Staten sa nei til å skyte bjørn: – Det ble et blodbad

NB! NRK advarer om sterke bilder i saken.

– Hadde Miljødirektoratet gitt fellingstillatelsen ville ikke tapene blitt så store. Det ble et blodbad, sier Heidi Boine til NRK.

For reindriftsfamilien i Karasjok ble denne våren et mareritt.

Noen kilometer nord for bygda var en reinflokk med nyfødte kalver samlet i et inngjerdet område.

I slutten av mai fant reineierne flere kadaver; noen med merker etter rovdyr og andre uten synlige skader.

– Det økonomiske tapet er en ting, men det psykiske presset, utmattelsen og slitasjen kommer i tillegg, sier Boine.

Hun mener reindriftsnæringen utsettes for et statlig byråkrati som fører til unødige lidelser for dyr og mennesker.

Fem statlige etater var engasjert i hendelsen i Karasjok i vår:

• Miljødirektoratet
• Statens naturoppsyn
• Mattilsynet
• Statsforvalteren
• Landbruks- og matdepartementet

– Det hjalp oss veldig lite, men vi får ha troen på at det nytter å si ifra om rovdyrangrepene som preger vår hverdag, sier Heidi Boine.

– Ikke akutt

I området hadde reineierne observert tre bjørner. 27. mai ringte de Miljødirektoratet og ba om lov til å skyte disse.

Dagen etter fikk de muntlig avslag.

– Situasjonen ble ikke vurdert som en akutt pågående skadesituasjon, sier seniorrådgiver Kjell Vidar Seljevoll i Miljødirektoratet til NRK.

Han viser til at personell fra Statens naturoppsyn (SNO) var i området gjennom natten, og de så verken bjørn eller ferske spor.

Av ni kadaver som ble undersøkt av SNO, ble bare en dokumentert sikkert tatt av bjørn.

– Skadeomfanget på det tidspunktet ble vurdert som uavklart, sier Seljevoll.

Fikk ja til felling

Samtidig og i dagene etter at Miljødirektoratet sa nei til skadefelling, fant reineierne stadig flere drepte og døde reinkalver.

Mange nyfødte kalver hadde kommet bort fra mora fordi bjørnene hadde skapt så mye uro.

Noen ble funnet døde på grunn av dehydrering, viser undersøkelser foretatt av veterinær.

Ti rein ble dokumentert drept av bjørn.

På ny søkte reineierne lov til å skyte bjørnen.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark sa ja og begrunnet blant annet slik:

«På grunn av en sen vår har også kalvingen kommet litt sent i gang og kondisjonen på dyrene er også dårligere enn i normalår, som gjør skadepotensialet betydelig større. Bjørnene har beveget seg inn og ut av gjerdet og har i skadeperioden ikke vist tydelige tegn på å trekke seg unna.»

Etter 1. juni har Statsforvalteren myndighet til å avgjøre slike søknader.

Tillatelsen om å skyte en bjørn kom ni dager etter avslaget fra Miljødirektoratet.

–Var avslaget fra direktoratet en feilvurdering av situasjonen og skadepotensialet?

– Når Statsforvalteren ga tillatelse, hadde situasjonen utviklet seg. Skadebildet var klarere. Om vi hadde vurdert saken den dagen hadde vi nok kommet til samme svar som Statsforvalteren gjorde, svarer seniorrådgiver Kjell Vidar Seljevoll i Miljødirektoratet.

Brukte 548 timer – fant ingen bjørn

Et kommunalt jaktlag med sju jegere fra nabokommunen Tana kom til Karasjok 6. juni. De hadde sju dager på seg til å felle bjørnen.

Totalt brukte det offentlige laget 548 timeverk. Regningen som staten betaler, har en øvre ramme på 93.530 kroner.

– Så kan de ved kvitteringer få dekket direkte utgifter opp til 35.900 kroner, opplyser rovviltforvalter Rasmus Kristoffer Høyning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Men i løpet av dagene jaktlaget var i området, fikk de ikke muligheten til å skyte bjørnen.

Spor etter to bjørner og ferske skader på rein, kunne laget rapportere om til Statsforvalteren etter søk med hund og drone.

Mattilsynet bekymret

Mattilsynet ble første gang varslet om den akutte faren for bjørneangrep 4. juni.

Tilsynet fikk et nytt varsel 19. juni, og videresendte dette til Landbruks- og matdepartementet (LMD).

– Mattilsynet er svært bekymret for beitedyra i området denne beitesesongen, skrev seniorrådgiver Hege Sunne Jensen til LMD.

På spørsmål om bekymringen også ble sendt til Miljødirektoratet svarer fungerende seksjonssjef for produksjonsdyr nord, Andrine Solli dette:

– Vi har løpende dialog med miljø- og landbruksmyndighetene lokalt om status i saken.

Solli sier at Mattilsynet ikke er kjent med at direktoratet ga muntlig avslag til skadefelling.

Nina Brogeland Laache er seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet. Hun sier de generelt overvåker og kontrollerer velferden for dyr på beite.

– Overvåkningen gjelder særlig hvordan forekomsten av freda rovvilt påvirker velferden for beitedyra.

– I denne konkrete saken har vi hatt løpende dialog med reineierne, og de har satt i verk tiltak for å ta vare på dyrene. Vi har derfor ikke sett behovet for videre oppfølging, sier seksjonssjefen.

I varselet som Mattilsynet sendte til LMD, står det også at området hvor reinen ble drept er utenfor forvaltningsområdet for bjørn.

Akuttfare et annet sted

Bare en måned før rovdyrangrepene startet i Karasjok, var et annet reinbeitedistrikt i Finnmark i samme situasjon.

Må vente nesten to år på svar

Heidi Boine i Karasjok forteller at det ble funnet enda flere døde reinkalver i løpet av forsommeren.

– Dette er dyr som skulle vært slaktet til høsten, og gitt inntekter. Vi søker om rovdyrerstatning, men først i løpet av neste sommer eller høst, altså i 2026, får vi svar på om vi får noe som helst, sier hun til NRK.

Boine forteller at mange av utøverne som gjorde alt de kunne for å holde bjørnene unna, fortsatt er slitne.

– Det tar på å finne nyfødte reinkalver som enten er ihjelrevet eller døde av utmattelse, sier hun.