Styrk yrkesfagløpet og få flere i varig arbeid

I starten av januar fikk en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), stor oppmerksomhet. «Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050» viser en betydelig økning i etterspørselen etter yrkesfaglig arbeidskraft. Spesielt innen teknologi, helse og ingeniørfag, øker behovet.

Rapporten føyer seg inn i rekken av analyser som stadfester at yrkesfaglig opplæring blir stadig viktigere for Norges konkurransekraft, så dette slår så absolutt ikke ned som lyn fra klar himmel. Uroen over den mangelfulle helhetstenkningen i yrkesopplæringen derimot, er godt kjent både i næringsliv, i offentlig sektor, hos LO, NHO og blant forskere - men uroen har enda ikke nådd stortingspolitikere.

I løpet av de kommende ukene vil de politiske partiene legge frem sine stortingsprogrammer for perioden 2025-2029. Kort tid etterpå vil en stortingsmelding ta stilling til utviklingen av fagskoler. Vi håper nå at SSB-rapporten kan skape den nødvendige bevegelsen hos de politiske partiene, slik at de på Stortinget enes om å forbedre mekanismene i det seksårige utdanningsløpet.

Yrkesopplæringen bør starte i grunnskolen med tre- og metallsløyd og fortsette med et obligatorisk arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Allerede i starten vet vi fra forskning at det syndes. Nye barne- og ungdomsskoler bygges gjerne uten sløydsaler og arbeidslivsfaget er et valgfag som ofte handler om å «se på noen som gjøre noe». Etter videregående skole fortsetter yrkesutdanningen i arbeidslivet med læretid og fagbrev, og vi vet fra elevene at alle overganger er for tøffe – spesielt for menn. Her viser undersøkelser at det må settes inn tiltak.

Etter fagbrev tilbyr fagskolene høyere yrkesfaglig utdanning, men utdanningsreisen ender brått etter toårig studier som gir høyere fagskolegrad. De med fagbrev fortjener selvsagt også muligheten til å velge en karrierevei som kan lede til yrkesbachelor, yrkesmaster og yrkesdoktorgrad. Dette er noe stadig flere studenter og ikke minst næringslivet som konkurrerer om å vinne anbud, etterlyser. Ved å politisk anerkjenne fagskoleutdanning på høyere nivåer, og den yrkesfaglige dannelsen som utdanningen gir, kan politikere bygge et mer inkluderende og moderne utdanningssystem på linje med land næringslivet konkurrerer med.

Om lag tre av ti yrkesfagelever dropper ut, og får ikke det fagbrevet eller jobben de ønsker seg. Undersøkelser viser at elevene ikke fikk tilstrekkelig hjelp til utfordringer, manglet en lærlingplass, eller ikke fikk tilbud om jobb etter læretid. Forskning viser at i overganger i utdanningen og i rommet mellom videregående skoler og fagskoler er det også alt for mange havner i utenforskap og uførhet. I 2020 hadde eksempelvis 7,4% av de som stod utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i aldersgruppen 20-24 år, yrkesfaglig utdannelse. I gruppen mellom 25 og 29 år var det tilsvarende tallet 8,2%. Vi mener enkle forbedringer i den seksårige opplæringen kan spille en avgjørende rolle for å redusere skolefrafall og sykefravær, øke sysselsetting og sikre bedriftene og kommunene den kompetansen de trenger.

Som mangeårige yrkesfaglærere fra videregående skole og fagskole, er vi urolige for at nødvendige forbedringer i yrkesfagopplæringen ikke diskuteres og realitetsbehandles av de som har ansvaret. Mangelfulle forbedringsforslag i de kommende stortingsprogrammene fører til mindre forståelse av komplekse detaljer i et utdanningsløp som hele 53% nå søker seg til.

Viktige premisser i yrkesfagdebatten avgjøres på landsmøtene, denne våren. Vi håper på spissede programmer og et justert lovverk som omfatter personer i hele utdanningen, som styrker deres vei inn i varig arbeid. Et nasjonalt politisk løft for å styrke yrkesfagopplæringen vil spille en avgjørende rolle for å sikre riktig og tilstrekkelig arbeidsstyrke i kommuner og næringsliv.