Stortingspolitiker med pikant triks

– Den blir absolutt en favoritt!, sier Klinge om den persisk-inspirerte gjenstanden hun holder på bildet.

Torsdag publiserte politikeren et innlegg på Facebook, om at hun av partikollega Gro-Anita Mykjåland hadde fått seg ny musematte, fra Bahrain.

Litt spesielt å skrive sak om, tenker du kanskje? Ja, men musematten har også et litt spesielt bruksområde!

– Brøt ut i latter!

For der hvor de fleste som bruker musematte trolig bruker den under en PC-mus, sitter Klinge på den. 

– På Stortinget har jeg slitt med at skinnstolene er for glatte. Jeg bare sklir av og får vondt i ryggen, forteller politikeren. 

Én dag fikk hun en idé, omtrent slik dukket den opp og materialiserte seg.

Vi skal flere år tilbake i tid, til Klinges hjemkommune Surnadal og butikksenteret der. I forbindelse med årets TV-auksjon, utspilte følgende seg:

– Auksjonarius var en politimann, som ropte opp gjenstandene. En kvinne var til hjelp og gjentok alt han sa høyt slik at alle skulle høre, forteller Klinge og fortsetter:

– Så kom vi til en av gjenstandene. Dette var veldig tidlig i PC-alderen. Politimannen tar opp en musematte, og så roper han naturligvis musematte. Da ble hun dama i stuss, og brøt ut: Nei, nå tuller han, han sier musematte, men jeg ville heller kalle det for et sitteunderlag, jeg. Da brøt det ut i latter!

– Så for to år siden gikk det plutselig opp for meg. Jeg koblet den historien fra Surnadal, med den musematten jeg hadde på kontoret. Det var slik jeg testet det ut for første gang.

– Litt vulgær 

Torsdagens musematte-innlegg på Facebook er langt fra det første Klinge har delt. 

Med jevne mellomrom har hun tatt til nettopp det sosiale mediet for å promotere løsningen. Eller som hun selv skriver på Facebook:

– Jeg har reklamert for bruken av musematte som sitteunderlag for oss kvinnfolk, siden vi tross alt har nettopp mus.

Tilbakemeldingene på både bruken og formidlingen av musematte, har vært positiv forteller Sp-politikeren, og hun er bevisst på hva hun legger ut. 

– For det første synes jeg som politiker at det må være lov å bruke humor og også være litt vulgær når det passer slik. Delen av befolkningen som liker å være humoristiske må også være representert i politikken. Det er en av grunnholdningene mine, sammen med at det er viktig å fortsette å være seg selv også om man er politiker på heltid.