Statlige millioner går til direktørens far

Loga sámegillii.

Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) har de siste årene gått fra å være et lite ressurssenter i Kautokeino, til å bli en sentral og global maktspiller i filmbransjen.

De har bidratt til store samiske filmsatsinger som den Amanda-vinnende kinofilmen «Ellos eatnu – La elva leve» og den Emmy-nominerte serien «Oro Jaska».

I tillegg samarbeider instituttet i dag med gigantaktører som Netflix og Disney.

I takt med den internasjonale suksessen har også de offentlige overføringene skutt i været.

Mens instituttet fikk tildelt 5 millioner kroner over statsbudsjettet i 2018, har bevilgningen fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) økt til 23 millioner kroner for 2026.

Men parallelt med millionveksten over statsbudsjettet, har store offentlige summer gått til direktørens far.

Nå kalles instituttet med direktør Anne Lajla Utsi inn på teppet av Kulturdepartementet.

Avtale med faren

ISFI og det tilhørende lydstudioet Duottar Studio har leid lokaler siden 2010 av Filbmagoahti AS.

Selskapet eies 100 prosent av direktørens far, Nils Thomas Utsi.

NRKs gjennomgang viser at filminstituttet og lydstudioet Duottar Studio siden 2020 har betalt nær 4 millioner kroner i husleie og kjøp av tjenester til farens selskap.

Viktige inntekter

Disse faste leieinntektene fra filminstituttet har vært svært viktige for farens selskap, Filbmagoahti AS.

Regnskapene viser at selskapet i mange år har slitt økonomisk. I over ti år gikk det i minus.

For at selskapet skulle klare seg, har faren lånt over en million kroner fra egen lomme til selskapet.

Uten leieinntektene fra det offentlige filminstituttet, ville farens selskap hatt minimale inntekter.

Hvor mye statlige penger farens selskap fikk mellom 2010 og 2019, er ukjent.

NRK har bedt om innsyn, men papirene eksisterer ikke lenger.

Direktøren opplyser at deres eksterne regnskapsfører ikke kan fremskaffe tall lenger enn seks år tilbake i tid.

– Vi har krav om å oppbevare regnskapstall i fem år, forklarer direktør Anne Lajla Utsi.

– Har vært åpen internt

Allerede i 2012 ble denne nære familiære relasjonen problematisert i Altaposten.

Med årene har leieforholdet bare fortsatt og vokst.

Da instituttet skulle bygge opp lydstudioet Duottar Studio i 2020 og 2021, valgte styret å utvide leieavtalen i farens lokaler.

I regnskapene kommer det frem at instituttet fikk 3,1 millioner kroner i offentlige tilskudd for å bygge selve lydstudioet.

Det oppgraderte lydstudioet gjorde også at leieprisen økte.

Direktøren forklarer i en e-post at hun har meldt seg inhabil og trådt til side hver gang avtalene har ligget på bordet.

– På grunn av det nære familieforholdet mellom direktøren i ISFI og daglig leder i Filbmagoahti AS, har det vært særlig viktig for ISFI å sikre full åpenhet og god dialog med både styret og eierne gjennom hele prosessen, skriver Anne Lajla Utsi i en e-post.

I et skriftlig svar til NRK før publisering, understreker direktøren at de kjenner seg ikke igjen i kritikken:

– De siste 15 årene har vi levert og fått godkjent av styret årsrapporter, årsregnskaper med revisjonsrapporter uten merknader, samt tilskuddsrapporter, og disse er også godkjent årlig av våre statlige finansiører.

Selv om direktøren trådte til side på grunn av inhabilitet, er det Anne Lajla Utsi som i en e-post til NRK formidler ISFIs forsvar av leieprisen.

– Konklusjonen var at leien ligger innenfor et normalt markedsnivå, skriver Utsi på vegne av instituttet.

Hvem er hvem i saken?

Styret sjekket ikke økonomien

Styreleder Tor Sara i ISFI ønsker ikke å stille til et intervju med NRK, men svarer på våre spørsmål via e-post.

