Stoltenberg får konflikt om Norges Bank og innsyn i fanget

2 hours ago 1

Kortversjonen

Julie Brodtkorp advarer mot Finansdepartementets forslag om økt hemmelighold av Norges Bank og Oljefondet.
Presseorganisasjoner frykter at endringene vil svekke tilliten og hindre undersøkende journalistikk.
De nye reglene vil redusere åpenhet og innsyn om saker under behandling.

I november sendte Finansdepartementet ut flere forslag med endringer i sentralbankloven på høring.

Nå advares det mot at forslagene kan hindre innbyggere, pressen og Stortinget fra å få oppdatert informasjon om kontrollen med Norges Bank og Oljefondet.

– Finansdepartementet vil nå, ved endringer i sentralbankloven, legge hindringer i veien for Stortingets og offentlighetens innsyn i hva representantskapet behandler av saker, sier leder Julie Brodtkorb til VG.

Brodtkorb leder i dag 15 personer i Representantskapet for Norges Bank, som er nedsatt av Stortinget for å føre tilsyn på vegne av de folkevalgte. I dag offentliggjør de møteprotokoller, gjennomgang av tilsyn og sin årlige rapport til Stortinget på Norges Banks hjemmeside.

Forslagene vil gi også gi Etikkrådet, som kontrollerer investeringene fra Statens pensjonsfond utland, ofte kalt Oljefondet, mulighet til å unnta flere dokumenter fra offentlighet.

– Regjeringens foreslåtte endringer reiser alvorlige spørsmål om fremtidig åpenhet i Norges Bank og Etikkrådet. Det kan undergrave allmennhetens tillit til institusjonene og pressens mulighet til å drive undersøkende journalistikk om dem, sier jurist Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag til VG.

Jurist Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Frykter misforståelser og spekulasjon

Finansdepartementet foreslår at dokumenter om representantskapets tilsyn med Norges Bank skal holdes hemmelig underveis i arbeidet og frem til rapporten er lagt frem for Stortinget.

I høringssvaret tas det kraftig til motmæle:

«Representantskapet merker seg at konsekvensen av Finansdepartements forslag er mindre offentlighet. Den foreslåtte lovendringen vil innebære at mer av arbeidet i og for Norges Bank gjøres lukket. (...) Det vil være uheldig dersom det etableres en «beskyttelse» mot offentlig innsyn. Manglende offentlighet kan føre til misforståelser og spekulasjoner som kan unngås ved at representantskapet fra sak til sak vurderer meroffentlighet.»

Tangen-saken

Finansdepartementet begrunner flere forslag med den kontroversielle ansettelsen av Nicolai Tangen som ny leder i Oljefondet i 2020.

Da Tangen fikk tilbud om jobben av Norges Bank skulle han fortatt være storeier i hedgefondet AKO Capital som var tungt investert i samme aksjer som Oljefondet. Han ville kunne følge investeringene av egne verdier samtidig som han ledet Oljefondet. Interessekonflikten utløse protester fra flere hold.

Etter flere avsløringer i blant annet VG, tilsyn fra representantskapet og krav fra Stortingets finanskomité avviklet Tangen eierskap sitt i hedgefondet. Hans private milliardformue ble omgjort til bankinnskudd for å unngå interessekonflikter.

Underveis ble det gitt innsyn i korrespondansen om saken mellom representantskapet og Norges Banks hovedstyre.

«Å ikke offentliggjøre korrespondansen ble ansett å kunne svekke tilliten til Norges Bank», skriver representantskapet i sitt høringssvar.

Med Finansdepartementets forslag kan det bli slutt på slik åpenhet i fremtiden.

– Vi mener det vil svekke representantskapets uavhengige tilsynsrolle om man ikke selv får gjøre en selvstendig vurdering av behovet for meroffentlighet, sier Brodtkorb.

– Det må være opp til Norges Bank eller representantskapet å vurdere om det er behov for utsatt offentlighet eller om man i enkelte tilfeller velger offentliggjøring.

– Det er også spesielt at Finansdepartementet i høringen henviser til en enkelt konkret sak for å gjøre om på sentralbankloven. Både Norges Bank og representantskapet mente at det skulle praktiseres meroffentlighet i saken om ansettelse av ny daglig leder NBIM fordi den var av stor offentlig interesse. Saken endte som kjent med at et enstemmig storting satt noen krav til Tangens ansettelsesavtale, og som har ført til at ingen siden har hatt spørsmål om Tangens habilitet, sier Brodtkorb.

«Omfattende hemmelighold»

Også Redaktørforeningen, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund er negative i sitt felles høringssvar.

«Høringsnotatet gir grunn til bekymring og representerer en uheldig utvikling ved å legge til rette for økt hemmelighold», skriver organisasjonene.

Leder i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø.

Foto: Lise Åserud / NTB

Et av argumentene fra departementet mot innsynet som følger av dagens offentlighetslov er at det går med arbeidstid.

«Både forslaget til utsatt offentlighet og innsnevring av dokumentinnsyn, bygger på argumentet om at de nye reglene vil redusere Norges Banks og Etikkrådets arbeidsbyrde. Selv om åpenhet kan være ressurskrevende, er dette ikke et holdbart argument mot innsyn.»

Dette er Offentlighetsloven

Offentlighetsloven skal sikre at allmennheten kan følge med på hvordan skattepengene brukes, og hvordan makten forvaltes av embetsverket og regjeringen.
Virksomheter som er omfattet av loven har gjerne en postjournal der alle kan se inn- og utgående brev og e-poster.
Dokumenter knyttet til saksbehandling er blant de som ligger i postjournalen, som er et viktig verktøy for journalister.
Hvis du ber om innsyn i et dokument, slår offentlighetsloven fast at du skal få svar «uten ugrunnet opphold». Det betyr at det skal avgjøres så raskt som praktisk mulig, noe Sivilombudet i flere uttalelser har lagt til grunn at vil være samme dag, eller senest innen 1–3 virkedager

Kunne rammet sms-spørsmål

Brodtkorb sier til VG at forslagene fra departementet vil kunne får store konsekvenser for dem som vil følge det løpende arbeidet representantskapet gjør.

Etter en lang dragkamp fikk nylig fikk finansavisen E24 innsyn i sms-er sendt mellom Tesla-eier Elon Musk og Oljefondets leder Nicolai Tangen.

I representantskapets offentlige møteprotokoll fra november, før innsynet i sms-ene ble gitt, kunne man lese at sentralbanksjef Ida Wolden Bache fikk beskjed om å «ha høy bevissthet» rundt inntrykket som kunne skapes av Tangens tekstmeldinger med Musk.

Representantskapet advarte mot omdømmeproblemer og hadde bedt sentralbanksjefen forklare seg.

Brodtkorb tviler på at denne informasjonen ville vært tilgjengelig for allmennheten og pressen med det foreslåtte regelverket fra Finansdepartementet.

– Protokollene er ikke spesifikt nevnt i lovforslaget. Derimot står det at saker som ikke er ferdig behandlet må unntas offentlig innsyn. Jeg regner med det ville bety at innhold som omtaler spesifikke saker som ikke er ferdig behandlet i representantskapet ikke kan omtales slik de i dag gjør i våre protokoller. Med andre ord ville protokollene bestått av overskrifter og vedtak, og omtalen av det du henviser til ville ikke stått der, sier Brodtkorb.

Til informasjon: Journalisten av denne artikkelen er medlem i fagforeningen Norsk Journalistlag.

Read Entire Article