Steve Witkoff møter Putin i Moskva: – Først nå kan vi snakke om noe som ligner på forhandlinger

Tross flere runder med samtaler om USAs fredsplan for Ukraina er det først nå noe skjer som ligner forhandlinger, ifølge forsker.

Russlands president Vladimir Putin skal tirsdag møte USAs spesialutsending Steve Witkoff i Moskva. Foto: Alexander Nemenov / Pool / AP / NTB

Tirsdag skal den amerikanske utsendingen Steve Witkoff møte Russlands president Vladimir Putin i Moskva.

Et hovedtema antas å bli Ukraina-planen til USAs president Donald Trump. Den ble først lekket til mediene, deretter kritisert av europeiske land og så endret etter samtaler med Ukraina.

Det som så langt har skjedd, har vært en koordinering der vestlige land og Ukraina har forsøkt å bli enige, ifølge forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Først nå kan vi snakke om noe som ligner på forhandlinger, sier han til NTB.

– Blir spennende å se

Friis viser til medieavsløringer om at USAs opprinnelige plan delvis var basert på et russisk forslag. Sånn sett kan det tolkes som et russisk innspill.

Men bortsett fra det er det først nå amerikanerne får se hvordan Putin reagerer på fredsplanen.

– Det blir spennende å se hva som skjer i Moskva, sier Friis.

Tidligere eiendomsutvikler og nå amerikansk spesialutsending Steve Witkoff møtte i helgen ukrainske utsendinger i Florida. Tirsdag skal han ha samtaler med Russlands president Vladimir Putin. Foto: Terry Renna / AP / NTB

Han ser for seg at Witkoff vil komme tilbake med noen innspill fra Russland og at det så blir en ny runde.

Om Russland egentlig er villige til å forhandle og inngå kompromisser, er han svært skeptisk til. Helt siden Trump og Putin møttes i Alaska i august, er inntrykket hans at russerne bare har «jattet med».

– De mener de har tiden på sin side. Også fortsetter de krigen, og så blir det aldri noe av, sier Nupi-forskeren om fredsfremstøtene.

Rykker fremover

Også andre eksperter peker på at russerne føler de har tiden på sin side – eller reelt sett drar nytte av at tiden går.

Årsaken er utviklingen på slagmarken i Øst-Ukraina, der Russlands invasjonsstyrker rykker fremover. Fremrykkingen går sakte, men raskere enn før, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Tiden taler ikke til Ukrainas fordel, gitt at Russland rett og slett er større og har tilgang på mer militærmakt og er villige til å ta enorme tap, sier direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) til NTB.

– Og det er alltid en ulempe i en forhandling, legger han til.

– Tiden taler ikke til Ukrainas fordel, mener direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Bildet ble tatt under Arendalsuka i 2023. Foto: Heiko Junge / NTB

Etterlyser press

Tatiana Stanovaya ved tankesmia Carnegie Russia and Eurasia Center tror Putin nå føler seg trygg på at situasjonen på slagmarken er i hans favør.

– Han er overbevist om at han kan vente inntil Kyiv til slutt aksepterer at de ikke kan vinne og må forhandle på Russlands velkjente premisser, skriver hun på meldingstjenesten X.

Ifølge Friis er det lite sannsynlig at det kommer noe håndfast ut av de pågående rundene med samtaler. Han er spent på om Trump først vil miste tålmodigheten med Russland eller Ukraina.

Så langt har Trump omtrent ikke lagt press på Russland, ifølge Nupi-forskeren. Han mener dét må til for å få Russland til å inngå kompromisser.

– Hvis Trump-administrasjonen klarer å konkludere med at de må legge press på Putin, da kan det skje ting, sier Friis.

En ukrainsk soldat i den krigsherjede byen Kostjantynivka, ved fronten i fylket Donetsk i Øst-Ukraina. Foto: Oleg Petrasjuk / Ukrainas væpnede styrker / AP / NTB

– Kan gå veldig fort

Ett mulig grep kunne vært å varsle store våpenleveranser til Ukraina, ifølge Friis. Han minner om hvordan Trump presset Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å få på plass en våpenhvile på Gazastripen.

Om ikke støtten til Ukraina trappes opp, tror han det ligger an til russisk militær seier på slagmarken.

– Det betyr russisk militær fremgang, eller til og med et gjennombrudd. Da kan det gå veldig fort.

Han ser ikke for seg at Russlands styrker tar kontroll over hele Ukraina, men at de erobrer nye landområder.

Iver B. Neumann er bekymret for at Ukraina på sikt må godta en løsning der landet gir fra seg mye suverenitet. I USAs opprinnelige fredsforslag var det punkter om at Ukraina må begrense sine militære styrker, aldri bli med i Nato og ikke ha utenlandske styrker på sitt territorium.

– Da vil Ukraina bli ekstremt sårbart for videre russisk militær aggresjon, sier Neumann.