Spørsmålet om folkemord på palestinerne er rettslig sett mer komplisert enn førsteinntrykket tilsier

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Foto: Maya Alleruzzo, Reuters/NTB

Spørsmålet om folkemord på palestinerne er alvorlig og rettslig sett mer komplisert enn førsteinntrykket tilsier.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Line Khateeb, Pål Nygård, Hanna Sælensminde Bolstad, Christina Mediaas og Ingrid Haug uttrykker i et innlegg i Aftenposten 11. desember misnøye med vår kronikk om Midtøsten og folkeretten 29. oktober, med etterfølgende debattinnlegg.

14. desember følger Terje Einarsen, Mads Harlem og Bjørn Winquist opp med en noe annen vinkling.

Vi gjentar at hensikten var å gjøre rede for rettsreglene, ikke å ta standpunkt til hvem som hadde brutt hvilke regler.

I etterkant av den opprinnelige kronikken i oktober er det kommet flere rapporter som bidrar til å gi et mer fullstendig bilde av fakta.

Et internasjonalt dommerpanel har også tatt stilling til hvilke regler som gjelder for stridighetene i Gaza, noe som gir betydelig mer klarhet i det rettslige bildet.

Den opprinnelige kronikken ville derfor vært skrevet annerledes om den kom i dag.

Camilla G. Cooper, Arne Willy Dahl og Cecilie Hellestveit (bildet) svarer om folkeretten. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

To grupper

Reglene i krigens folkerett kan deles i to grupper.

Den ene er den såkalte Genève-tradisjonen, som gjelder behandling av personer som man har kontroll på, typisk krigsfanger.

Den andre gruppen kalles Haag-tradisjonen. Den dreier seg om hvordan krigen utkjempes på slagmarken.

Mishandling av fanger, gisseltaging, voldtekt og forsettlig drap på ikke-stridende hører til i den første gruppen. Slike handlinger finnes det ingen unnskyldning for og er relativt lette å bevise. Indikasjoner på slike handlinger fra israelske soldaters side må etterforskes, og primæransvaret ligger på Israelsk militær påtalemyndighet. Innlegget til Einarsen med flere synes i hovedsak å fokusere på denne typen folkerettsbrudd.

Nygård med flere har hovedvekt på reglene for hvordan krigen utkjempes, og det har også vært vårt hovedfokus.

Det er langt vanskeligere å trekke sikre konklusjoner om Haag-reglene ut fra effektene av kamphandlinger eller bruddstykker av hendelsesforløp. Vårt poeng har vært at det her er nødvendig med et mer fullstendig bilde for å kunne konkludere om folkeretten er brutt.

Vi konstaterer at det ikke synes å være uenighet om jussen. Nygård med flere hevder riktig nok at vi ikke står overfor to krigførende parter, men en okkupantstat og et okkupert land. Men dette har ikke noe med jussen å gjøre i denne sammenhengen. Det juridiske spørsmålet er om kamphandlingene reguleres av reglene for væpnet konflikt, og hvilke regler som gjelder. Overveielser om hvorvidt Gaza kan regnes som okkupert eller ikke, hjelper oss derfor ikke på spørsmål knyttet til krigføringsreglene.

En domstolsavgjørelse er nødvendig

Det vises til flere instanser som mener å kunne dokumentere folkerettsbrudd på disse reglene fra Israels side, særlig de siste ukene. Som vi har påpekt, er det nettopp mer informasjon som er viktig, og de ulike rapportene vil bidra i en etterforskning og senere rettsoppgjør.

Spørsmålet om folkemord på palestinerne er alvorlig og rettslig sett mer komplisert enn førsteinntrykket tilsier.

Det rettslige konseptet er mye snevrere enn den mer generelle forståelsen av hva folkemord innebærer, og det er i dag ikke tilstrekkelig folkerettslig klart hva som skal til for å konkludere med statsansvar for folkemord under Folkemordkonvensjonen. I slike tilfeller er domstolsavgjørelse nødvendig, og det var vårt poeng. Samtidig ser vi, i likhet med de fleste andre, veldig alvorlig på det som skjer.

En annen debatt

Einarsen med flere viser til at Den internasjonale domstolen (ICJ) i en rådgivende uttalelse den 19. juli har konkludert med at Israel som okkupasjonsmakt har begått og begår en rekke alvorlige brudd på folkeretten. Uttalelsen gjelder ikke krigshandlingene etter 7. oktober 2023 (punkt 81 i uttalelsen), men fokuserer på Israels politikk som okkupasjonsmakt. Dette er en annen debatt, hvor det er gode utsikter til at vi ville kunne bli enige, men som vi altså ikke uttalte oss om.

Den opprinnelige kronikken og vårt svarinnlegg 29. november hadde aldri til å hensikt å være en uttømmende rettslig gjennomgang av konflikten, slik de noe misvisende titlene hentyder. Poenget var heller at folkerettslige vurderinger knyttet til krigføringsreglene, slik som vurdering av proporsjonalitet under reglene for krigføringen, er vanskelig å foreta uten mer fullstendig informasjon.