Han sier at de forsøkte å finne andre lokaler før de utvidet leieavtalen, og ba eiendomsmeglere om å lete, men fant ingen egnet løsning i den lille bygda Kautokeino.

– Vi mottok så et tilbud fra Filbmagoahti AS som styret aksepterte og vurderte var til markedspris, skriver Sara.

– Hvordan gikk dere frem for å fastslå hva som var riktig pris, når det var så få alternativer å sammenligne med?

– Styret sammenlignet prisen fra Filbmagoahti AS med andre utleiepriser som vi kjente til i Kautokeino. Jeg ønsker ikke å oppgi hvilke dette var.

Men styrelederen innrømmer samtidig at de aldri undersøkte økonomien til farens utleieselskap.

– Vi var dermed ikke klar over situasjonen i Filbmagoahti AS, skriver Sara.

Godkjente regninger fra faren

I tillegg til den faste husleien, har filminstituttet kjøpt ekstratjenester av farens selskap for over 80.000 kroner.

Eksempler på tjenester de har betalt for er forprosjektering, utvikling av samisk filmprotokoll og innleie av språkkonsulentvikar.

For to av de største regningene, som gjaldt forprosjektering av Duottar studio og ekstra septiktømming, meldte direktøren seg inhabil. Disse ble godkjent av styreleder Tor Sara.

Men de øvrige regningene fra faren ble godkjent av Anne Lajla Utsi selv, eller av hennes underordnede.

Direktøren bekrefter at hun personlig godkjente og betalte ut to av disse regningene.

Nå erkjenner direktøren at dette var en feil.

– Når det gjelder de to fakturaene på totalt kr 31 950 utbetalt til Filbmagoahti i 2020, så skulle disse vært sendt skriftlig til styreleder for godkjenning, skriver Utsi i en e-post til NRK.

Hun forklarer at de på dette tidspunktet manglet en egen økonomiansvarlig, og at hun derfor var den eneste i administrasjonen som hadde formell myndighet til å godkjenne regninger.

Styrelederen: – Ikke orientert

At direktøren godkjente betalinger til farens selskap, er imidlertid nytt for styrelederen hennes.

– Styret var ikke orientert om at direktøren godkjente disse fakturaene, bekrefter Sara.

Han forklarer at filminstituttet har vokst i en voldsom fart, mens administrasjonen inntil nylig kun har bestått av to personer.

Styrelederen understreker at de siden 2022 har jobbet med å få på plass et bedre kontrollsystem som sørger for at ISFI følger loven.

– Eksemplene viser behovet for fortsatt arbeid rundt dette, erkjenner Sara.

Ekspert: – Uheldig rolleblanding

NRK har forelagt opplysningene om filminstituttets leie- og fakturapraksis for generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge.

Slettemark understreker at det ikke er hennes intensjon å rette urimelig kritikk mot filminstituttet, og roser arbeidet de har lagt ned de siste årene.

– Det er enormt imponerende hva de har fått til. De har fått samisk film på kartet. Det krever selvfølgelig ildsjeler, og man skal ha forståelse for at det er små forhold og at ildsjeler må til, sier Slettemark.

Generalsekretæren er likevel krystallklar på at tette familiebånd og offentlige millioner stiller strenge krav til ryddighet.

– Når det er sagt, så må man være nøye med prosessene og avtalene. Dette er en uheldig rolleblanding. En slik nær familiær relasjon krever skjerpet aktsomhet av styret, men også av eier. Dette handler om en virksomhet drevet med 100 prosent offentlige midler.

Slettemark mener det ikke er nok at direktøren formelt har meldt seg inhabil i leiesakene, og minner om hvorfor vi har disse reglene:

– Grunnen til at vi har habilitetsbestemmelser, er for å sikre en objektiv og upartisk saksbehandling og at beslutninger ikke er farget av egeninteresser og bekjentskaper, sier Slettemark.

