Strøm enkelt forklart – av øverste sjef

GJESTEKOMMENTAR: Mange synes det er vanskelig å skjønne norsk energipolitikk. Jeg har fått et eksklusivt intervju med Billy Strøm, adm. direktør i Kongelig Norsk Elektrisitet. Han gir oss et lite overblikk.

Billy Strøm – sjefen over alle strømsjefer – syns at strømpriser, strømproduksjon og strømmarked er enkelt. Foto: NTB (illustrasjonsbilde)

– Først av alt, gi oss et oversiktsbilde av norsk strømproduksjon.

– Norge troner suverent i verdenstoppen når det gjelder produksjon av strøm pr. innbygger. Ingen andre land (bortsett fra annerledeslandet Island) er i nærheten. Vi produserer nesten dobbelt så mye som nummer to på lista, og fire–fem ganger så mye som de fleste land i Europa. Og vi har jevnlig et stort overskudd. Bare overskuddet tilsvarer halve vindkraftlandet Danmarks strømproduksjon.

– Såpass ja. Det høres jo veldig bra ut.

– Nettopp! Derfor må vi bygge ut mye mer kraft, med en gang. Verdens mest strømproduserende land går mot full strømkrise! Det sier i alle fall Fornybar Norge og kraftprodusentene, og de må man jo høre på. De har jo ingen interesse i å fremstille det som at vi mangler strøm.

– Akkurat ja. Det skal vel elektrifiseres over en lav sko?

– Vel, vi er et av de mest elektrifiserte landene i verden allerede, så det er ikke så lett å finne nye ting som fornuftig lar seg elektrifisere. Bortsett fra sokkelen, selvsagt. På den måten kan vi selge enda mer gass, den gassen vi ellers ville brukt for å drive utvinningen. Så fremstår vi grønne og fine fordi gassen brennes på kontinentet og teller på deres karbonregnskap, ikke vårt. What’s not to like? I kampen mot klimaendringene er det én ting som gjelder: Å gjøre oljenæringen framtidsrettet og konkurransedyktig!

– Lyder plausibelt. Men hvordan er det med strømprisene? Vi er vant med å ha lave strømpriser her til lands, men det har det vært lite av i det siste?

– Ja, vi har hatt lave strømpriser, fordi norsk vannkraft er svært billig å produsere, med en kostpris til 12 øre pr. kWh. Norsk industri og norske forbrukere har nytt godt av dette, og regjeringen slo i Hurdalsplattformen fast at vi fortsatt skal ha rimelig strøm. Derfor koblet vi oss tett til store land med dyr strøm. Så nå betaler vi mange ganger kostprisen.

– Eh, ja vel ...?

– EUs langsiktige plan er å bygge et integrert strømmarked uten hindringer, slik at det på sikt blir like priser over alt.

– Jeg skjønner ikke helt, Billy Strøm – skal vi ha billig eller dyr strøm?

– Ja.

– ?

– Vi skal ha billig strøm som en konkurransefordel, dyr strøm for at vi skal lære oss å spare, billigere enn EU for å få konkurransefordel, og på sikt like priser som EU har, fordi vi er med i et felles marked.

– Nå må du nesten utdype ...

– Først hadde vi billig strøm, men slik ville jo ikke kraftprodusentene ha det. Derfor koblet vi oss til et dyrt marked for å selge vannkraften til høye priser. Dermed fikk vi høye strømpriser, som var planen, og derfor må vi ødelegge naturen med masse ny vindkraft, som egentlig ikke er lønnsom, men blir det på grunn av den dyre strømmen. Så må vi få enda mer overskudd for å få tilbake den billige strømmen vi hadde før vi bestemte oss for å få dyr strøm. For å bruke overskuddet inviterer vi inn batterifabrikker og datasentre med TikTok og annen kraftslukende industri som vil etablere seg i Norge fordi vi har billig strøm. Eller var det dyr? Logikken er kanskje ikke krystallklar for vanlige folk, men for oss i Kongelig Norsk Elektrisitet gir det mening.

– Nettopp! Så det du sier er at vi ikke har en strømkrise, men at vi skal lage en ved å bruke masse strøm. Men hvis vi har dyr strøm, vil ikke norsk industri utkonkurreres fordi vi mister konkurransefordelen?

– Det kan se sånn ut, ja. Og det gjelder store deler av Europa, som ser ut til å avindustrialiseres. Men det ser jo positivt ut for klimaregnskapet hvis industrien flyttes til Kina og USA!

– Men for kloden blir vel utslippene de samme?

– Ja, det har du sannelig rett i. Egentlig vil de gå opp, hvis man produserer ved bruk av kull i stedet for norsk vannkraft.

– Det er jo ikke bra?

– Kanskje ikke. Men du må ikke glemme hvor mye norsk strøm betyr for EU. Vi er et grønt batteri Vi tilbyr 10–15 TWh av deres samlede behov på 3000 TWh, som jo blir enda større i takt med elektrifiseringen. Flere promille av EUs strømbehov!

– Jaha.

– Se det i sammenheng med olje og gass, hvor vi eksporterer 2000 TWh, da skjønner man hvor mye 10–15 TWh er! Store mengder strøm som virkelig monner.

– Og det med forsyningssikkerhet?

– Norge har, som sagt, jevnlig overskudd, og vi har hatt en fornuftig utveksling med nabolandene siden sekstitallet. Det sier seg selv at vi måtte koble oss tett til store nasjoner med lite og ustabil strøm for å få forsyningssikkerhet.

– Men landene i Nord-Europa har jo ofte samme værsystem, det vil si at hvis det er kaldt og vindstille, står vindturbinene stille, og hele Nord-Europa mangler strøm samtidig? Denne mangelen på effekt er et scenario NVE har advart mot.

– Ja, det har du rett i. Derfor må vi bygge enda mer vindkraft!

– Men det blir vel bare mer av det som ikke virker? Hvis det ikke blåser, så hjelper det ikke om man har ti tusen vindturbiner?

– Ja, når du sier det på den måten.

– Hvorfor ikke stabil kjernekraft?

– Nei, det tar så lang tid, hele 10–15 år. Det er mye bedre å satse på havvind, da får vi ustabil og dyr kraft på bare 8–10 år.

– Hva med strømprisene som svinger så voldsomt?

– Ja, det er genialt. Prisene er stort sett høye når folk trenger strøm og lave når folk ikke trenger strøm. Forbrukerne må lære seg å fordele strømforbruket. De må følge med.

– Men det er kanskje ikke så lett?

– Nei, vi har ikke lenger strømmålere i huset, slik at folk faktisk kan følge med. Myndighetene vurderer å gjøre det samme med bilene – fjerne speedometrene, slik at folk kan følge fartsgrensene.

– Det gir jo mening. Takk for et – eh – klargjørende intervju!

– Det var da så lite.

• Jørg Arne Jørgensens gjestekommentarer
• Andre gjestekommentarer