon fra nivåkravene for opptak til lærerutdanningene. 12 institusjoner har kastet seg rundt allerede i år, og fått dispensasjon fra hele eller deler av karakter- og poengkravene.
• Vi har nå åpnet for en integrert master i PPU, som gir dem med bachelorgrad mulighet til å bli lærere med mastergrad på to år – ett år kortere enn i dag. Universitetet i Oslo tilbyr 50 plasser i en slik modell allerede i høst, med 79 kvalifiserte søkere.
• Vi har også åpnet midlertidig for at de som har relevant bachelorgrad og arbeidserfaring fra skolen, kan ta ettårig PPU. Dette gjør vi for å få kvalifiserte lærere med solid erfaring raskt ut i skolen.
• Vi har åpnet for forsøk med alternative organiseringer av grunnskolelærerutdanningene for å få lærere med kompetanse som er bedre tilpasset lokale behov, for eksempel behovene til små skoler i distriktene. Nå har Nord universitet fått innvilget et forsøk med en samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på Nesna med oppstart høsten 2025. Her prøver de ut en modell med en felles utdanning for lærere til 1.-10. trinn.
• Vi har forlenget unntaket fra krav om mastergrad for opptak til PPU fram til 2030, for dem som har bachelor i praktiske og estetiske fag.

Dette sier regjeringen

– Vi har ingen planer om å fjerne mastergraden. Men vi har ønsket en diskusjon om hvordan den kan tilpasses bedre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel til VG.

Han sier regjeringen er lettet og glad for å kunne gi enda flere muligheten til å bli lærere, ved å endre opptakskravene.

– Tallene i dag bekrefter at det var helt nødvendig å ta grep. Vi har sett en tendens over flere år med nedgang i opptaket til lærerutdanningene.

Hoel sier masterutdanningen for å bli lærer har fremstått veldig spesialisert og lite fleksibel.

– Nå arbeider vi med å finne ut hvordan vi kan lette på styringen av utdanningene, blant annet slik at institusjonene kan få større frihet i arbeid med kvalitet.