Stadig flere rammes av sykdommen – ingen vet hvorfor

– De ferske tallene analyseres i disse dager, sier Torild Skrivarhaug. 

Hun leder Barnediabetesregisteret, som følger opp barn og ungdom med diabetes. Mer enn 95 prosent av barna har diabetes type 1. 

På 1970-tallet fikk rundt 150 barn denne diagnosen årlig. I fjor økte det til rundt 440 barn. 

– Selv om det svinger litt fra år til år, er trenden alltid økende, sier overlegen.

Hvorfor stadig flere får sykdommen, er uvisst. 

– Det er fortsatt ikke to streker under svaret. Hadde vi visst akkurat hva som er årsaken, hadde vi trolig kunnet gjøre noe for å forhindre det, sier Skrivarhaug. 

– Svært alvorlig 

Å få diabetes type 1 er omveltende – både for den som rammes og alle rundt. 

– Jeg tror mange ikke har begrep om hva det betyr. Barna ser friske ut, men de lever med en svært alvorlig, kronisk sykdom, sier Skrivarhaug. 

RAMMER BARN: Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom som ofte oppstår i ung alder. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Diabetes type 1 fører til at kroppen slutter å produsere det livsviktige hormonet insulin. 

Alle som får diagnosen trenger kontinuerlig tilførsel av insulin for å holde blodsukkeret stabilt. Uten riktig behandling er sykdommen dødelig. 

– Behandling skjer 24 timer i døgnet, sju dager i uken, hele året. Det påvirker også veldig mange av tingene vi tar for gitt, som trening, overnattingsbesøk og middager. Alt må planlegges nøye, og alle rundt må ha kunnskap om sykdommen.

Selv om det forskes for fullt på sykdommen, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål, forteller Skrivarhaug. 

– Så lenge vi ikke vet årsaken til økningen, må vi leve med at mange barn og voksne får denne veldig alvorlige og krevende sykdommen. Det er konsekvensen. 

Flere hypoteser 

Forskning viser at de fleste som utvikler diabetes type 1 har en spesiell sammensetning av gener, forklarer Skrivarhaug. 

HJELPEMIDDEL: Mennesker med diabetes type 1 er helt avhengig av kunstig insulin. Mange bruker en insulinpumpe for å holde blodsukkeret mer stabilt. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Det er en genetisk sårbarhet. Men i den store gruppen som har denne sårbarheten, er det bare en liten andel som får diagnosen, så det er et eller annet som trigger diabetes, sier hun. 

Én hypotese er at banale virus, som for eksempel enterovirus, kan utløse sykdommen. 

Året 2022 ble et toppår. Da fikk 512 norske barn diagnosen, ifølge Barnediabetesregisteret. 

– Selv om det forskes mye rundt i verden, har man ikke klart å konkludere med at det er virusene som trigger diabetes. Man har ikke gått bort fra teorien, men man har heller ikke klart å bevise det, sier hun.

OVERLEGE: Torild Skrivarhaug er overlege og professor ved Oslo universitetssykehus. Hun leder også Barnediabetesregisteret. Foto: Moment Studio/Privat

Norge i verdenstoppen

Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomsten av diabetes type 1, men økningen ses også globalt. 

– Økningen gjelder ikke bare diabetes type 1, men også andre autoimmune sykdommer. 

Skrivarhaug tror forklaringen kan være sammensatt. 

– Det kan skyldes forurensning, endringer i matvaner, hva kosten inneholder, og til og med stress. Det er masse teorier, men vi vet rett og slett ikke, sier hun.

MANGE TUSEN: I Norge er det i overkant av 30.000 personer som lever med diabetes type 1. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Lars Krogvold jobber som overlege ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus. Også han forsker på diabetes type 1. 

– Det er et paradoks. Når du kommer inn med diabetes type 1, så sier vi at vi har en medisin til deg, men du kan ikke få en medisin som gjør deg frisk. Forhåpentligvis blir det en endring på det.

Et vendepunkt 

Krogvold viser til at det har vært gjennomført mange store studier for å finne svaret på hva som trigger sykdommen. Håpet har vært å finne en kurerende behandling og forebygge at flere rammes. 

– På 2000-tallet ble det gjennomført flere store studier, men det ga ikke resultater. Deretter fulgte mange år der det skjedde veldig lite. 

Vendepunktet kom i 2019. For første gang kunne et legemiddel forsinke utviklingen av sykdommen med opptil tre år, ifølge en studie. 

Legemiddelet teplizumab har fått godkjenningsfritak i Norge, som betyr at det kan gis til pasienter som er i tidlig stadium av diabetes type 1. 

Behandling er imidlertid kostbar, kan gi bivirkninger og fagmiljøene etterlyser mer forskning, ifølge Diabetesforbundet.

– At man trolig har funnet en måte å forsinke sykdommen på, har likevel gitt et helt nytt engasjement innen diabetesforskning. Kanskje er dette det første av en lang rekke medikamenter. Nå skjer det mye spennende, sier Krogvold.

Vaksine?

Parallelt forskes det også i to andre spor: for å utvikle en vaksine og stamcellebehandling.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som fører til at kroppen ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. 

– Siden sykdommen angriper cellene som produserer insulin, er målet å dempe dette angrepet, eller hindre at ødeleggelsen i det hele tatt starter.

Det forskes mye på antiviral behandling, spesielt med enterovirus, ifølge Krogvold. 

– Noen mener enterovirus eller andre virus trigger diabetes. Derfor ønsker man å undersøke om man kan gi virusbehandling tidligere, eller kanskje til og med vaksinere mot viruset. 

OVERLEGE: Lars Krogvold og kollegene hans har også forsket på enterovirus. Foto: Erik M. Sundt

For pasienter som allerede har fått diabetes type 1, er håpet spesielt knyttet til stamcelleterapi. Det innebærer å hente ut stamceller, som ofte kalles kroppens byggesteiner, og omgjøre disse til celler som produserer insulin, som kan settes tilbake i kroppen.

– Dette har vi snakket om i alle år, men forskning tar veldig lang tid. 

Spår store endringer 

Krogvold tror det vil ta mer enn ti år før det skjer et paradigmeskifte knyttet til hvordan vi behandler pasienter med diabetes type 1.

Han er likevel håpefull. 

– Barn og unge som får diagnosen i dag, vil trolig oppleve store endringer og kanskje også kunne slutte med insulin en gang i løpet av livet. 

I påvente av et større gjennombrudd understreker både Skrivarhaug og Krogvold at det er gjort store fremskritt knyttet til eksisterende behandling. 

Det har kommet mer avansert utstyr som gir pasientene bedre regulering av blodsukkeret, som betydelig reduserer risikoen for insulinsjokk, syreforgiftning og senskader. 

Begge understreker viktigheten av å vie feltet nok ressurser. 

– Dette er en veldig krevende sykdom. Derfor må det være nok ressurser til behandling av disse barna og deres familier, sier Skrivarhaug.