Kalles inn på teppet

Det er Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) som bevilger de største summene til ISFI.

– Vi forutsetter at ISFI følger de lover og forskrifter som gjelder for selskapsformen, sier kommunikasjonssjef Simon Solholm Stjern til NRK.

NRK har spurt departementet om de var kjent med ekstrainnkjøpene, og at direktøren selv har godkjent fakturaer fra farens selskap.

– Nei. Vi har kalt ISFI inn til et møte med embetsverket i departementet, der de kan redegjøre for saken, sier kommunikasjonssjef Stjern.

Møtet med departementet blir denne uka.

ISFIs eiere, Kautokeino kommune og Sametinget, varsler også møte med instituttet:

Utleieren: – Egentlig burde leien vært høyere

NRK har også hatt kontrakt med Filbmagoahti AS og eieren av bygget, Nils Thomas Utsi.

Han avviser at leieforholdet og betalingene fra ISFI har vært noen gullgruve for dem.

– Jeg tror Filbmagoahti AS ville ha fortsatt å produsere samiske filmer eller ville tjent mye mer på turisme, om ikke ISFI var her, svarer utleieren på e-post.

Han mener tvert imot at instituttet har vært heldige som har fått leie lokalene billig.

– Det er svært kostbart å vedlikeholde et så stort hus og lokaler, så egentlig burde leien vært på et høyere nivå.

Utsi forklarer at han og kona tok opp store lån for å finansiere eiendommen i Buletjávri, men sier at dette var en nødvendig investering de gjorde for at ISFI i det hele tatt skulle få en arbeidsplass da de startet opp.

– Til syvende og sist var det bra for det samiske samfunnet og for våre etterkommere. I urfolkssammenheng er det ofte slik at det er privatpersoner og familier som må trå til for samfunnsutvikling.

På direkte spørsmål om hvilken betydning denne leiekontrakten har hatt for selskapets overlevelse, innrømmer han at leieinntektene har hatt mye å si.

– Vi stoppet egen filmproduksjon når ISFI kom på banen. Derfor er leieinntektene naturligvis også nesten den eneste inntekten vår. Det er ikke noe rart ved det.

Og angående de ekstra tjenestene instituttet har kjøpt av hans selskap, sier han dette:

– Hvis vi har kunnskap og evne, så hjelper vi selvsagt ISFI, særlig som huseier.

Vil ha mer ansvar

Samtidig som husleieavtalen i farens lokaler fortsetter, jobber filminstituttet for å få enda mer makt og penger.

I dag er det Norsk filminstitutt (NFI) som sitter med hovedansvaret for de største pottene til samisk film. Dette vil ISFI endre på.

I et notat til Kulturdepartementet krever de å bli likestilt med NFI.

– Vi er beredt til å overta det fulle ansvaret for finansiering av samisk film og TV-serier, skriver ISFI i notatet.

På tampen av 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede dette, og i statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen å gi ISFI dette overordnede ansvaret for samisk film.

Denne utviklingen vil bety at ISFI-administrasjonen trolig vil bli større i årene fremover.

Det kan også bety slutten på at de leier av direktørens far.

– Denne utviklingen har medført at vi er midt i gjennomføringen av et større strategiarbeid som mest sannsynlig vil medføre endringer og hvor også eventuelle nye behov rundt organisasjon, lokasjon mm vil komme opp igjen, skriver styreleder Sara.

Det overrasker huseier Nils Thomas Utsi.

– Jeg hadde ikke hørt fra ISFI at de vil flytte herfra. Derimot hører jeg ofte fra dem, deres gjester og kolleger hvor spesielt fint det er, skriver Utsi, som omtaler filmklyngen på eiendommen sin som «Buletwood».

Merknad: NRK har samarbeid med ISFI og Duottar Studio. Dette inkluderer blant annet NRKs dramaserier og dubbing av barneinnhold. Nyhetsredaksjonen i NRK gjør sine redaksjonelle og journalistiske vurderinger uavhengig av dette samarbeidet.